Hans Morten Haugen, 1.amanuensis ved Institutt for diakoni og ledelse ved Diakonhjemmet Høgskole, har igangsatt en spørreundersøkelse, eller holdningsundersøkelse som han velger å kalle den. Et spørreskjema er sendt til ledelsen i sju kirkesamfunn: Baptistkirken, Den katolske kirke, Den norske kirke, Frikirken, Metodistkirken, Misjonsforbundet og Pinsekirken.
Han skriver selv i innledningen: I seks av kirkene er spørreskjemaet sendt pastorer / prester / tilsynsmenn / biskoper, men i Den norske kirke er spørreskjemaet sendt proster og biskoper. Skjemaet er også sendt alle menighetsrådsledere i et tilfeldig valgt prosti i hvert av Den norske kirkes bispedømmer og til alle menighetsrådsledere eller eldsterådsledere i de andre kirkesamfunnene. Til sist er skjemaet sendt til omtrent 100 medlemmer tilfeldig valgt fra hvert av de sju kirkesamfunnene.
Formålet er ifølge ham selv: å kartlegge hva som kjennetegner holdninger til det bibelske Israel og den moderne stat Israel i de ulike kirkesamfunnene.
Spørreskjemaet skal ha blitt gjennomgått og godkjent av Norges Kristne Råd den 25. november. Skjemaet bes utfylt før 15. desember.
HOLDT TILBAKE SPØRRESKJEMAET
SMA har bedt Haugen om å få et eksemplar av spørreskjemaet. Det fikk vi ikke. Haugen ville ikke at SMA skulle «lage noe oppstyr». «Jeg som forsker» kan ikke «bidra til» «å lage bråk om selve undersøkelsen», skriver han i en e-post til SMA.
SMA har imidlertid fått tak i spørreskjemaet fra en annen kilde, og vi bringer her alle spørsmålene.
Spørreundersøkelsen er delt i fem deler, med et antall spørsmål innenfor hvert emne. Hvert spørsmål besvares med ring rundt et tall fra fem (Helt enig) til én (Helt uenig). Man kan også krysse av for «vet ikke». Under hvert av emnene er det et kommentarfelt hvor det kan fylles inn egne tilleggskommentarer.
Undersøkelsen har flere typer spørsmål. Noen går på det rent teologiske, som hvordan Bibelen skal forstås eller tolkes. Andre spørsmål må besvares ved å lete i grunnskolepensumet i historie, og er nok sterkt avhengig av kunnskapsnivået hos den enkelte. I kategorien Israel i Det nye testamentet kommer det plutselig et spørsmål om man synes det er riktig å ha sympati for «palestinerne». Det er selvsagt opp til enhver å stille spørsmål, men vi kan ikke her se noen relevans til Det nye testamentet.
POLITISK FARGET SPRÅKBRUK
Haugen bruker ikke gjennomført nøytrale betegnelser i undersøkelsen. Blant annet har han adoptert den rødgrønne regjeringens betegnelse på de omdiskuterte områdene Gaza, Judea og Samaria: Palestina.
LEDENDE TERMINOLOGI
Israel har i Haugens terminologi heller ikke en «politikk», men amanuensisen bruker det mer betente – og vi vil si ledende – ordet «adferd» – noe som nærmest kan gi assosiasjoner til psykiatrien eller barneoppdragelse. Eksempelvis kan spørsmålet «Det Israel vi leser om i Det gamle testamentet er gitt evigvarende løfter fra Gud som gjelder uavhengig av deres atferd» lett bli en felle om man ikke er så stø i sin Bibelkunnskap. Det er fort gjort å blande inn sin egen moralfilosofi om «rett og uriktig adferd». En ulydig hund skal ikke belønnes, har vi lært.
INGEN BALANSE
Som vi ser ellers i erstatningsteologi og hos kristne antisemitter, er balanse fraværende. I spørsmålene om Det gamle testamentet lyder ett av spørsmålene slik: «Gud bryr seg i liten grad om andre folk enn Israelsfolket i Det gamle testamentet». Man skulle kanskje forvente, om kartlegging var hensikten, at det fantes et spørsmål som ligger noe mer opptil det som Det gamle testamentet selv beretter om: en Gud som elsker alle mennesker. Helt fra det aller første kapittel i 1. Mosebok fortelles det om en Gud som skapte mennesket og så på alt det han hadde gjort, «og se, det var svært godt!» Man får mer inntrykk av at flere av spørsmålene ønsker å påvirke til en bestemt oppfatning, enten svarer «helt enig» eller «het uenig» på dem.
HOLDNINGER I BIBELEN ELLER TIL BIBELEN?
Selve kategoriteksten er underlig. Spørsmålsstilleren ønsker vel å få vite besvarerens oppfatning av forskjellige saker, som han skriver i innledningen? Hvorfor kaller han da første kategori for «kartlegging av holdninger til Israel i Det gamle testamentet»? Skal han kartlegge Det gamle testamentets holdninger? Skal den som svarer, bedømme holdningene i Bibelen og gradere dem med verdi én til fem? Korrekt måtte være å sitere en tekst, og spørre hvordan man forholder seg til dette.
I kategorien «Israel i Det nye testamentet» spørres det «Forholdet til Gud er bestemt ut fra om en faktisk tror at Jesus er veien til Gud, uavhengig av hvilket folk en tilhører». Man kan godt spørre slik, men hva har det med Det nye testamentet å gjøre? Det nye testamentet ordlegger seg som følger: «Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» Her skrives det ingen ting om nasjonalitet.
Under kategorien «Staten Israels eksistens» går spørsmålene rett på hvordan Israels politikk oppfattes. Det spørres «Staten Israel ble etablert i tråd med det Bibelen forteller oss, men Judea og Samaria må med» – men ikke «Israel ble angrepet av Jordan og Syria to ganger og vant krigene. Det er bare riktig at de beholder det de vant i disse krigene så de har noe å forhandle fred om.» Det er vanskelig å se at et slikt spørsmål ikke leder til en bestemt oppfatning.
HOLDNING ELLER FAKTA?
Så kommer et rent faktaspørsmål man skal si seg enig eller uenig i. «Staten Israels eksistens er basert på FN-vedtak». Om man er enig eller ikke forandrer svært lite på det faktiske, folkerettslige grunnlaget for Israels eksistens, og kan derfor vanskelig ses på som et «holdnings»-spørsmål.
Også i denne kategorien legges inn føringer. Hva med en som har kunnskaper og vet at «Palestina» som stat aldri har eksistert, og at ethvert spørsmål om «Israel / Palestina-konflikten» derfor blir irrelevant. Konflikten står mellom Israel og Palestina-araberne. Disse kan til nød kalles palestinere, i likhet med drusere, jøder og kristne som stammer fra det okkuperte landområdet som ble døpt Palestina i år 131 av den romerske keiser Hadrian.
Adferd er som nevnt et ladet ord, og de tre første spørsmålene går på om Israel er eksistensielt truet av henholdsvis palestinerne, nabolandene eller Iran. Det er ikke vanskelig å se hvor spørsmålsstilleren vil med dette. Underforstått at en viss «adferd» forventes ettersom Israels eksistens neppe trues av ander enn Iran, og selv ikke av Iran uten at de får laget seg en atombombe. Det kunne jo tenkes at Israels «adferd» er bestemt av andre ting enn trusselen om utslettelse. Noen tusen bomber inn over sivile områder bestemmer også en demokratisk stats «adferd». I alle fall når det gjelder andre land enn Israel. Likeledes en strøm av selvmordsbombere og andre former for terrorisering av sivilbefolkningen som ikke lar seg stanse på annen måte enn ved å stenge dem ute. Hva med å legge inn spørsmål som låter mer nøytralt slik at holdningene kom frem, ikke bare spørsmålsstillerens behov for å få bekreftet sine egne meninger, som tydeligvis er at landet har en upassende «adferd»?
Spørsmålet «Israel vet best hvordan et effektivt forsvar kan skje, og det er galt av det internasjonale samfunn å kritisere Israels prioriteringer» – hvordan skal man svare på det? Første halvdel er nok grei for mange, og også siste halvdel. Men sammen? Er verdens kritikk koblet mot Israels «vi alene vite best»- holdning? For slik fremstår det unektelig i dette spørsmålet.
Så spørres det om man er enig i utsagnet: «Den beste løsningen på konflikten er at Israel trekker seg tilbake til 1967-grensene, eventuelt med noen mindre justeringer, og med en løsning for de palestinske flyktningene»
1967-«GRENSENE» OG FLYKTNINGENE
Hadde Israel offisielle grenser i 1967? Hvis, hvor gikk de? Og hvis ikke, hvordan skal man kunne besvare slikt? Dette synes å være kunnskapsløst av spørsmålsstilleren. Faktum er at i 1967 var Israel det eneste landet i verden som ikke hadde grenser.  I 1967 var Israel omgitt av våpenhvilelinjer fra en ikke avsluttet krig.  De fire våpenhvileavtalene som ble fremforhandlet i 1949 med FNs mellomkomst uttrykker eksplisitt at våpenhvilelinjene ikke skal kunne oppfattes som statsgrenser.  I ettertid har Israel inngått freds- og grenseavtaler med hhv. Egypt og Jordan.  Israels offisielle og internasjonalt anerkjente grense mot Jordan går gjennom Dødehavet og langs midten av Jordanelven. Derfor er Haugens spørsmålsstilling villedende.
Spørsmålet om flyktningene er like talentløst. Hvem mener han? Er det arabernes egne tall for etterkommere og tilflyttere i området som skal legges til grunn? Selv «palestinernes» talsmann Mahmoud Abbas klarer ikke overbevise seg selv om at disse menneskene noen gang får komme innenfor Israels grenser, så hvorfor i det hele tatt stille spørsmålet om det ikke er en politisk hensikt med det? Spørsmålet er på ingen måte relevant, om det ikke er for å sette en bestemt farge på nettopp ordet «adferd.» Gjennom norske mediers desinformasjon i en årrekke er det svært mange nordmenn, og sikkert også innenfor kristne rekker, som tror at det fantes gjeldende grenser i 1967, og at «flyktningene» i de arabiske selvstyremyndighetene har «rett til» å vende tilbake.
Det er litt underlig at en person med doktorgrad i jus med såkalte nøkkelkvalifikasjoner om blant annet folkerett (se mer om Haugen underst i denne artikkelen) stiller slike tøvete og teknisk sett umulige spørsmål om det ikke hadde en bestemt hensikt.
Her følger samtlige spørsmål i undersøkelsen:
Kartlegging av holdninger til Israel i Det gamle testamentet

1. Gud velger seg ut et folk for sin universelle frelsesplan, og fra dette folket kommer både profeter som peker fram mot Messias og Jesus Kristus selv
2. Gud bryr seg i liten grad om andre folk enn Israelsfolket i Det gamle testamentet
3. I deler av Det gamle testamentet framstår Gud som en stammegud for Israelsfolket
4. Det Israel vi leser om i Det gamle testamentet er gitt evigvarende løfter fra Gud
5. Det Israel vi leser om i Det gamle testamentet er gitt evigvarende løfter fra Gud som gjelder uavhengig av deres atferd
6. Det Israel vi leser om i Det gamle testamentet er gitt evigvarende løfter fra Gud om et konkret landområde
7. Det Israel vi leser om i Det gamle testamentet er gitt evigvarende løfter fra Gud om et konkret landområde som ikke er for andre folk

Israel i Det nye testamentet

1. Gjennom Jesu komme er det forholdet Gud har til det Israel vi leser om i Det gamle testamentet forandret
2. Gjennom Jesu komme er alle Guds løfter oppfylt
3. Gjennom Jesu komme er alle Guds løfter oppfylt og løftene Gud ga i Det gamle testamentet gjelder ikke lenger
4. Troen på Jesus Messias er en vei til Gud, mens troen på paktsløftene for det Israel vi leser om i Det gamle testamentet er en annen vei til Gud
5. Forholdet til Gud er bestemt ut fra om en faktisk tror at Jesus er veien til Gud, uavhengig av hvilket folk en tilhører
6. Det har konsekvenser for jøders relasjon til Gud at Jesus kom og kirken ble etablert
7. Ordet Israel er i Det nye testamentet utvidet til å omfatte alle som tror at Jesus er oppfyllelsen av løftene
8. For meg vil ikke sympati for palestinerne være naturlig, siden vi er kalt til å særlig ha omsorg for Israel

Staten Israels eksistens

1. Staten Israel har en spesiell plass i Guds frelsesplan
2. Staten Israel innebærer begynnelsen på de siste tider
3. Staten Israel er den viktigste måten Gud har åpenbart seg på i nyere tid
4. Staten Israel ble etablert i tråd med det Bibelen forteller oss, men Judea og Samaria må med
5. Staten Israels eksistens er basert på FN-vedtak
6. Det faktum at staten Israel har overlevd og opplevd fram gang er et bevis på at Gud har et spesielt forhold til staten Israel
7. Det er sterk sammenheng og kontinuitet mellom det bibelske Israel og dagens stat Israel
8. Norges ambassade bør ligge i Jerusalem
9. Israel / Palestina-konflikten er primært åndelig og religiøs

Staten Israels atferd

1. Staten Israel er eksistensielt truet av palestinerne
2. Staten Israel er eksistensielt truet av nabolandene
3. Staten Israel er eksistensielt truet av Iran
4. Israel vet best hvordan et effektivt forsvar kan skje, og det er galt av det internasjonale samfunn å kritisere Israels prioriteringer
5. Israels grenser bør trekkes slik at større bosettinger på Vestbredden inkluderes i Israel
6. Siden jødene har fått landet fra Gud gir dette bare jødene rettigheter til å bo i landet, men andres tilstedeværelse kan tolereres
7. Den beste løsningen på konflikten er at Israel trekker seg tilbake til 1967-grensene, eventuelt med noen mindre justeringer, og med en løsning for de palestinske flyktningene
8. Det beste er en enstatsløsning med like rettigheter for alle
9. Norges forhold til staten Israel er med på å bestemme om Norge får del i Guds velsignelse
10. Min forståelse av tekstene om Israel i GT innvirker ikke på min holdning til Israel / Palestina-konflikten

Kirkers praksis

1. Jeg støtter mitt kirkesamfunn i spørsmål vedrørende Israel og Palestina
2. Jeg er ikke informert om hvordan mitt kirkesamfunn i spørsmål vedrørende Israel og Palestina
3. Jeg synes mitt kirkesamfunn burde ha større oppmerksomhet på Israels situasjon
4. Jeg synes mitt kirkesamfunn burde ha større oppmerksomhet på kristnes situasjon
5. Jeg synes mitt kirkesamfunn burde ha større oppmerksomhet på palestinernes situasjon
6. Jeg vil gjerne at mitt kirkesamfunn kan bli flinkere til å støtte brobyggingsprosjekter mellom israelere og palestinere
7. For meg betyr det ingenting hvordan mitt kirkesamfunn stiller seg til Israel/Palestinakonflikten

OM HANS MORTEN HAUGEN
Haugen har skrevet om Israel og kirkene i både pressen og tidsskrifter, som han selv påpeker. Våren 2012 skrev han kronikken «Er Israel hellig?» i Aftenposten. I begynnelsen av artikkelen peker han på de riktig nok vidt forskjellige syn kristne har på Israel. Han viser til en rekke bibelsteder, men drar i de siste avsnittene sin egen konklusjon, som vanskelig kan forstås annerledes enn en nokså ensidig kritikk av Israel. Men den er ikke, som man skulle vente av en politisk kritiker, politisk fundert. Han bruker moralske argumenter for sin dårlig skjulte kritikk av den moderne staten Israels politikk. Konkret spiller han på «en kristens kall» og «Jesu budskap» til å fordømme det han selv velger å kalle «eiendomsran og rettighetstap.» Nærmest som om staten Israel skulle ha noen forpliktelse til å være Jesu forlengede arm i Midtøsten.
Artikkelen ble skrevet da saken om Krfs Per Håkonsens kommentar om at Utøya-massakren kunne ha noe med Norges forhold til Israel å gjøre, var på det heftigste. Vi siterer fra sa.no for å få Håkonsens uttalelser mest mulig korrekt:
«Han poengterer også at Alexander Kielland-ulykken, der 123 mennesker omkom, skjedde kort tid etter at Norge nektet å selge olje til Israel.
«Det er tankevekkende at de to største ulykkene i Norge etter krigen, begge kan knyttes til Norges forhold til Israel. Uvilkårlig må vi spørre: Kunne disse ulykkene ha vært unngått dersom vi hadde hatt et mer positivt forhold til Israel?» står det i Haakonsens manus (…)»
Haugen skriver:
Ingen vet heller hva Gud tenker om staten Israel og den politikken Israel fører. Det vi kan være sikre på er at Gud advarer de mektige og som misbruker makten. Gud advarer mot å binde oss til eiendommer og til materielle ting, siden vi da ledes til å stole mer på oss selv. Snarere er vi kalt til å ta de eiendomsløse, fordrevne og enkene i forsvar. Med Jesu komme nedtones også betydningen av hellige steder, og hans siste budskap er en advarsel mot å spekulere om de siste tider.
I en konflikt som også handler om fordriving, eiendomsran og rettighetstap, gir Bibelen og Jesu budskap klar retning for engasjementet – for dem som leser hele Bibelen og lar seg inspirere av Jesu møte med mennesker.
Haugen er leder for organisasjonen Sabeel Norge, en støtteforening for det palestinske økumeniske senteret Sabeel i Jerusalem og Nasaret.
Han er etter det han selv opplyser Dr. Jur (2006) med 11 spesialfag (1995-2005) , Cand. Polit. (1995), og Cand Mag i statsvitenskap og geografi (1992).
Utgivelser med relevans for saken (fra hans egen liste):
2012: ‘Hvordan ser kristensionister på jøders frelse?’ Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, Vol 66, No 2, 89-110.
2011: ‘Evangelical Lutheran Church in Denmark and the Multicultural Challenges’, Politics and Religion, Vol 4, No 3, 476-502.
2010: ’Unødvendig med misjon overfor jøder? En sammenligning av ulike kirker og
organisasjoner’, Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, Vol 64, No 3-4, 211-232.
2010: ’Den norske kirke og de flerkulturelle utfordringer’ Tidsskrift for Teologi og Kirke, Vol 81, No 3, 208-24.
2009: ‘Jerusalem og fredsforhandlingene’, Babylon, Vol 9, No 1, 44-53.
2006: ’Israels okkupasjon og kirkene: Rett til å kritisere – og deinvestere?’ i Kirke og Kultur (K&K) Vol. 111, No. 3, 431-449.
2006: ‘Når religion blir politikk: Kristensionisme i USA og Norge’, i K&K, Vol. 111 No. 4, 543-564.
2006: ’Kirkene og Israel’, i Babylon, Vol. 4, No. 2, 22-31.