Israels statsminister Benjamin Netanyahu er på offisielt statsbesøk i Tyskland. I den forbindelse er det etablert aller høyeste sikkerhetsberedskap, en ære som bare ellers utvises for høytstående besøkende som USAs president, paven og Storbritannias dronning. Gater stenges, snikskyttere plasseres på hustakene, og tusenvis av politifolk, samt rundt 80 kjøretøyer er ute for å garantere for sikkerheten.
Det årlige møtet med Tysklands politiske ledelse er det sjette i rekken, og skulle egentlig ha funnet sted i oktober i fjor, men ble utsatt på grunn av uroen i Israel. Netanyahu har med seg representanter for flere departementer, og det skal snakkes om sikkerhet, energi, vitenskap og kultur. Også helse og sosiale emner skal diskuteres mellom de to statene.
Kansler Angela Merkel uttrykker sterk støtte til Israel på mange områder, og har ingen planer om å støtte Frankrikes nokså ekstreme holdninger. Paris har nemlig lansert en plan. Denne ble lansert tidligere i dag i Jerusalem, hvor den franske ambassadør Patrick Maisonnaive forklarte at Frankrike vil etablere en fredskonferanse med tanke på å etablere en tostatsløsning. Altså en palestinsk stat side om side med Israel.
Sett på bakgrunn av gårsdagens opplysninger om at PA slett ikke ønsker noen som helst forhandlinger med Israel, kunne man nesten tro at Frankrikes offisielle talsmenn støtter Børge Brende i hans blåøyde syn på situasjonen. Men det er verre.
For franskmennene sier det slik: Dersom konferansen som de skal dytte i gang, ikke fører til ”betydelig fremgang” mot en tostatsløsning, så vil Frankrike unilateralt, altså ensidig, anerkjenne en palestinsk stat. – Som altså ikke er en realitet, får en føye til.
Dette er ikke Angela Merkel med på. ”Det er absolutt ikke tiden for å ta de store skrittene nå. Men dere kan oppnå forbedring på enkelte områder”, sa hun. ”Den europeiske union, med Tyskland som medlem, er svært opptatt av å se realistisk på ting. I vet at trusselen fra terrorismen er noe Israel må holde ut. På den annen side tror vi at vi må få i gang en prosess mot fredelig sameksistens. Slik vi ser det, er dette til syvende og sist bygget på en tostatsløsning.”
Merkel forsikret om at Tyskland ”er rede til å bistå, i de skritt som må tas av israelerne og palestinerne for å få til en fredelig sameksistens”, sa hun, ”spesielt når det kommer til spørsmål om økonomisk utvikling.”
Det er sannelig ikke lett å være politiker og skulle si de rette tingene.
Netanyahu var på hugget og roste Merkel for hennes holdning. Men det var med litt ”velkommen etter”, da han påpekte at han hadde sagt dette for et år siden, men stort sett hadde fått motstand. ”I dag hører vi verdenslederne si det samme. Ikke bare Obama og Merkel, men til og med opposisjonslederen (Isaac Herzog) forstår dette nå.”
”Vi er nødt å få gjort noe for å roe situasjonen på bakken”, sa han til en håndfull reportere som fulgte ham i Berlin. ”Det er i vår interesse å bekjempe terroren på Vestbredden, og også i Gaza. En måte å gjøre dette på, er å stabilisere og forbedre situasjonen for befolkningen der.”
Utspillet fra Frankrike hadde han ikke mye til overs for. Fredsforhandlinger hvor begge parter deltar er den eneste veien til en palestinsk stat, påpekte han. Han kalte forslaget for ”bisarrt”, fordi det etter hans mening er det samme som å si: ”Vi holder en internasjonal konferanse, men hvis dere ikke lykkes, har vi allerede bestemt resultatet – vi vil anerkjenne en palestinsk stat.”
Det franske initiativet tar rett og slett ikke med i beregningen en del avgjørende punkter for Israel, slo han fast. ”Men det spiller ingen rolle. Vi vil bestemme at det er en stat, helt uten betingelser for sikkerhet, anerkjennelse eller noe som helst,” sa han sarkastisk.
”Selvfølgelig sørger dette for at denne konferansen vil mislykkes, fordi palestinerne vet at deres krav blir innfridd øyeblikkelig. De behøver ikke gjøre noe som helst. Det er en selvmotsigelse her: fordi de ikke behøver gjøre noe.
Det er én måte å oppnå fred – direkte forhandlinger uten forhåndsbetingelser mellom partene. Dette er den sanne vei, og jeg tror at alle som prøver å vike av fra den vil mislykkes med forhandlinger.”
Utenriksminister i EU, Federica Mogherini, sa lørdag at hun hadde snakket med Netanyahu og PA-president Mahmoud Abbas om en ny start på forhandlinger. Dette ble avvist av Netanyahu. Han sa at de ikke hadde snakket om saken.
Men forbindelsene til EU har blitt noe bedre, vedgikk han. Det har blant annet vært samtaler mellom Mogherini og ham om saken om merking av israelske varer, noe som har forårsaket sterke gnisninger mellom Israel og EU.
”Staten Israel må behandles rettferdig. Vi er ikke hovedårsaken til problemene i Midtøsten. Vi er en viktig del av løsningen,” sa Netanyahu. ”Om ikke Israel hadde vært her, hadde hele den vestlige delen av Midtøsten vært oversvømt av islamske fanatikere. Sammen med denne flommen, hadde enda flere millioner flyktninger kommet til Europa. Israel er den vestlige sivilisasjons jernmur i hjertet av Midtøsten.”
Samtidig meldes det at den tyske banken DAB Bank i München har reagert positivt på en henvendelse fra Jerusalem Post, hvor avisen påpeker koblingen til BDS (Boikott, Divestment, Sanksjoner). BDS-bevegelsens nettside utpeker banken som den foretrukne finansielle forbindelse. I responsen til avisen skriver bankens talsmann at selv om finanslovene i Tyskland forhindrer dem fra å gi detaljerte opplysninger, så tar de informasjonen fra avisen ”svært alvorlig,” og de lover å ”undersøke saken, og om nødvendig, ta forholdsregler.”
DAB i München er en gren av franske BNP Paribas, og fransk lovverk forbyr aktivitetene BDS-bevegelsen driver med for å ramme den jødiske staten.
Banken har måttet betale dyrt for sine overtredelser i andre saker. I 2014 ble den funnet skyldig i å ha brutt amerikanske lover om sanksjoner mot Iran, Cuba og Sudan, og banken måtte punke ut med nesten 9 milliarder amerikanske dollar, en rekordstor bot i bransjen.
Også Angela Merkel gjorde det klart at EU er offisielt uenig med BDS-bevegelsen. I Tyskland er det en voksende motvilje mot BDS. Byrådet i en tysk by tok i forrige uke tilbake en menneskerettighets- og toleransepris de hadde delt ut til en bevegelse som var tilsluttet BDS. Og i september stengte Commerzbank, landets nest største bank, en konto tilhørende en pro-BDS-bevegelse som hadde tilknytning til demonstrasjoner på den såkalte ”al-Quds”-dagen, hvor man marsjerer i tyske gater og krever Israel ødelagt. I juli ble det publisert en artikkel i en avis i Berlin, med overskriften ”Israel-haterne samler inn penger gjennom Commerzbank.” Flere andre episoder av lignende karakter bekrefter inntrykket av at det skjer positive ting i Tyskland.
Jerusalem Post
Times of Israel