Fredssamtaler? – Nei, vil ikke. Har ikke tid. Israel har uansett skylden.

Mahmoud Abbas
Mahmoud Abbas

Fredsprosessen i Midtøsten, eller mer korrekt ”fredsprosessen” i anførselstegn, – for det er ingen fredsprosess – følger et mønster. Mønsteret er svært tydelig for alle som har øyne å se med.
Først initieres eller inviteres det til direkte samtaler, gjerne etter at noen har lagt hodene i bløt for å finne løsninger som kan aksepteres av begge parter. Eller det blir sogar invitert til forhandlinger.
Vi husker Tostatsløsningen (fra 1974), Camp David-avtalen fra 1978, Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993, Oslo 2 eller Interimsavtalen fra 1995, Wye (1995), Sharm el Sheik (1999), Camp David(2000), Clinton-parametrene (2000), Taba (2001), Veikartet for fred (2002), Elon-fredsplanen (det israelske initiativet) (2002), Folkets stemme (2002), Geneve-initiativet (2003), Isratin (2003), Sharm el Sheikh (2005), Den franske-italienske-spanske fredsplan (2006), Annapolis (2007), Trestatsløsningen (2009), Det israelske fredsinitiativets (2011) og nå sist Det franske initiativet (2016).
Det neste som skjer, er ett av tre:

Så går samtaler og forhandlinger, om de overhodet kom i gang, i stå, og det følger en økning i terrorangrep mot Israel.
I dette tilfellet er det altså Frankrike som tar initiativ til en konferanse som tar mål av seg til å berede grunnen for fredsforhandlinger mellom de to partene, men uten partene. Israels statsminister påpekte i går at det må to parter til for en fred, og at Israel på sin side er klar – når som helst – hvor som helst – til direkte samtaler. Han ba den franske statsministeren Manuel Valls, som for tiden er på statsbesøk i Israel, om å formidle ønsket til Israels Palestina-arabiske motpart, representert ved PA-president Mahmoud Abbas.
I dag kom svaret, fra Palestina-arabernes ”statsminister” Rami Hamdallah. Ifølge oppsettet over lander vi denne gang på det siste punktet. Unnskyldningen er klar. Han sier det blir for kort tid. Han og presidenten Abbas har nok en svært mye mer travel hverdag enn Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som ville stille til direkte samtaler på et par dagers varsel.
Så legges skylden på Israel: ”Netanyahu prøver å kjøpe seg tid. … men denne gangen vil han ikke kunne unnslippe det internasjonale samfunnet.”
Absurditeten burde ikke trenge nærmere presentasjon. Vi har tillit til at de som kan lese, også ser hvem som prøver på hva.
Palestina-araberne ønsker den franske konferansen velkommen, mens Israel på sin side er kritisk. Landets regjering mener at en avtale mellom de to partene lettest kan gjøres ved direkte samtaler dem imellom, og uttrykker ønske om dette. Netanyahu sier konferansen brukes av palestinerne som et middel til å slippe direkte samtaler.
Valls på sin side ville svært gjerne sett partene snakke sammen, og lovet i går å ta opp ønsket om dette med Francois Hollande, president i den franske republikken.
Planen er at det blir et nytt møte i høst, denne gangen med de to partene til stede.
Forhandlingene mellom de to partene har stått i stampe siden det USA-ledede initiativet strandet i 2014.



Støtt SMA-Norge

Liker du det du leser?

Senter mot antisemittisme får ingen offentlig støtte slik Israel fiender får. Vårt arbeid er dugnad. Sammen kan vi tvinge sannheten om Israel og jødene frem i det offentlige rom. På denne måten kan det økende hatet forebygges.

Du kan støtte oss på en enkel måte ved å opprette faste trekk (under), eller du kan abonnere på SMA-info. Dette koster 500 i året. Se menyen øverst.

Du kan også velge å gi oss engangsbeløp. Eller du kan støtte SMA ved å annonsere i bladet eller på web. Se menyen øverst.

Vipps: 84727
Bankkonto: 6242 10 60644

Fast trekk: Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort: