Shabbat Shalom alle sammen,
SMAs lederartikkel for en uke siden, Kirkeuke i ufredens tegn, som informerte om Kirkenes Verdensråds aktivitet i norske menigheter, falt tungt for brystet for Mellomkirkelig råd. I stedet for å ta kritikk for KVs anti-jødiske og anti-israelske atferd gjennom mange år, som MKR har støttet og som for øvrig er veldokumentert i SMA-info 1-2012, valgte Mellomkirkelig råd å markere seg med et usaklig angrep som eventuelt bare bekrefter den dokumentasjonen vi har publisert i SMA-info. Vi er ikke alene om vår vurdering av den propagandatunge ”Kirkeuka.” Også organisasjonen Med Israel for fred har i flere sammenhenger påpekt Statskirkens anti-israelske profil og har kommet med tilsvarende merknader til ”Kirkeuka.” Det har utviklet seg en debatt om saken som viser at våre kritiske merknader og informasjonstiltak er betimelige.
SMA-redaksjonen ville se frem til en konstruktiv dialog med MKR og KV som etter vår mening er på villspor når det gjelder forholdet til palestinere, Israel og det jødiske folk, og derfor risikerer å villede mennesker i denne sammenheng.
God helg! fra oss i SMA-redaksjonen.
**********
Jødehatet i Norge
De siste ukene har vi opplevd å få hele tre nye rapporter om dokumentert jødehat i det norske samfunn. De føyer seg til dokumentasjonen fra i fjor som viste at særlig jødiske skolebarn er en utsatt gruppe i vårt samfunn. Noe som også gjentar seg fra i fjor er iveren etter å forske videre og bruke penger på å legge handlingsplaner.
Vi kunne også lese om en intern undersøkelse i de jødiske menighetene i Oslo og Trondheim hvor medlemmene sier at mediedekningen av konflikten i Midtøsten har ført til mer antisemittisme. Denne undersøkelsen, i likhet med HL-senterets forskningsrapport om jødehat i Norge, konstaterer akkurat det vi visste fra før, at jødehat finnes i Norge som i andre land i verden. Undersøkelsene utfyller hverandre ved at de gir innsikt i problematikken fra flere sider.
At 90 % av de spurte jødene peker på mediene som kilde til økt jødehat er ikke overraskende. SMA har observert, påpekt og informert om dette gjennom 10 år nå. Det har fra flere hold vært påpekt at norske medier synes å være besatt av Israel som er sterkt overfokusert, spesielt på grunn av den rutinemessige formidlingen av anonyme og klart Israel-negative avisartikler produsert i NTB. Denne anonyme og vedvarende propagandaen fra NTB formidles av aviser over hele landet, men vi legger merke til at to av våre kristne aviser er spesielt flinke i til å publisere dette stoffet, selv om litt av det blir dementert etterpå. Det setter et merkbart preg på deres budskap og holdningskamp. Man presenterer seg som motstander av antisemittismen, men tar forbehold når det gjelder den negative propagandaen mot Israel som man i noen grad er villig til å akseptere: ”Det er forskjell på norske jøder og israelsk politikk. Det skal ingen trenge å være i tvil om,” skriver Dagens redaktør i en ellers utmerket leder. ”Jødiske skolebarn skal ikke behøve å forsvare politikken til den israelske regjeringen.” Dermed er ansvar for mobbing av jødiske skolebarn i Norge eksportert til den israelske regjering.
Medienes overfokusering på den ene av konfliktene i Midtøsten, gir inntrykk av at det som skjer i Israel er minst like ille som det som skjer i Syria, Sudan eller i Kurdistan. Den spesielle formen for antisemittisk journalistikk vi opplever fra NTB, og som massemedier i Norge rutinemessig kjøper og videreformidler, hvor man pakker nedsettende omtale av Israel inn i alle slags opplysninger om påståtte fakta, vil over tid hos enkelte kunne skape akkurat den formen for forakt for jødenes hjemland Israel som undersøkelsene har avdekket. Det er dette som er den nye antisemittismen. Men dette fenomenet er det lett å identifisere kildene til, og det kan ikke brukes som grunnlag for å stemple Norge som et antisemittisk land, noe Norge slett ikke er.
Men hovedkildene til norsk jødehat er ikke bare den nedsettende omtalen av jødenes hjemland man finner i mediene. De alvorligste tilfellene av atferd som genererer antisemittiske stemninger i en befolkning finner vi blant våre ledende politikere. Vi har skrevet mye om vår utenriksminister Gahr Støres gjentatte anklager mot Israel for ”ulovlig okkupasjon” og ”brudd på folkeretten,” uten at vi hittil har fått høre hvilke lover og paragrafer som er brutt. Slike utsagn er med på å skape uvilje og negative stemninger. Det samme gjelder utdanningsminister Halvorsens mange oppfordringer til boikott av jødenes hjemland. Politikeres vedvarende kritikk som ikke dokumenteres og hjemles, er med på å utviske grensen mellom legitim kritikk og nedsettende omtale, som i sitt vesen er en antisemittisk uttrykksform.
Det virker derfor overmåte frekt når Kristin Halvorsen går ut offentlig i avisen Vårt Land og legger skylden for jødehatet i skolen på lærerne! ” – Det er både grovt og sjokkerende at dette ikke tas på alvor. Særlig når man opplever alvorlige overtramp, uten at voksne tar affære,” sier Halvorsen til Vårt Land. Og når hun får vite at enkelte elever har sagt at de får beskyldninger eller opplever hets etter undervisning om Midtøsten-konflikten på skolen, slår hun fast at ” – Her må det settes et veldig klart skille mellom det som kan være kritikk av staten Israel, og det som er hets og antisemittisme. Ingen barn i Norge skal måtte ta ansvar for hva staten Israel gjør.” Dermed greier også hun og Vårt Land å eksportere ansvaret for det jødehatet de selv har vært med på å skape, til staten Israel. Dette er dokumentert eksempel på klassisk antisemittisk atferd, og det kommer ovenfra i samfunnet.
Vår erfaring fra mange år i Norge, er at folk flest er fri for rasisme og jødehat. Dette er et folk som i flere tiår har måttet leve under vedvarende ensidig propaganda rettet mot Israel, men likevel har greid å besvare sin egen sunne fornuft og dømmekraft. Dersom vi skal komme det påviste jødehatet til livs, må vi identifisere kildene til det. DMT har bidratt til dette, men det viktigste gjenstår: Å erkjenne at antisemittiske fordommer og holdninger aldri kommer nedenfra i et samfunn. Som man sier på arabisk: Skal man bekjempe slangen, er det hodet man må kappe av først.