Shabbat Shalom alle sammen,

I det okkuperte Kurdistan finnes det en pro israelsk avis, Israel-Kurd, som har satt seg som mål å bygge en bro mellom Kurdistan og Israel.  Avisen har til og med journalister plassert i jødenes land, Israel.  Denne uken forsvant avisens redaktør Mawlud Afand, og man frykter at han ble tatt av dage i Iran.  Han er kurder med iransk statsborgerskap og har aldri lagt skjul på sin kjærlighet til Israel og det jødiske folk. Eieren av avisen Israel-Kurd, Dawood Baghestani, er også mål for arabiske islamister.  For 6 måneder siden ble hans 16 år gamle sønn myrdet som en straff for farens ytringer, og han selv har blitt angrepet flere ganger.

Disse sakene har vakt internasjonal oppsikt og debatt, men ikke i Norge.  Det er stadig vekk like påfallende hvordan norsk presse overser enhver nyhet som ikke er ”politisk korrekt,” mens en hvilken som helst pressemelding fra Hamas som ”israelske angrep,” formidles av NTB med hele garnityret av anti-sionistisk raseri.

Det finnes modige journalister i Midtøsten som ikke har latt seg bringe til taushet av islamsk terror.  Vi har en plikt til ikke å glemme dem, slik deres norske kolleger gjør.

Vi ønsker dere en god helg,

Fra oss i SMA-redaksjonen

**********

Fredens fjerne håp

Mens Hamas fyrte av hundre raketter og granater mot Israel de siste dagene, inviterte Israel Mus’ab Hassan Yusef, sønn til Hamas-lederen Sheikh Hassan Yousef, til å tale til de folkevalgte i Knesset.  Den tidligere Hamas-terroristen som har konvertert til kristendommen og nå er Israel-venn, holdt også tale for flere tusen drusiske soldater fra det israelske forsvaret. 

Yusef har gått en lang vei fra terror og blindt hat mot jøder til å bli en ivrig tilhenger av Israel.  Som de fleste arabere vokste han opp med et obligatorisk hat til jøder, noe som i dag er å regne som et islamsk sakrament.  Målet var å drepe jøder hvor man kunne finne dem.  Men Yusef så også den andre siden av medaljen: Han så hvordan Hamas terroriserer og myrder arabere som ikke støtter dem.  Litt etter litt gikk han fra å være aktiv Hamas-tilhenger til å bli en talsmann for fred og kulturell sameksistens.  Han måtte flykte til USA for å berge livet.  I eksil har han brukt sin stemme i arbeidet for fred mellom arabere og jøder. 

Ingen kan bedre enn han sette ord på og beskrive tilhengerne av den kulturen som trenger hatet mot jødene.  Fordi han representerer en unik kombinasjon av kunnskap, erfaring, mot og talegaver, ble han invitert til å besøke Israel og tale til de folkevalgte i Knesset, vel vitende om at også dette kunne koste ham livet. 

Det er verdt å lytte til Mus’ab Hassan Yusef, for han er et eksempel på hva vi kan få høre mer av når også den arabiske verden en gang får oppleve sin kulturelle oppvåkning og høyst påkrevde opplysningstid.  Allerede i dag merker vi at holdninger er i ferd med å endre seg blant folk på grasrotnivå i arabiske land.  Men de vil lenge ennå måtte leve under islamismens diktatur, terror og press.

Det er ganske påfallende at Yusefs besøk i Israel og det fyrverkeriet med over 100 raketter som Hamas brukte til å markere anledningen, ikke var en sak for norske riksmedier.  Det er likevel at faktum at mer enn en million israelere måtte søke ly i tilfluktsrommene.  Mange barn måtte tilbringe mesteparten av denne uken i tilfluktsrom i stedet for å gå på skolen eller leke som andre barn.  Omstendighetene rundt det massive rakettangrepet ble for vanskelige å forklare for norske medier.  Derfor lot de det være.

Israel har klaget Hamas inn for FN, men til tross for at rakettangrepene har pågått en hel uke, har hverken FNs Sikkerhetsråd eller FNs generalsekretær kommet med noen form for fordømmelse av denne terroren.  Utenriksminister Jonas Gahr Støre, som alltid er meget klar til å fordømme Israel, har vi heller ikke hørt noe fra.

Mens Hamas feiret Yusefs besøk i Israel med sitt hjemmelagde fyrverkeri, utga de palestinske selvstyremyndighetene et offisielt oppslagsverk med terminologi og begreper som det fra nå av er obligatorisk å bruke i kampen mot Israel.  I stedet for ”terror” er det nå påbudt å si «motstand.»  I stedet for «selvmordsbombing» skal man si «martyrium-søkende operasjon.»  I stedet for ”Davidsstjerne” skal man si ”sekskantet stjerne” osv.  

Hensikten med dette tiltaket er å sementere jødehatet hos Palestina-araberne og gjøre det ufravikelig.  Vi gjenkjenner denne formen for hjernevask og ”nytale” fra romanene til George Orwell og fra folk som henfaller til neologismer.  Fremfor alt vitner denne palestinske atferden om at PLO aldri noen gang vil komme til å anerkjenne Israel som en jødisk stat.  Det vi er usikre på er hvor lang tid det vil ta før den palestinske nytalen glir inn i terminologien til Israel-fiendtlige organer som NRK, Norsk folkehjelp, Kirkens nødhjelp, Mellomkirkelig råd, Kirkens Verdensråd og Utenriksdepartementet.  Den som lever får se. 

I mellomtiden er den modige Mus’ab Hassan Yusef på rundereise i Israel.  Det er ungdommer som han som gir håp om en fremtid med fred i menneskets sinn, og ikke i dokumenter og avtaler, slik han sa det til Knesset.