Kjære venner,

I dag feirer jødene nyttårsaften for året 5784, og vi ønsker alle våre jødiske venner et godt nytt år med mye G-ds velsignelse.

Datoene for de kommende jødiske helligdagene er følgende:

15.09: Nyttårsaften, Rosh Hashanah,

24.09: Yom Kippur aften

29.9-6.10: Sukkot

7.10: Torahens  beretning om Sara. Denne lørdagen besøker ca. 30.000 jøderr Hebron!

7.12: Hanukkah til minne om gjeninnvielsen av Tempelet.

Med dette vil vi ønske alle våre venner et godt nytt år og GMAR HATIMA TOVA.

Vi har allerede sendt dere denne informasjonen, men her er den en gang til, ytterligere oppdatert.

Som mange av dere vet, så er september-oktober en periode med mange viktige jødiske helligdager: Rosh Hashana, Yom Kippur, Sukkot, Shmini Atzeret og Shimchat Torah. Denne hellige perioden representerer ulike sykluser i menneskets liv og dets forhold til medmennesker, naturen og G-d. Det er i denne tiden at menneskets skjebne blir avgjort.

Jødedommen har tre forskjellige nyttårsfeiringer: Den første måneden heter Nissan, og den markerer starten på jødenes kalenderår. Vi kaller den månedenes start (Rosh la hodashim). Naturen har også en spesiell nyttårsdato i jødedommen, trærnes nyttår, og den feires 15. Shvat, den femte måned i det jødiske året. Da planter man trær for å sikre kommendes generasjonens framtid, samtidig som man uttrykker respekt til naturen rundt seg.

Den viktigste nyttårsdag i jødedommen er den som feires for livets syklus, jødenes nyttår, Rosh Hashana, årets begynnelse. Helligdagen er nevnt i 3. Mosebok 23:24-26 og der ser vi at Rosh Hashana faller på den første dagen i den syvende måneden i den jødiske kalenderen, Tishrei. I år feires den 15.9.

Denne syklusen representerer den åndelige siden av jødedommen og G-ds forventninger til sitt folk. Derfor innleder Rosh Hashana en meget viktig 10 dagers periode, som avsluttes med den viktigste dagen i jødedommen, Yom Kippur, forsoningsdagen, som er nevnt i 3. Mosebok 23:27.

Månedene Nissan og Tishrei symboliserer viktige hendelser i jødedommen. Et viktig spørsmål i jødedommen er i hvilken av disse månedene G-d skapte jorden og i hvilken av dem han befridde Israel. Det var i Nissan at jødene ble befridd fra slaveriet i Egypt, templet ble bygget og Israel krysset Jordanelven på veien hjem. Men også Tishrei er viktig: Innvielsesfesten for Templet på kong Salomos tid. På denne tiden hadde bøndene anledning til å komme til Jerusalem fordi de var ferdige med innhøstingsarbeidet, mens Nissan er et travel tid.

Den 1. Tishrei er dommens tid, da menneskets skjebne blir avgjort på grunnlag av dets gjerninger. Men man har 10 dager på seg frem til Yom Kippur, da man kan sone sine synder mot menneskene og mot G-d. På denne dagen leser man 1.Mosebok 23, fordi det var på denne dagen at Ytzhak ble unnfanget i Sara.  Den 2. Tishrei (1.Mosebok 24) var den dagen Abraham ville gi G-d det mest verdifulle av alt han hadde, nemlig sin sønn Ytzhak. Denne dagen er derfor et symbol på Israelsfolkets forhold til G-d og det at jødene har holdt ut forfølgelse i 2000 år uten å forlate sin G-d.

ROSH HASHANA er kalt Yom Hadin, dommens dag (3.Mosebok 23: 24).  På denne dagen dømmer G-d de ondskapsfulle og de ugudelige (Daniel 7:9-10).  I Mishna (den muntlige tradisjonen innen jødedommen; Rosh hashana 1:2) står det: «På Rosh Hashana står alle verdens mennesker frem for Ham [Gud]…»

Rosh Hashana og Yom Kippur er også kalt Yamim Noraiim, de alvorlige dagene, da meget i menneskets liv blir avgjort ut fra dets gjerninger.

For at jødene skal kunne glede seg over det nye året, må de altså bruke de første ti dagene til å gjøre opp et moralsk regnskap og foreta en moralsk renselse. Ni dager har Gud avsatt til menneskene for å sone syndene seg i mellom, og kun en dag til å sone syndene mot Gud. På denne dagen gir Gud menneskene den endelige dom og avgjør hvem som blir skrevet inn i «Livets bok» for det kommende gode år. Gud tilgir menneskene de synder de har begått mot andre, bare etter at de har tilgitt sine medmennesker. Dette krever at menneskene tar kontakt med hverandre og ber om tilgivelse.

YOM KIPPUR er fastsatt i Toraen (3.Mosebok 23:26-28; 15:30). På denne dagen ble Det aller helligste i Templet åpnet, og ypperstepresten, Choen Gadol gikk inn etter 7 dagers forberedelse. I bønnebøkene bruker vi i dag den samme bønnen som han leste da han kom ut fra Det aller helligste. Vi har også en spesiell bønn, kalt Neiila (å stenge), som ble lest når dørene i Templet ble stengt ved solnedgang.

Men etter Templets ødeleggelse ble Yom Kippur flyttet til synagogen. Viduii, bekjennelsen som ypperstepresten leste i Templet, ble nå lest av alle i synagogen. Men på Yom Kippur gis det tilgivelse kun for synder som man har gjort mot Gud. For synder som man gjorde mot andre, får man tilgivelse for kun ved å be disse om unnskylding direkte. Siden 1200-tallet står Yom Kippur også for minnet om all forfølgelse av jødene og dagen fikk en mer alvorlig form.

«I løvhytter skal dere oppholde dere i syv dager, slik at alle generasjoner skal vite, at Israels barn oppholdt seg i løvhytter, når jeg førte dem ut av Egypt.»

SUKKOT: Etter 10 alvorlige dager kommer de 7 gledelige dager, kalt Sukkot (løvhyttefesten). Denne hellige tid er i bønnebøkene kalt Zman Simchatenu, vår gledes tid. Den innledes på den 15. dagen i måneden Tishrei. Sukkot er nevnt i 5.Mosesbok 15:13-14 og 3.Mosebok 23:29-43. De 3 pilegrimfestene Pesach, Savouut og Sukkot (2.Mossebok 23:14) er nevnt i Torah og er bøndenes gledesdager over Guds og markens grøde.

Sukkot er til minne om jødenes historie og deres takknemlighet overfor G-d og for det han gjorde mot dem. Da jødene kom ut fra Egypt på sin vei til Israel, vandret de i førti år i ørkenen der de bodde i løvhytter. I løpet av disse årene i ørkenen støtte de på mange vanskeligheter. Her utformet G-d dette folket som hadde vært slaver i 400 år, til G-ds folk. Det er ikke en tilfeldighet at G-d valgte slavene, det svakeste ledd i samfunnet, til å representere Seg på jorden.

Men Sukkot er også et symbol på markens grøde: Chag Haasif; Innhøstingsfesten. Dette er den gledeligste tiden på året, der man viserer takknemlig for alt man får fra vår far i Himmelen. Det er derfor den amerikanske Thanksgiving Day er formet etter Sukkot, som den dagen da G-d takkes for jordens grøde og G-d velsignelse.

SHMIMI ATZERET (folkemøtet på den åttende dagen; 5. Mosebok 29: 35) er dagen etter Sukkot. Denne helligdagen er ikke en del av Sukkot (7 dager), men en ekstra dag jødene har sammen med sin G-d i Jerusalem etter Sukkot. Denne dagen feirer jødene fordi den symboliserer G-ds kjærlighet til det jødiske folket: Jødene var med G-d i 7 dager, men han ber dem om å bli med ham en dag til før de går tilbake til sine hjem i Israel (Rashi, Rabbi Shlomo Ytzhaki). Gjennom hele året har jødene bedt for alle folkeslag. På denne dagen ber de for seg selv, de ber for regn og for de fruktene som det vil bringe med seg.

SIMCHAT TORAH: Avslutningen på denne hellige perioden er åndelig. Man feirer Toraens glede, Simchat Torah, og den feires om aftenen til Shmimi Atzeret. Denne festen er verken nevnt i Torah eller i Talmud, men den er nevnt i Zohar (Pinhas Rano), og Rabbi Ytzhak Giaat (1100 tallet) har skrevet om denne eldgamle tradisjonen.

På Simchat Torah viser man glede over Torahen og dens skrifter. Torahen (de fem Mosebøkene) blir lest i synagogene hver sabbat, dvs. delt i 54 porsjoner. På Simchat Torah er man fremme ved det siste kapitlet i 5. Mosebok, og etter å ha lest dette avsnittet starter man forfra igjen med første kapittel i 1. Mosebok. Jødene leser hele Bibelen, Mishna og Talmud året rundt. Men vi har et spesielt forhold til Torahen, som får særskilt oppmerksomhet hver sabbat.

Simchat Torah er en fest der man uttrykker sin kjærlighet til G-d og G-ds ord og gleden på denne dagen er dobbelt: Man er glad for at man er ferdig med å lese Torahen, og man er glad at man får anledning til å begynne lesningen på nytt. Simchat Torah-feiringene starter om kvelden med Hakafot – prosesjoner med Torahen i synagogen. Alle Torah-rullene tas ut fra Torah-skapet og bæres rundt i synagogen av alle som er til stede. Hele landsbygda samler seg til fest, og man synger og danser med Torah-rullene til sent på natten.

Herfra går det jødiske året sin gang med de andre helligdager, men høydepunktet vil være tilbake igjen om et år, – de 10 dagene mellom Nyttår og Yom Kippur. Og igjen vil jødene bruke ti dager til egen granskning, til medmenneskelighet, moralske spørsmål og selvkritikk. Selvkritikk er blitt en del av det jødiske vesen, selv hos de sekulære, på godt og vondt. Oppgaven fra G-d i denne hellige perioden er ikke lette. Menneskene må granske seg selv og se hva de har gjort mot hverandre og mot Gud i det siste året. Men det er ikke alt. Vi må også tenke på hva vi IKKE har gjort for dem som trenger vår hjelp.

Jerusalem, som symboliserer fred, frihet, medmenneskelighet, sannhet og rettferdighet minnes ved Yom Kippurs slutt med hilsenen: «Neste år i Jerusalem.»

Det jødiske året har de følgende månedene:

De jødiske nåværende månedsnavnene ble tatt i bruk under det babylonske eksilet. Opprinnelig ble månedene referert til med nummer («den syvende måneden»), med unntak av den første måneden, som i Mosebøkene ble kalt Aviv (Vår). Det jødiske året er et kombinert sol- og måneår. Månedene beregnes ut fra månefaser og justeringer er lagt inn over tid for å sikre overensstemmelse med solåret og årstiden: Nissan (Aviv), Iyar, Sivan, Tammuz, Av (menahem av), Elul, Tishrei, Heshvan (marheshvan), Kislev, Tevet, Shevat, Adar (skuddår: Adar I, Adar II)