Israelere lever under høyst spesielle forhold. Vi får neppe lese i norske mainstream medier om de overgrepene jøder må finne seg i – i sitt eget land – bare fordi regjeringen må gå på tå hev av hensyn til besserwissere og velmenende moralister fra andre land. Land som selv viste jødene en kald skulder etter krigen da de ville vende tilbake til sine fedreland, land som under krigen lukket øynene for det som skjedde, land som før krigen plaget jødene med diskriminerende lover og direkte forfølgelser. Historien er lang og lite rosverdig, for å uttrykke seg forsiktig.
Det er mot dette bakteppet av dobbelmoral og hykleri, rasisme og undertrykkelse vi skal lese nyheter fra Israel. Norge er ikke noe unntak i så måte. Å tro at vi er mer moralske enn andre land er noe naivt. Vi behøver ikke gå så veldig langt tilbake i tid før vi finner svært alvorlige overgrep mot menneskerettighetene. Vi kunne nevne lobotomering og sterilisering av tatere, eller vi kunne hoppe frem til vår egen tid, og se på moralist-staten Norge, som ønsker å skape fred og fordragelighet i Sri Lanka, Colombia og Midtøsten, men som når det kommer til stykket ikke en gang kan tåle at fattigfolk sitter på gatene i hovedstaden. Da blir ikke gatene vakre nok, og det går ut over turismen. Altså pengestrømmen, som det styrtrike Norge så sårt trenger.
Ha våre lokale forhold i bakhodet når du leser nedenstående. Prøv å forestille deg dine egne reaksjoner om du selv skulle bli utsatt for slike hendelser. Tenk deg myndighetenes reaksjoner. Din ektefelles harme, naboenes rettferdighetssans og sinne på dine vegne.
I Judea og Samaria kan ikke kvinner kjøre trygt på veiene. De er potensielle ofre for arabere som prøver å stjele bilen deres. Dette er en svært traumatisk opplevelse for dem som har vært utsatt for det. Det har allerede skjedd flere ganger.
Sist gang var torsdag kveld. Ofra Schmidt, som er gift med rabbien i Shavei Shamron, kjørte østover for å komme inn i tettstedet. Med seg i bilen hadde hun sine tre døtre.
«I den andre svingen, etter at veien svinger opp til ramat Gilad, hvor veien er smal og gruslagt, sto det en rød bil ved veien. Etter at vi passerte den, blinket den ut og begynte å kjøre. Den kjørte veldig sakte, og var langt bak oss.
Da vi kom til innkjøringen til Funduk, så vi fire biler foran oss, som kjørte veldig sakte. Så satte en av dem plutselig på nødblinkene, og prøvde å stoppe i veikanten, men kjørte så ut i veibanen igjen, og begynte å kjøre i sikksakk i vårt kjørefelt.
Med en gang nødblinkene kom på på denne bilen, kom den røde bilen bak oss veldig nære. Det var helt umulig for oss å kjøre forbi bilen foran.»
I løpet av et øyeblikk kjørte fru Schmidt inn avkjøringen mot Kedumim, og ventet på bensinstasjonen der.
«Da vi svingte mot Kedumim, bremset bilen bak oss opp, og stoppet helt. Fire menn, svære karer, hoppet ut av bilen. En av dem hadde en svart kortermet skjorte. Han løp til storkiosken på bensinstasjonen og stod og ventet ved inngangen, mens han kikket til høyre og til venstre.»
Kvinnen begynte å kjøre opp til Kedumim, og varslet sikkerhetsoffiseren, som eskorterte bilen inn i boligfeltet. Senere på kvelden ble hun kontaktet av politi og militæret, som kunne fortelle henne at dette var et «klassisk tilfelle» av forsøk på biltyveri.
Også bilen som kjørte foran henne, hadde minst fire mennesker inni, fortalte hun.
Arabiske biltyver foretrekker kvinnelige bilførere, da disse ikke så ofte har våpen med seg i bilene, og derfor ikke kan ta opp kampen effektivt.
Det hender likevel at de tar feil. En reservesoldat meldte tidligere denne måneden at han hadde blitt angrepet av en arabisk gjeng i Samaria (Shomrom). Gjengen skulle åpenbart ta bilen hans.
Etterforskningen viste senere at tyvene trodde soldaten var en kvinne. Muligens var det hans lange svarte hår som lurte dem. Da det så viste seg at det tvert imot var en skarpt bevæpnet israelsk soldat, fant de det lurest å ta beina fatt.
Omtrent på samme tid ble to unge israelske menn angrepet i nærheten av Shilo. Ti maskerte tyver angrep de to, og stjal bilen deres. De var i stand til å ta seg til nærmeste by til fots. Bilen ble funnet senere i den arabiske byen Kfar Duma, hvor den var ødelagt etter en krasj.
I juni ble en lastebilsjåfør utsatt for det samme i åsene ved Hebron. Han hadde imidlertid våpen, og skjøt og drepte to av angriperne i selvforsvar, og en tredje araber ble såret.
Lastebilsjåføren, en 52 år gammel mann fra Ashkelon, ble også skadet i hendelsen.
De tre araberne hadde kastet en gjenstand mot ham, og han hadde skutt tilbake i selvforsvar, etter det rapporter i radio kunne melde. Han kjørte så til nærmeste sjekkpunkt for å melde fra.
Tidligere sjef i Shin Bet, Avi Dichter, sa om hendelsen at slikt kan regnes for terrorisme. «Biltyveri på denne måten kan fort ende med kidnapping. Vi må bruke etterretningsapparatet vårt for å identifisere disse biltyvene, så vi får stil dem til ansvar.»
Politiet ser imidlertid på saken som vanlig kriminalitet.
Men i fjor skjedde det at Asher Palmer og hans lille sønn, babyen Yonatan, ble drept av steinkastende arabere. De kastet steiner på bilen hans fra en passerende bil på motorveien. Slikt kan vanskelig kalles kriminalitet, ifølge Arutz Sheva. Også ord som «bilulykke» skal feilaktig ha blitt brukt om denne hendelsen til å begynne med. Det var lokale innbyggere som fant steinen som hadde rammet bilføreren og forårsaket krasjen som drepte de to.
Arabiske biltyver angriper kvinnelig sjåfør – igjen
Ubehagelig overraskelse for tyver fra PA: sjåfør var soldat
Jødisk lastebilsjåfør får ende på arabisk biltyveri-terror i Hebron-åsene
