Den 25. august planlegger ulike islamske organisasjoner og menigheter med blant andre islamisten Basim Ghozlan i spissen å demonstrere i Oslos gater i protest mot den islamske staten, IS og dens norske talsmenn i organisasjonen Profetens Ummah. Også vår statsminister har meldt sitt nærvær og vil holde appell. Arbeiderpartiet oppfordrer alle sine om å bli med i protesten. Til NRKs dagsrevyen fortalte Ghozlan at han vil si ifra om at hans islam ikke er den samme som IS sin islam: «vi har ikke den samme tro,» mente han. Imamen i moskeen hans lot til å være irritert over norske islamisters støtteerklæringer til IS og virket heller ikke fornøyd med demonstrasjonen mot sine elever som nå kjemper for den islamske staten i Syria og Irak: ”Hvilken nytte har vi av uttalelser?” spurte han sin menighet, ”og hvilken nytte har vi av taler? Det vi har behov for er hardt arbeid!” Hvis disse uttalelsene er representative for norske muslimers holdning til jihad og terror, er det fortsatt grunn til bekymring.
Virkelighetsfornektelsen er åpenbar, men også at der er et akutt behov for å tilsløre at Profetens Ummah og at de titusener av tilhengere av den islamske staten, IS, har avslørt islams egentlige hensikter, kan stå som en god forklaring. Protestmarsjen er et utslag av hykleri.
For dersom Ghozlan og kollegene hans snakker sant, betyr det at de har omdiktet islams historiske kilder. Ingen av de norske muslimske lederne som nå også trekker regjeringen med seg inn i en teologisk strid, har på noen måte påvist at IS, Boko Haram, al-Qaida eller Hamas, handler i strid med islamsk praksis, tro og lære. All historisk innsikt og erkjennelse vil tvert om bekrefte at Profetens Ummah, IS, Hamas og de øvrige islamistene både uttaler seg og handler i full overensstemmelse med alt som er dokumentert av islamske uttalelser og atferd gjennom de siste 1400 årene. Å hevde noe annet er simpelt hen løgn og bedrageri.
Den bestialske brutaliteten vi har vært vitne til fra den islamske staten i Irak og Syria er overhode ingen nyhet. Det nye er at problemet ikke lenger lar seg fortie og bortforklare. Derfor er taktikken nå å fornekte virkeligheten og skape støtte for en forfalsket fremstilling av problemets årsak. Hensynsløse henrettelser som filmes og vises på Internett har forekommet i alle år. Det eventuelt nye ved fenomenet er at det nå også rammet en venstreorientert amerikansk journalist som opptrådte vennlig overfor islamistene. Det ble innledningen til en verdensomspennende avskybevegelse som har mobilisert en hel verdens ledere sammen med norske og andre islamister. Men hva er det de egentlig nå så plutselig protesterer mot?
I mange år har ISILs våpenbrødre i Nigeria, Boko Haram, terrorisert sivilbefolkningen og minoritetene med minst like gruoppvekkende handlinger. Dette var man i ferd med å glemme. I enda flere år har Taliban og al-Qaida drevet med det samme i Afghanistan og Pakistan. Det er nå helt borte fra nyhetsbildet. Hamas har gjennom all sin tid begått både flere og grusommere handlinger enn ISIL, men her ser vi at de samme vestlige mediene og islamske lederne helt overser terroren, støtter Hamas og strever med å legge skylden på Israel.
Skal man forstå opphavet til det skrekkregimet som nå brer seg både innenfor og utenfor Midtøsten, må man gå helt tilbake til tiden da Mohammad selv og hans hær og etterfølgere erobret de samme landområdene med de samme brutale metodene. Der er ingen forskjell mellom Mohammads og kalifenes handlinger og de brutale handlinger vi i dag ser hos ISIL, Hamas og Boko Haram. Dette har befolkningene i Midtøsten opplevd gjentagne ganger i hundreder av år.
Halshogging av den amerikanske journalisten James Foley, som forsvant i Syria i november 2012, et blitt en symbolsak som medier, politikere og ledende muslimer i Vesten bruker til å markere avstandtaken til de mest brutale former for terror mot den moderne sivilisasjon. Men har vi grunn til å være beroliget av slike markeringer, eller er det noe som blir fortiet og fordreid av de mange protestene? Har de som protesterer virkelig tatt inn over seg omfanget av slik brutal terror i verden i dag, eller ser vi et alvorlig tilfelle av selektiv virkelighetsfornektelse i alle protestene mot ISILs brutalitet?
Hvorfor kommer protestene mot islamistisk terror først nå? Dette har jo pågått med samme brutalitet i årevis? Hvorfor er det ingen muslimer og politikere som går i demonstrasjonstog til forsvar for de hundretalls unge skolejentene i Nigeria som av Boko Haram tvinges til å bli selvmordsbombere? Hvorfor er det ingen muslimer og politikere som protesterer mot massehenrettelsene i Gaza hvor Hamas gjør ugjerningene sine til en slags folkeforlystelse? Bare i den siste uken har om lag 50 uskyldige mennesker blitt henrettet av Hamas i den hensikt å skremme Gazas befolkning til lydighet. Skrekkbildene fra Hamas-terroren blir aldri vist i norske medier og aldri nevnt av norske politikere. Men dette har pågått i mange år og senest i denne uken.
Det må finnes en forklaring på denne svært selektive protestvirksomheten som nå griper om seg. Hvorfor mener norske muslimer og politikere at det er mer avskyelig at ISIL henretter en amerikansk journalist og terroriserer minoritetsgrupper i Irak enn at Hamas i mange år har gjort akkurat det samme i Gaza? Dette hører vi svært lite om, for det vil fortsatt være et problem å definere Hamas som illegitime når vi samtidig har politisk samkvem med dem og finansierer deler av deres virksomhet. Her går regjeringen Solberg fortsatt på gummisålene til Jonas Gahr Støre. Man fordømmer ISIL og Boko Haram, men holder dørene åpne for Hamas som når det gjelder ideologi, brutale metoder og forakt for mennesker ikke kan skilles fra de øvrige islamske terroristorganisasjonene.
De som står bak mandagens demonstrasjoner mot den islamske staten ISIL har mye å forklare oss andre. Det bør ikke forties at det nettopp er lederne bak protestene som har stått for radikaliseringen av de mange muslimene som har reist til Syria og sluttet seg til den islamske staten. Det er i deres moskeer i Oslo og andre steder i Norge at disse ungdommene er blitt opplært. Når lederne så går ut i mediene og prøver å innbille folk at det er talemåtene til Fremskrittspartiet som har skapt muslimenes radikalisme, kan vi ikke se det som annet enn en innrømmelse av at deres jihad-bevegelse også er rettet mot det norske samfunnet, og at deres radikale jihad-raseri deles av deres norske læremestre på tross av påstanden om det motsatte.
Vi ser enda flere indikasjoner på at dette er riktig når ikke bare Fremskrittspartiet får skylden for Profeten Ummahs oppriktige tilståelser, men når muslimske ledere også legger skylden for sine egne feilgrep på jødene. Da er vi fremme ved en midlertidig forskjell mellom ISIL og Hamas: Mens ISILs hovedoppgave nå er å erobre land som vestmaktene trodde de hadde ”frigjort” fra despoter for å opprette sitt kalifat, er den erklærte hovedoppgaven til Hamas å drepe jøder og utslette Israel.
Det er dette og ingenting annet som ligger til grunn for forskjellsbehandlingen fra de muslimske ledernes side. Og det er disse menneskene statsminister Erna Solberg holder appell for.
