I dag, 26. oktober, markerer vi 70-årsminnet for arrestasjonen av de norske jødene i 1942. Det skjedde i regi av sivile norske myndigheter og statspolitiet som ikke reagerte med humanitær årvåkenhet på det de var med på.
Den dokumenterte fremveksten av ny antisemittisme i Norge gir oss grunn til å frykte at hendelsen fra 1942 kan komme til å gjenta seg. Tross skriftlige advarsler, blant annet fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, velger norske myndigheter, politi, organisasjoner og medier å fortsette med å neglisjere de norske jødenes sikkerhet ved å formidle akkurat den anti-israelske propagandaen som de vet gjødsler antisemittismen. Da en ekstrem islamist offentlig truet med å skyte jødene i Norge, gikk politiet til aksjon fordi han to uker tidligere hadde opptrådt truende mot to norske journalister. Når norske myndigheter, profilerte politikere og endog statskirkens biskoper engasjerer seg i jihad mot det jødiske folk, kan vi ikke lenger si at samfunnet ikke er klar over hva det gjør. Krigen mot jødene føres nå ved full bevissthet og med offentlig støtte. Vi frykter at dette vil fortsette lenge ennå.
Vi ønsker dere en god helg
Fra oss i SMA- redaksjonen
***************
Hvem har ansvar for økende jødehat?
På mindre enn en uke fikk vi i Norge en sjelden anskuelsesundervisning i problemstillingene omkring den voksende norske antisemittismen. Mens en gruppe politiske aksjonister var på vei til Gaza under ideologisk ledelse av en koalisjon bestående bl.a. av biskop Solveig Fiske og sjefen for en av våre leninistiske frontorganisasjoner, Torstein Dahle, i den hensikt å bryte våpenblokaden av Hamas, dukket det opp en delegasjon fra Organisasjonen for sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE, med en rapport som stiller seg kritisk til Norges behandling av sine minoriteter.
Delegasjonen, som besøkte Norge i sommer for å undersøke rasisme, diskriminering, integrering og toleranse i landet, reagerte blant annet på nordmenns syn på konflikten mellom Israel og palestinerne og advarer mot at sterkt anti-israelske holdninger kan utvikle seg til antisemittisme. OSSE mener utenriksministeren må fremme en diskusjon i Norge som bidrar til et «mindre skjevt bilde av Midtøsten-konflikten» og ikke «demoniserer staten Israel».
Samme dag som rapporten fra OSSE ble offentliggjort i Norge, gikk vår utenriksminister ut i mediene med skarp kritikk av Israel etter at landet hadde utøvd sin rett til å gjennomføre inspeksjon av skipet ”Estelle” som søkte å bryte en lovlig våpenblokade med påstått humanitær bistand til Gaza, hvor det ifølge både utenriksdepartementet og Røde kors ikke foreligger en humanitær krise. Utenriksministerens klage på formaliteter omkring oppbringelsen er et pinlig forsøk på bortforklaring av hans egen politiske overreaksjon. Hva var det som presset ham?
Allerede her fikk vi det første eksempel fra utenriksministerens side på hva kritikken fra OSSE dreier seg om, men det skulle raskt komme flere. Både aksjonistenes og Utenriksdepartementets handlemåte i denne saken utviklet seg til en solid bekreftelse på de kritiske merknader OSSE nettopp hadde gitt på de anti-israelske stemningene som skapes i Norge som følge av myndighetenes, organisasjonenes og medienes tendensiøse behandling av konflikten med araberne.
Bare to dager senere fikk vi et nytt skoleeksempel på norsk virkelighetsfordreining som bidrar til å skape grobunn for slike holdninger som OSSE beklager. NRKs program Brennpunkt var viet til en påstand om at sosiale og økonomiske endringer over hele verden gir uro og frykt blant folk flest. En frykt som ifølge NRK utnyttes av nye høyre-ekstreme grupperinger. De produserer ifølge NRK hatkampanjer mot en hel religion. Islam er deres hovedfiende. Resultatet er rasisme, vold og drap, og ofte rammes uskyldige, hevder NRK-Brennpunkt. ”Hvem står bak anti-islambevegelsen?” spurte Brennpunkts programleder, Håkon Haugsbø, retorisk. Han lot konsekvent være å nevne at det meste av terroren i verden gjennom det siste århundret har vært utført av venstre-ekstreme bevegelser som han selv synes å ha en stor forkjærlighet for. Symptomatisk for Brennpunkts hemningsløse propaganda er for eksempel den løgnaktige sammenlikningen av religionshistorikeren Robert Spencer med terroristen Osama Bin Laden. Slik utnytter venstre-ekstreme journalister bl.a. NRK til å implantere et forfalsket bilde av virkeligheten hos sine seere. De som står tilbake som vinnere er islamistene og taperne er igjen jødene som får sin troverdighet og sitt omdømme undergravet på denne måten.
Skulle man sammenlikne med hva kommunistene har gjort mot menneskeheten i Russland, Kina, Asia, Afrika, Europa og Sør Amerika, er islam virkelig fredens religion. For radikale journalister i Brennpunkt er noen ideologisk begrunnede skudd mot jøder i Oslo ingen vesentlig problemstilling. Det viktige for dem er å få lagt skylda for venstrefascismen og jihad-terroren over på ”den kristne Høyre-sida.” Slik skapes det holdninger som utlandet finner det nødvendig å advare oss mot.
Allerede dagen etter Brennpunkts hvitvasking av islamistene, stilte den inspirerte lederen for islamistgruppen ”Profetens Ummah,” Ubaydullah Hussain, opp med sine drapstrusler mot jødene i Norge og synagogen i Oslo: «Så fort jeg har tatt jegerprøven og fått tak i en AK47,» skal han gjøre det av med jødene, og han synes « De er ekte svin og må bekjempes. Det er synd at broren som skjøt mot synagogen i 2005 eller 2006 ikke traff noen.» Dette er både dokumentert rasisme og konkrete drapstrusler som det vanligvis reageres på fra myndighetenes side.
Men på tross av disse alvorlige truslene fant ikke norsk politi det nødvendig hverken å ta kontakt med synagogen eller å vise seg frem der som en trygghet for jødene. De valgte heller å anholde terroristen for å ha truet to norske journalister to uker tidligere. Forsvarsadvokaten regner med at han blir løslatt igjen. Det tror vi han etter hvert kan få rett i.
Politiets lunkne reaksjon sammen med medienes og politikernes ansvarsfraskrivelse og den direkte moralske støtte vi observerer til islamske terrorister som reiser til Syria for å drive med terror, er tilstrekkelig forklaring på den voksende antisemittismen som er dokumentert i HL-senterets rapport om antisemittisme. Det er ingen grunn til å bli forbauset over at islamistene sier de vil drepe jøder. Det har de drevet med i 1400 år. Det som forbauser er at så mange nordmenn ennå ikke synes å forstå hvordan de med sin ettergivende, bortforklarende og sympatiserende holdning, samt pengestøtte, er med på å muliggjøre islamistisk terror også i sitt eget land. I Norge er det faktisk viktigere å kritisere Israel som forsvarer seg mot den islamistiske terroren, enn å reise sitt eget forsvar. Det hjelper ikke å sende soldater til Afghanistan når frontlinjen går gjennom Oslos gater.
Den norske bevisstløsheten om hvordan empatien og forståelsen disse islamistene får for sine angrep mot jøder fungerer, er også fanget opp i HL-senterets rapport om antisemittisme (side 25), der man ser at hele 61 % av de spurte angående skuddene mot synagogen i Oslo i 2006, ikke koblet handlingen til jødenes situasjon i Norge.
Det var derfor med undring vi leste Aftenpostens reportasje om OSSE-rapporten. OSSE uttrykker en klar bekymring for den voksende anti-jødiske holdningen i Norge og den spesielle rollen mediene har hatt i utformingen av nordmenns vrangforestillinger om konflikten mellom arabere og jøder. Den måten Aftenposten fremstiller rapporten på gir inntrykk av at avisen ikke hadde noe med rapportens funn å gjøre. Det er et nytt eksempel på den norske virkelighetsfornektelsen.
Holocaust-senterets funn og OSSE-rapportens advarsler er ikke uavhengige av medienes anti-israelske propaganda og politikeres feige holdninger. Det er heller ikke islamistenes trusler mot jødene. Hverken politikerne, organisasjonene eller mediene kan fraskrive seg medansvar for at antisemittismen vokser i Norge. Det er dette OSSE-rapporten handler om, men som mediene og politikerne ikke vil ta inn over seg.
Angrep mot jødene skjer uavhengig av om jøden bor i Israel, Norge eller andre steder i verden. Jødene er det eneste folk som er truet med utryddelse, og Israel er det eneste landet i verden som er truet med utslettelse, noe som er forbudt i FN-pakten. Norsk utenrikspolitikk overser dette.
Likevel fyrer mediene opp under islamismen som har slike mål og Utenriksdepartementet ønsker kontakt og samarbeid. Nylig så vi hvordan Hamas fører krig mot jødene i Israel. På en dag kom det 80 raketter mot sivilbefolkningen i Israel. Norske medier lager da overskrifter om ”israelske angrep” dersom israelerne forsvarer seg og UD uttaler kritikk. Det skjer til stadighet. For tre uker siden ble Malmös jøder forsøkt drept med en muslimsk bombe, noe som knapt ble nevnt. I Frankrike foregår det en daglig trakassering og forfølgelse av jøder ved muslimer som anser deres såkalte profet Muhammads ord for å være helligere enn menneskeliv.
Islamisten Ubaydullah Hussein er så visst ikke alene. Han gjentar nøyaktig den samme trusselen som man daglig hører på egyptisk TV fra landets politiske og religiøse ledere. Målet er det samme: Å utrydde jødene fordi de er jøder. Og mediene fyrer opp under det islamske bålet. Ingen medier våger å stille spørsmål ved islam som inspirasjonskilde til vold og drap. Alle er lammet av frykt for å bli stemplet av NRKs Brennpunkt som islamofober og høyreekstremister.
Det var derfor en lettelse å se at presidenten for det franske jødiske samfunnets organisasjon CRIF, Richard Prasquier i en kronikk i den franske avisen Le Monde, trakk den riktige sammenlikningen mellom det han kaller for «radikal islam» og nazismen. Han advarer mot ettergivenhet mot terrorbevegelser hvis ideologi likner nazistenes: «Radikal islamisme refererer til et verdensbilde der tjenesten for Guddommen må utføres ved å utslette fiender.»
Prasquier viser at nazismen og islamismen hadde to fellestrekk: ”Jødene var deres viktigste fiende, og de ble framstilt som undermenneskelige skapninger, som kakerlakker, svin, rotter, lus eller bakterier.” I Frankrike tar imidlertid både politikere og medier situasjonen og advarslene på alvor. I Norge bortforklares problemet, og man legger skyld på jøder som forsvarer seg. Det virker kjent.
