Oppblomstring av jødehat og pogromer har gjennom historien svært ofte vært knyttet til et akutt behov hos makthavere for å lede folks oppmerksomhet bort fra eget vanstyre, feil og mangler.  Vi tror den sammenhengen er like mye til stede i dag som den var århundrer tilbake.  I dag rettes pogromene verbalt mot det jødiske folks nasjonalstat, Israel.

Det reises anklager mot denne staten som knapt er mindre diskriminerende og absurde enn de som ble benyttet mot jødene fra Middelalderen og helt frem til våre dager.  Når det påtales offentlig får vi høre beklagelser, men det hjelper ikke.  Om ikke lenge er de i gang igjen.  Jødehetsen i mediene inspireres av utsagn og vedtak i politiske organer.

Et sammentreff som ikke virker helt tilfeldig er forekomsten av pest som bakteppe for grove antisemittiske utbrudd.  Vi merker denne sammenhengen i Norge så vel som i andre europeiske land hvor antisemittismen har en lang historie.  En annen kombinasjon som er lett gjenkjennelig er at inspirasjon, legitimering og initiativ til handlinger og utsagn som befordrer antisemittiske stemninger ikke kommer fra grasrotnivå i samfunnet, men unntaksløst utløses av samfunnets eliter og formidles gjennom deres medier.

Det var ikke bare i NRK at antisemittene nylig fikk det travelt med å markere seg.  I kjølvannet av dette alvorlige utbruddet opplever vi en serie med politiske vedtak om boikott av Israel som neppe har oppstått samtidig ved et slumpetreff.  Grundigst til verks gikk Bergen Arbeiderparti som 15. februar vedtok å gå inn for full nasjonal boikott av alt som har med Israel å gjøre: «Vedtaket gjør at vi vil jobbe mot partiet sentralt for å få til et nasjonalt vedtak om boikott. Utviklingen for å få til gode løsninger i konflikten mellom Israel og Palestina går for seint, og det synes som det er behov for å sette ytterligere trykk bak dette,» sier leder i Ap i Bergen Geir Steinar Dale.

Dersom du skulle være i tvil om hva dette vedtaket kan innebære, så dreier det seg ikke bare om handel med Jaffa-appelsiner og kosmetika.  Arbeiderpartiet i Norges nest største by har fattet et vedtak som innebærer å ekskludere den jødiske staten fra alt internasjonalt samkvem, inkludert samarbeidet og medlemskapet i FN.  Det innebærer i realiteten at Bergen Arbeiderparti har sluttet seg til standpunktet til Hamas og Iran om å slette den jødiske staten fra kartet.  Dette har skapt angst blant jøder i Norge.

I likhet med det antisemittiske utkjøret fra NRK går man altså atskillig lengre enn bare å anmode folk om ikke å kjøpe varer av jødene.  Man gjenoppliver en holdning til jødene og deres hjemland som vi kjenner igjen fra 80-90 år tilbake.  Det levnes ingen tvil om hva som er målet.

Men de var ikke alene i Bergen om å agitere for en slik pogrom.  Straks etter kan avisen Klassekampen fortelle at de fikk følge av fylkesrådet i Viken fylkeskommune som, ledet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har vedtatt at fylkeskommunen ikke skal «kjøpe varer eller tjenester som er produsert i/på områder okkupert i strid med folkeretten».  Slike områder inkluderer både okkupert palestinsk land og Vest-Sahara, som er okkupert av Marokko.  Boikottforslaget får støtte fra både Miljøpartiet De Grønne, SV, Venstre og Rødt – og har dermed klart flertall.

Samtidig med disse boikottvedtakene, vedtar også Namsos kommune å boikotte handel med nasjonalstaten Israel.  Begrunnelsen er den samme som i Viken fylkeskommune hvor flertallet setter ned foten mot kjøp av varer og tjenester fra okkupert land, som det heter.  Men er denne begrunnelsen troverdig?  Vi har aldri sett, hverken fra Bergen Arbeiderparti eller fra deres partivenner i Viken og Namsos et krav om å boikotte handel med andre land som forvalter «okkuperte områder.»  Liknende vedtak har tidligere vært fattet i andre kommuner i Norge.

Det har aldri vært tale om å boikotte varer fra Øst-Timor, Tibet, Krim eller Nord-Kypros.  Og aldri har vi hørt tale om boikott av varer fra Konstantinopel som har vært okkupert i snart 600 år, eller fra resten av Bysants som har vært okkupert enda lengre.  Det har heller ikke vært på tale å boikotte noe som helst fra alle de landene som åpenlyst handler i strid med menneskerettighetene.  Boikotten retter seg stadig vekk mot Midtøstens eneste liberale demokrati fordi denne staten er jødisk.  Denne formen for diskriminerende behandling av stater er i seg selv et brudd på FN-pakten og folkeretten.  Den rettes ikke bare ensidig mot staten Israel, men oppleves som et åpent angrep på det jødiske folks tilværelse verden over.

Det slår oss som åpenbart at den politiske venstresidens boikott med en slik begrunnelse utelukkende gjelder jødiske forhold.  Alle disse vedtakene om boikott har dermed en diskriminerende antisemittisk begrunnelse.  Vedtakene er ikke vesensforskjellige fra de vedtakene som i sin tid utløste akutt jødeforfølgelse i Europa, og er i likhet med all annen antisemittisme ment å være en straff rettet mot det jødiske folk.

Det er ganske spesielt å finne Senterpartiet som sentral deltaker i denne hetsen mot den jødiske staten.  Senterpartiets forløper, Bondepartiet, var tidlig ute med sine stikk til jødene, og vi har i en årrekke kunnet observere at denne tradisjonen ikke har forlatt partiet.  Vi kan imidlertid slå fast at ingen av disse boikottvedtakene vil få noen som helst betydning for staten Israel.

Det er Norge og det norske folk som påføres skade og svekket omdømme av at enkelte norske politikere og medier igjen tyr til det eldgamle forsøket på å avlede folks oppmerksomhet fra deres egne feil og problemer.  At det skjer i et valgår hvor den jødiske staten til og med er i ferd med å skape varig fred med sine arabiske naboer er dessuten ganske pinlig.  Vi håper velgerne vil forstå hva de står overfor og velge bort dette eldgamle ondet som har ødelagt så mye for så mange mennesker.

Blant jøder i Norge har den pågående politiske kampanjen med klart antisemittisk innhold og formål skapt en velbegrunnet frykt.  De gir uttrykk for at de ikke lenger vet hvor de skal gjøre av seg.  De føler seg forfulgt og uthengt av politikere og medier.  Mange av jødene som bor i Norge har valgt å leve anonymt som beskyttelse mot slike angrep som de opplever nå.  Men kjente jøder opplever det som skjer som en pogrom som de ikke kan beskytte seg mot.  Mot denne bakgrunn fremstår statsministerens nylige taler til minne om Krystallnatten og Holocaust som malplasserte og absurde.  La det ikke være tvil: Den gjenoppståtte jødeforfølgelsen i Norge lot seg ikke forstyrre av Regjeringens nye Handlingsplan mot antisemittisme.