Det er jul i den kristne verden, og blant oss og rundt oss går verden sin skjeve gang. Feiringen av jødenes konge, denne mannen som de fleste jøder selv ikke tror er den han hevdet å være, er det som gir lys i den i og for seg forferdelige tiden vi er inne i.
Om man er troende eller ei, er det budskapet Jesus kom med, selve byggematerialet for alt det som er godt, enten man tenker på velstand og frihet, likhet, demokrati, – eller om man ser på det mer grunnleggende, som verdiene som bygger et samfunn. Rettferdighet, kjærlighet, respekt, og ikke minst tilgivelse.
I de ti budene som jødene fikk av Moses, lå alt sammen klart for menneskeslekten. Kulturer som bygger sin eksistens på disse, er høyt hevet over naboene på de fleste områder. Men det var likevel noe som sperret for kontakten mellom menneske og Gud. Dette skillet ble opphevet slik kristenheten tror det, ved det offer som Gud ga da han lot seg føde som et menneske og led døden for menneskene.
Direktekontakten mellom mennesker og guddom ble reetablert. Slik Bibelen beskriver det, hadde denne kontakten blitt forstyrret allerede i Edens hage, da alt var fullkomment, og menneskene fritt kunne nyte alt som var skapt for deres skyld. Alt unntatt frukten fra ett av trærne i hagen kunne de første menneskene nyte.
Menneskene var lykkelige og hadde alt de behøvde, men kunne likevel ikke la være å la seg friste.
Etter den dagen da slangen lyktes å spre sin gift, har han gradvis lykkes med å forderve. Eller som Jesus selv uttrykte det: – Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. (Joh. 10,10)
Når mennesker styrer bilen sin inn i folkemengder for å drepe mens de roper «Allahu akbar» – feilaktig oversatt i NTB / Aftenpostens versjon av de tragiske nyhetene som «Gud er stor». Det betyr, og har aldri betydd noe annet enn «Allah er stor.»
Jødedommens og kristendommens Gud er kjærlighet. Han er den som feires i den kristne verden i dag. Han må ikke forveksles med Allah.
Men slangen er også løgnernes far. Nå har vi akkurat hatt to hendelser i Frankrike der muslimer bruker bilene sine som våpen mot uskyldige, men «vantro» etter muslimenes tro, mens en annen angrep med kniv. Dette kommer etter at representanter for IS og andre muslimske fanatiske bevegelser har oppfordret til drap på jøder og vantro. Det har skjedd flere tilfeller av nøyaktig det samme i Israel. Flere mennesker er drept av rasende sjåfører, og Allahs tilbedere med kniv.
Stjele, drepe og ødelegge.
Likevel overgår nyhetsbyråene hverandre i iveren etter å fremstille disse terrorhandlingene som utslag av sykdom. I Sidney var det ingen grunn til engstelse, for muslimen som tok gjester og ansatte ved en kafé som gisler og drepte to av dem, var et psykiatrisk tilfelle. I Frankrike er det også heldigvis en sinnsykdom som forårsaket at morderne ropte «Allah er stor.»
Ingen uten dem som skriver dette, tror på det. Et barn ser jo sammenhengen.
Likevel henger en viss gjeng i stroppen for å løsrive alt fra sin sammenheng. De har en tøffere jobb enn noensinne.
Siste krampetrekninger før julen setter inn, er som vanlig å prøve å fremstille jødene som slemme. Det er så patetisk og forutsigbart at vi gremmes.
«Israel stanset palestinske julenisser ved Betlehem.» Kan det bli tåpeligere? Kan det fremstilles grellere? Hva er hensikten med å skrive slikt, annet enn å sverte det eneste lyspunktet i området, en region der småjenter i tusentall kynisk brukes som sex-slaver til forlystelse for et pervertert folk? Et område der man sloss mot alt og alle, muslimer mot resten, og muslim mot muslim. Her skriver man om «okkupasjon» og «veisperring», «bombefly» og elendighet, – mens sannheten er, som i Frankrike og i Australia, som i Malmö og New York, London og Madrid, man er livredd for mennesker som hater en og som kan angripe uten grunn, når som helst, som lyn fra klar himmel, mens fredelige folk har det hyggelig sammen.
Stjele, drepe og ødelegge.
Terroren har for det første virket. Vesten er i stor grad lamslått og terrorisert av disse kreftene. For det andre har man for lengst ofret sannhet for tilpasning. Man serveres et budskap som er sterkt tilpasset det alle løgneres far ønsker formidlet. – Det er slett ikke slik du tror det er. Det er ikke ondskapen som er farlig. Det er bare om å gjøre å få til en dialog med ondskapen, så blir alt så bra.
Blir det? Historien bærer ikke budskap om det, akkurat. Det er mørkt.
Barnet i krybben brakte håp. Han representerer lyset og det gode, men også makten. Slangen vil fortsette med sitt så lenge han kan, og så lenge vil uskyldige måtte bøte med livet for mørkets krefter.
Men det gode vil reetablere også makten. Det onde – og de onde – vil måtte gi tapt for en makt som er større.
Det kommer ikke til å skje ved dialog.
Vi ønsker alle våre sannhetssøkende venner, troende eller ikke, en god og velsignet jul. Vi håper og tror, som jødene i diasporaen hvert år: – neste år i Jerusalem! – Neste år blir et godt og fredelig år!
Jødene fikk sitt Jerusalem.