Fransk Høyesterett overprøvde i dag en dom mot den israelske ortopeden dr. Yehuda David, som var saksøkt for ærekrenkelser av faren til Muhammed al-Durrah. Legen sa at al-Durrahs sår stammet fra en operasjon.
«Dette er en stor seier,» sa David til Arutz Sheva. «Dette er beviste på at jeg sa sannheten, og palestinerne løy i et forsøk på å diskreditere Israel.»
Hendelsen med Muhammad al-Durrah fant sted 30. september 2000, og har blitt et kroneeksempel på propagandakrigen som føres mot Israel.
Jamal al-Durrah og hans 12 år gamle sønn Muhammad ble filmet av Talal Abu Rahma, en lokal arabisk kameramann som frilanset for France 2, mens de søkte ly bak en betongsylinder etter å ha blitt fanget i kryssild mellom israelske soldater og palestinske sikkerhetsstyrker.
Filmen, som varer litt over et minutt, viser de to holder rundt hverandre, gutten skriker og faren vifter med armene, så et utbrudd av geværild og støv, og etter det ser man gutten liggende over farens ben.
Femtini sekunder av filmen ble opprinnelig vist av France 2 med stemmen til Charles Enderlin, France 2s nyhetssjef i Israel lagt over. Han var ikke vitne til hendelsen selv, og hans eneste informasjon var fra kameramannen på telefon.
Enderlin rapporterte at de to hadde blitt «truffet av ild fra israelske posisjoner,» og at gutten hadde dødd. Etter en følelsesladet offentlig begravelse ble Muhammad hyllet som martyr i den arabiske og muslimske verden.
En etterforskning i IDF i oktober 2000 konkluderte med at «israelske soldater antagelig ikke skjøt [de to].» Tre erfarne franske journalister som så råfilmen i 2004 sa at det ikke fremgiukk klart av filmen alene at gutten hadde dødd. De pekte på at France 2 hadde kuttet bort de aller siste sekundene av videoen hvor det så ut som om han løftet hånden fra ansiktet sitt.
France 2s nyhetsredaktør sa i 2005 at ingen med sikkerhet kunne si hvem som avfyrte skuddene. Den franske mediekommentatoren Philippe Karsenty ble saksøkt for æreskrenkelser av France 2 fordi han sa at han trodde lokale arabere hadde iscenesatt skytingen selv for å skape en mediahendelse. En dom mot Karsenty ble overprøvet av den franske apelldomstolen i mai 2008. France 2 har anket denne saken til fransk Høyesterett.
David, en lege ved sykehuset Tel Hashomer nær Tel Aviv, gikk inn i diskusjonen om al-Dura 13. desember 2007 ved å fortelle på den israelske Channel 10 at han hadde behandlet Jamal i 1994 for sår etter kniv og øks på armer og ben, som han hadde pådradd seg under et angrep av en arabisk gjeng.
David sa at arrene Jamal hevdet var fra kuler fra hendelsen i 2000, faktisk var arr fra en operasjon for å reparere senene hans, en operasjon som David foretok i 1994. Dette fikk Jamal til å saksøke ham for ærekrenkelser. Seieren hans i Frankrikes Høyesterett i dag er ansett som en nasjonal seier for Israel.
Han fortalte til Arutz Sheva at han planlegger å lage en Facebook-side og starte en forening med den ene hensikt å kjempe mot dem som saksøker IDF-soldater i verden.
Han planlegger å be den israelske regjering om finansiell støtte til denne saken.
Denne historien er svært komplisert og full av beskyldninger og løgner. Det hele er et virvar, med feil navn på og forvirring om hvem som ble skadd og overhodet befant seg på det arabiske sykehuset, og tidspunktene da Jamal skal ha befunnet seg der, stemmer ikke med vitneutsagn om tidspunktene for skytingen.
Se også
Løgnen som drepte Daniel Pearl
Kulehullene som angivelig skulle bevise at IDF skjøt på gutten har man også forsøkt å rekonstruere. Blant annet har man bygget opp igjen betongveggen bak de to, og man har eksperimentert med skyting fra forskjellige vinkler, og det har blitt konkludert med at for å lage runde hull, som filmen viser finnes bak gutten, kan man ikke ha stått i de israelske posisjonene, men man må ha skutt frea et område hvor det bare fantes arabere.
En mengde eksperter har uttalt seg, fra medisinere til militære ballistikere, og konklusjonene har spriket etter hvilken side de kom fra. Israelerne har naturlig nok ikke lyst å ha nok en blood-libel over seg, som om jøder var blodtørstige vesener som ofret barn, som man hevdet i middelalderen. Samtidig er det alltid en usikkerhet i en kritisk situasjon der det står om liv, og soldater blir angrepet og må skyte. Både venstresiden i Israel, og selvfølgelig araberne, har kjørt til dels hardt på at Israelske soldater med vitende og vilje har skutt og drept et barn.
Siste ord er ikke sagt i al-Durrah-saken, blant annet skal fransk Høyesterett behandle flere søksmål som har blitt anket.
Men denne dommen vil få konsekvenser for også andres påstått injurierende påstander. For oss som har fulgt med på arabernes mediesirkus og løgner i årevis er dette ingen overraskelse. Her skys ingen midler, og jødenes ønske om å være rettferdig og etterrettelig gjør at Israel ofte kommer litt bakpå i medieverden.
Hva mediene mener forandrer imidlertid ingen ting på virkeligheten.
Wikipedia: Muhammad al-Durrah-episoden
Det finnes flere websider som viser mange sider av saken, og det er ikke vanskelig å konkludere med at dette meget godt kan være en fabrikert løgn. Araberne er tatt i løgner mange ganger, så hvorfor skulle man tro at ikke dette er oppspinn?
Her en instruktiv video som viser hendelsesforløpet og peker på hvorfor den lille gutten ikke ble drept av israelske styrker.
