Shabbat shalom alle sammen,
Så er det helg og enda en uke er bak oss. Igjen var jødene tema i mediene, – denne gangen med henvisning til tragedien i Frankrike. Jøder ble intervjuet om hvorvidt de nå er blitt redde. De som svarte ja fikk sine svar formidlet på trykk og i eteren, mens de som ikke var reddere enn de pleier å være, ble fortiet. Man skal altså ikke bare være politisk korrekt og mene det samme som utenriksministeren og SV: Man må også huske på å ha de meningene som skaper overskrifter og derfor selger best for mediene. For oss er valget allerede gjort.
God helg! fra oss i SMA-redaksjonen
**********
Holdninger til jødene
En al-Qaida-tilknyttet arabers henrettelse av jødiske barn i Toulouse har på forskjellige måter preget nyhetsbildet. De første meldingene om at det skulle dreie seg om en nynazist, virket som et utslag av ønsketenkning. Det viste seg å være en praktiserende jihadist, noe som straks ble oversatt til «seriemorder.» Seriemorder var han nok, akkurat som andre jihadister, men hans helt spesielle religiøse motiv for å drepe flest mulige jødiske barn blir ikke fortalt. Det er politisk tabu, spesielt fordi det til forveksling likner Behring Breiviks motiv for å drepe flest mulige AUF-medlemmer. Det skulle vært interessant å oppleve våre egne jihadister bekrefte dette i vitneboksen, men noe forteller oss at det får vi antakelig ikke oppleve. Det er grenser for hva systemet tåler av sammenliknende avsløringer.
Løsslupne sammenlikninger fikk vi imidlertid fra EUs utenrikskommisjonær, den venstreekstreme baronesse Catherine Ashton, som i sin tid gjorde politisk karriere på å undergrave det vestlige forsvar mot sovjetisk imperialisme. Ved å ramse opp eksempler på barns lidelser hvor hun i samme setning nevner henrettelsene i Frankrike sammen med Utøya og barns lidelser i Gaza, gjorde hun et overtramp som det er blitt reagert kraftig på. I den konteksten det skjedde er hennes utsagn svært uheldige. Man sitter igjen med inntrykk av at hun kanskje mente Israelske soldater henretter barn i Gaza. Hun har beklaget hendelsen og mener seg feilsitert. Men uttalelsen var egnet til å bli misforstått, fordi den ble gitt til representanter fra PLO, FN og Den arabiske liga. Israel har bedt henne trekke uttalelsen tilbake, noe hun på sin nærmest forurettede måte gjorde.
Rabbi Marvin Hier som leder Simon Wiesenthal Center, sier at «Det brutale angrepet i fullt dagslys hentyder til drapsmannens dype hat for jøder. Dette er et varsko om å være årvåken, ikke bare for jødene i Frankrike, men for jøder overalt. »
Synergieffekten av gammel hatkultur og ensidig demoniserende propaganda mot Israel både fra medier og politikere, kan lett inspirere ubalanserte mennesker til angrep på jøder. Hittil har Det mosaiske trossamfund i Oslo, ifølge lederen, registrert 11 hendelser, alt fra flaskekasting på synagogen, tegninger av Davidsstjerne og hakekors i snøen til drapstrusler mot navngitte personer. SMA har registrert nye tilfeller av at jødiske barn er blitt mobbet på skolen fordi de er jøder. Lite har skjedd siden dette ble påtalt i fjor.
Når en av tre nordmenn sier at «Israels handlinger gir dem et dårligere inntrykk av jøder,» kan vi trygt slå fast at dette er en virkning av norsk ensidig mediepropaganda og uforstandige uttalelser og handlinger fra norske politikeres side. Norge er en liten kulturkrets med dominerende massemedier og flere politikere som er aktivt engasjerte i nedrakking av jødenes hjemland Israel. I Norge er både Kristin Halvorsen og Jonas Gahr Støre rollemodeller og informasjonskilder for unge mennesker som påvirkes av ting de sier. Vi er derfor slett ikke forbauset over den utviklingen som er registrert. Ifølge organisasjonen Med Israel for fred, MIFF, la den amerikanske organisasjonen Anti-Defamation League den 20. mars frem oppsiktsvekkende tall fra en meningsmåling gjennomført i ti europeiske land.
Hele 39 % av de spurte i Norge bekreftet at de har fått slike holdninger til jøder av denne grunn. Nordmenn hevder, ifølge undersøkelsen, i mye større grad enn andre europeere, at vold mot jøder i eget land kommer som et resultat av anti-israelske holdninger og ikke anti-jødiske holdninger. Hele 56 % mener vold mot jøder i Norge skyldes anti-israelske holdninger, kun 19 % mener det skyldes anti-jødiske holdinger.
Dette bekrefter noe vi har hevdet i mange år: Propaganda virker, men vi har fremdeles et klart inntrykk av at det brede lag av folket fremdeles ikke har latt seg villede av den vedvarende negative propagandaen i våre medier som retter seg mot jødenes hjemland som en besettelse, – en propagandakampanje som går tilbake til den kalde krigens dager og som dengang var Sovjetunionens «moderniserte» versjon av Sions vises protokoller. Den fikk tilhengere i norske radikale ungdomsorganisasjoner på 1960-tallet, noe vi ser resultater av fremdeles, etter at flere av de aktive har inntatt mediene og steget i gradene.
De nedslående tallene fra undersøkelsen viser utvilsomt at det er landets toneangivende ledere som har sviktet. En slik utvikling i en befolknings holdninger vil alltid være inspirert ovenfra i samfunnet, og kan også korrigeres med innsats ovenfra. Dette bør derfor ikke få passere uten offentlig debatt. Vi er klar over at noen av de største synderne, både innen media og det politiske liv, er mennesker som neppe vil være tilbøyelige til å innrømme at de har tatt feil og gjort seg medansvarlige for en slik tragisk utvikling. Men saken er for alvorlig til at den kan forties. Vi utfordrer derfor våre politiske ledere fra alle partier til å ta bladet fra munnen. Mener også dere at vold mot jøder skyldes anti-israelske holdninger, og hvordan mener dere at de holdningene i så fall er kommet i stand?
