Israel er truet fra alle kanter. Ikke bare fra terrorister i Gaza med dødbringende raketter, men den ekstensielle trusselen som et Iran med islamistisk prestestyre og kjernefysiske våpen vil utgjøre, rykker ubønnhørlig nærmere og nærmere ettersom Iran gjør en enorm innsats for å skaffe seg atomvåpen.
Israelske medier melder at Jernkuppelen, den såkalte Iron Dome, skal utplasseres også i området rundt Tel Aviv. Iron Dome er et defensivt, svært avanserte rakettsystem som plukker ned fiendens angrepsraketter i luften og sprenger dem der.
Ifølge websidene til Israels forsvar er hensikten med utplasseringen i første rekke øvelse. Batteriene blir utplassert over hele landet som et ledd i den operasjonelle planen.
Utplasseringen var egentlig tenkt allerede for en måned siden, men uroen i sør gjorde at man valgte å utsette flyttingen.
Under angrepene fra Gazastripen viste Jernkuppelen sin styrke, idet våpenet greide å avskjære så mye som 90 prosent av alle de innkommende rakettene.
Terrorister skjøt mer enn 200 raketter mot Israel den uken angrepene sto på. Til og med etter såkalt «våpenhvile» fortsatte terroristene å skyte mot Israel.
Israelske styrker øvde forrige uke i Haifa på det fallskjermsoldatenes kommandør kalte «operasjoner vi bare har lest om.» Med det mente han at neste krig vil komme svært overraskende .
«Israel er i konstant krig,» sa offiseren da han talte til kommandosoldatene som skal forsvare landet under neste angrep.
Øvelsen var etter det mediene forteller, ekstremt krevende og intens, både fysisk og mentalt. Mange av øvelsene ble kjørt for fullt også gjennom sabbaten, som ellers er hellig for jødene. «Vi må opprettholde beredskapen midt under øvelsen,» ble det sagt. «For den virkelige utfordringen når den kommer, vil bli mye verre.»
Det spekuleres i om han mente at kun den øverste ledelsen i Israel vil vite når et eventuelt angrep skjer. Israels statsminister antydet forrige uke at et angrep på Iran kan være kun noen måneder unna.
Samtidig er det uroligheter i arabiske land som er uforusigbare. Kanskje ikke så alvorlige, fordi et farlig angrep krever planlegging og styring, men likevel er denne treningen viktig for opprettholdelse av nasjonal sikkerhet.
Brigadekommandøren talte også til mannskapene sine og sa blant annet: «Vi er bestemt på å forsvare staten Israel. Hvis det trengs, gjør vi det med ild og jern!»
Man skal ha i bakhodet at mye av det som foregår på høyt plan i politikk, dreier seg om avskrekking. Samtidig er det alvor. Det hersker ingen som helst tvil om at Iran mener alvor når landet har planer om å utrydde Israel, eventuelt med atomvåpen.
Under en tale til AIPAC 5. mars, sa Benjamin Netanyahu følgende:
«Hvis den (Iran) ser ut som en and, går som en and, og kvekker som en and, hva er det da? Det er en and. – Men denne anden er en kjernefysisk and.»
Dette var en perfekt metafor for Iran. Landet har alle kjennetegn – tar Israel sjansen på at landets styre ikke mener det de sier?
Hjemmefrontkommandoen i Israel har opprettet en ny enhet: en fjerde bataljon som har ansvar for søk og redning. Man regner med at en kommende krig vil inkludere rakettangrep mot sivile. Man antar at ledelsen i forsvaret regner det som en større trussel enn angripende jetfly.
Denne siste styrken betyr en langt større evne til å gripe inn i nødsituasjoner som følge av ikke-konvensjonell krigføring og større redningsoperasjoner.
Samtidig som Israel forbereder seg, enten på et angrep fra Iran, eller på et angrep på Iran, er mengder av verdens ledere i frykt for konsekvensene. At konsekvensene kanskje er større, eller sannsynligvis er større uten et angrep, later ikke til å volde samme bekymring. Muligens er også dette retorikk.
Sist ut er Tysklands forsvarsminister Thomas de Maiziere som advarte den israelske forsvarsminister Ehud Barak mot et angrep på Irans kjernefysiske installasjoner, fordi konsekvensene kan bli «umulig å kalkulere.»
Det er helt umulig å komme med en kvalifisert mening om hvem som har rett, før i ettertid. Eventuelt.
Barack repliserte med å si at absolutt alle muligheter må vurderes, unntatt å forholde seg passiv. «Å akseptere et Iran med kjernefysiske våpen ville være ufattelig og ikke akseptabelt for noen i hele verden,» sa han.
