Dette er tilsvar til Aftenpostens leder 5. november 2012 (pdf her…)
Avisen ville ikke trykke originalen, men forlangte en forkortet versjon, og tok bort tittelen i innlegget.
I en leder 5. november kommenterer Aftenpostens sjefsredaktør Hilde Haugsgjerd under overskriften ”De rabiates hilsen,” min kommentar til Anne Senders siste omvendelse i Ramallah. Sender har gjennomført et tre måneders studieopphold på Vestbredden i regi av Kirkens nødhjelp og hevder å ha fått en ny forståelse for palestinernes mange lidelser. Vi på vår side ser ikke noe kvalitativt nytt i Senders fremstilling av seg selv. Hun har, i likhet med Aftenpostens sjefsredaktør, lang erfaring i nærkontakt og samarbeid med anti-israelske organisasjoner på aller ytterste venstrefløy, noe som allerede har vært til skade for jøder i Norge. Så får enhver bedømme om dette taler for eller imot hennes påståtte vennlighet overfor Israel.
Anne Senders meninger om Israel er imidlertid en likegyldighet i sammenlikning med behandlingen av samme tema i Aftenposten, som forsyner mange tusen ganger flere mennesker med et svært dårlig grunnlag for egne meninger om konfliktene i Midtøsten. Jeg kommenterte Aftenpostens redaksjonelle unnlatelse for et par uker siden i forbindelse med at en delegasjon fra Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, la frem sin rapport som advarer mot den behandling minoriteter opplever i Norge. Aftenposten rapporterte ganske utførlig om kritikken, men unnlot å fortelle at kritikken slett ikke var rettet mot det norske folk, men var, tvert om, først og fremst en advarsel mot den anti-israelske propaganda som de norske massemediene påfører folket hver eneste dag. Det var deg, Hilde Haugsgjerd, og dine kolleger i andre norske medier kritikken var rettet mot, men det underslo du. Det jeg beklaget i min kommentar om Anne Sender var at hun med sitt eget kunnskapsfattige prosjekt nettopp underbygger og forsterker den anti-israelske propagandaen som du og dine kolleger fikk kritikk for av OSSE. Hun burde ha forutsett hva hun ville bli brukt til i den sammenheng.
At ingen av dere er voksne nok til å innrømme hvor feige og usannferdige dere er i omtalen av den jødiske staten Israel, vil fortsatt måtte være tema for våre kommentarer, som dere ikke vil kunne stanse med å gi oss diagnosen rabies eller med andre invektiver. Jeg kunne være enig i at avisen Vårt Land fremstår som Høyre-orientert i sammenlikning med Aftenposten, men hvis du ikke tror at VLs Verdidebatt har en antisemittisk profil, må det være fordi du ikke har lest kommentarfeltene der. I andre land ville den slags bli oppfattet som en nasjonal skamplett, men i Aftenposten ser man ikke engang problemet.
English version:
Greetings from a rabid
Anne Sender, former chairman of the Jewish synagogue in Oslo, has visited the West Bank to update herself of the Palestinians’ situation.
Back in Norway, she has told the newspaper Vårt Land a thought-provoking story of how the Palestinians are being treated.
Many would do well to listen to Anne Sender, both pro-Palestinian activists and the most uncritical of the “friends” of Israel. Unfortunately, there is little hope of being heard. Because this weekend, Anne Sender got her reply. A small organization that decorates itself with the name “Center against antisemitism” has launched a brutal attack on the former chairman. It is being claimed that her “helpless thoughts are fueling the anti-Semitic bonfire.” At the same time, they attack the “left wing radical newspaper Vårt Land, whose website Verdidebatt [Debate of Values] has long been one of the most anti-Semitic debate forums in the country…”
We think that both the editors of Vårt Land and the paper’s readers will be somewhat surprised that this Israel-friendly newspaper is being declared a left-wing platform, in addition to being some sort of ab anti-Semitic bastion. We presume that the majority of Norwegian Jews are just as surprised that Anne Sender is being lambasted for feeding the flames of an anti-Semitic bonfire.
Perhaps we should ignore such extremism. When we choose to give it attention, it is because it represents something much worse than extreme attitudes and a rabid debate culture. Reality may well have many layers, but when it falls victim to a complete distortion, it contributes to the creation of an irreconcilable hatred.
