Iran vil bringe krigen til Israel, og enda lenger

Iran forbereder sine egne svar på rekken av drap på iranske vitenskapsmenn, melder den israelske avisen Arutz Sheva. En av president Mahoud Ahmadinejads nære medarbeidere skal ha sagt i dag at «de som er ansvarlige bør begynne å holde seg våkne om natten.»
«Israel er ikke det eneste landet som kan starte en fjernkrig i det skjulte,» skal det ha blitt sagt på en nyhetsside. «Også vi kan sende våre agenter for å drepe mennesker mens de sover,» ble en anonym tjenestemann sitert på.
«Ingen av de ansvarlige kan flykte fra oss. Ingen av dem skal føle seg trygg. Vi skal ta krigen utenfor Irans grenser, og utenfor regionens grenser,» sa talsmannen til websiden. Israelske kommentatorer mente dette var et hint om at Iran kan komme til å ta amerikanske jøder som hevn for det de mener er en hemmelig krig for å stoppe Irans atomvåpenprogram. Allerede for flere måneder siden meldte FBI at de hadde arraestert en terroristbande som planla å angripe synagoger i USA, og å sprenge Saudi Arabias ambassade i Washington.
[pullquote]Hvis du selv skyter, ikke klag over å bli skutt[/pullquote]En israelsk talsmann som ble sitert i New York Times sa dette antagelig er en del av en «hemmelig» krig mot Iran, uten at han nødvendigvis mente at Israel sto bak. Det er også nevnt at Iran selv kan stå bak drapene. På arabisk har man et ordtak som sier: «Hvis du selv skyter, ikke klag over å bli skutt.» Det ble pekt på Irans lange rekke av mord på politisk opposisjonelle i 80- og 90-årene. Iran hadde også antagelig en finger med i planene om å drepe Saudi Arabias ambassadør i Washington.
Karim Sadjadpour, en Iran-ekspert ved Carnegie Endowment for International Peace, sa at han trodde at i alle fall noen av de fem drepte vitenskapsmennene var drept av den iranske regjeringen. Noen av dem hadde sympati for opposisjonen, og de var heller ikke nødvendigvis topp-eksperter. «Det er veldig underlig at iranske eksperter på kjernefysikk, og som antagelig blir overvåket og passet på av den iranske stat, kan drepes midt på lyse dagen, noen ganger midt i rush-trafikken, men gjerningsmannen blir likevel aldri funnet.»
Talsmannen for det israelske forsvaret, brigadegeneral Yoav Mordechai skal ha skrevet på Facebook at «Jeg vet ikke hvem som hevnet seg på de iranske vitenskapsmennene, men jeg feller ikke en tåre over det.»
Det hersker bred enighet om at dette uansett er en bedre måte å gjøre det på, uansett hvem som står bak. USA benekter på det sterkeste at de står bak drapene, og de utløste også hva New York Times kaller «uvanlig sterk fordømmelse» fra Det hvite hus og amerikansk UD. «USA har absolutt ingen ting å gjøre med dette,» sa en talsmann for det nasjonale sikkerhetsrådet. Han benektet også «enhver befatning med noen som helst form for vold inne i Iran.»
Israel har benyttet drap på farlige personer som våpen helt siden staten ble etablert i 1948. Flere terrorister har blitt henrettet i årenes løp.
New York Times siterer William C. Banks, en ekspert på internasjonal lov ved universitetet i Syracuse, som mener det ville være lovstridig av USA å hjelpe Israel i en eventuell slik operasjon. Han henviser også til at Kina og Russland «står og ser på.» Ellers srides de lærde som vanlig om hvorvidt aksjonene vil hjelpe på Irans holdninger og få dem til å oppgi sine planer om atomvåpen. Gary Sick, en amerikansk Iran-spesialist, sammenligner Iran med USA, og mener at siden USA sannsynligvis ikke ville endre sine planer om deres fysikere ble angrepet, så vil heller ikke Iran det. En israelsk tidligere  statsmann sier derimot at «cocktailen av diplomati, sanksjoner og fordekte operasjoner vil kunne føre til noe.» Han mener bombing og henrettelser er en del av en større strategi fra Israels side for å unngå full krig.
USAs utenriksminister Hillary Clinton rettet en henstilling til Iran om å forstå resten av verdens frykt: «Vi tror det må komme til en forståelse mellom Iran, dets naboer og det internasjonale samfunnet som finner veien fremover til en slutt på landets provoserende oppførsel, en slutt på dets søken etter kjernefysiske våpen, og som får det å slutte seg til det internasjonale samfunn.»
At man har lykkes i å forsinke Irans atomvåpenprogram ved det tiligere omtalte Stuxnet-viruset, er det ingen tvil om. Om det er Israel som står bak dette, diskuteres også i hele verden. Israel innrømmer det neppe noensinne uansett. Men om målet med disse henrettelsene er det samme, hersker det vel ingen tvil om at å ta ut de rette personene, fører til målet.
Aftenposten bringer spekulasjoner i massevis om at Israel står bak drapene i sin artikkel om saken. De henviser også til en angivelig uttalelse av Israels militærsjef Benny Ganz om at «2012 vil bli et kritisk år for Iran, blant annet fordi ting vil skje med dem på en unaturlig måte.»
[pullquote]Godt planlagt og målrettet attentat[/pullquote]Det samme gjør Klassekampen, som bringer en relativt fyldig rapport, vesentlig viet den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad og operasjonsenheten Kidon, som foretar det man kaller de «våte operasjonene.» Artikkelen er nærmest en eneste lang honnør til Israel for effektivt arbeid, om man forstår dem rett. Noe de selv neppe gjør.
«Bomben som ble brukt i Teheran i går, blir beskrevet som svært sofistikert: Den var beregnet på å drepe personen i bilen uten å sprenge den til vrak. Det tyder at attentatet var godt planlagt og målrettet.»
Uansett hva man tenker om saken, vil Israel og eventuelt andre fortsette sitt arbeid for å kunne leve i fred og frihet. Og hvis alternativet er full krig er dette bedre, om man liker det eller ikke. Pasisfisme fungerer neppe i denne delen av verden. Vi snakker ikke om en skattekonflikt mellom Norge og Danmark.
IsraelNationalNews.com
Al-Jazeera
New York Times
Aftenposten
Klassekampen



Støtt SMA-Norge

Liker du det du leser?

Senter mot antisemittisme får ingen offentlig støtte slik Israel fiender får. Vårt arbeid er dugnad. Sammen kan vi tvinge sannheten om Israel og jødene frem i det offentlige rom. På denne måten kan det økende hatet forebygges.

Du kan støtte oss på en enkel måte ved å opprette faste trekk (under), eller du kan abonnere på SMA-info. Dette koster 500 i året. Se menyen øverst.

Du kan også velge å gi oss engangsbeløp. Eller du kan støtte SMA ved å annonsere i bladet eller på web. Se menyen øverst.

Vipps: 84727
Bankkonto: 6242 10 60644

Fast trekk: Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort: