Fordreining av Holocaust som bakgrunn for økt antisemittisme

Shabbat shalom alle sammen,
Jødene minnes igjen Holocaustdagen, og hvert år kommer det nye historier fra jøder som forteller om sine opplevelser.  En gripende historie kom denne uken fra advokat og juslærer dr. Haiim Shein.  Først nå forsto han hvorfor hans far alltid hadde nektet å kjøpe ham klær.  Klær, sa faren, kjøper man bare sammen med mamma.  Tanten hadde fortalt Shein at før krigen hadde han en bror som ble myrdet sammen med deres mor da han var 3 år gammel. 
Jødene i Kaunas ble samlet i en getto i Slobodka gaten.  I forbindelse med fødselsdagen til broren Isak som fylte 3 år, risikerte faren sitt liv da han snek seg ut av gettoen for å kjøpe lille Isak en ny vinterjakke. Den var brun med gule knapper.  Stolt løp gutten omkring i gettoen med sin jakke inntil han ble tatt med sin mor i en grusom «barneaksjon» som skjedde i gettoen i mars 1944.  Moren nektet å slippe Isak, og hun ble med ham i døden.
Først nå fikk dr. Shein vite om sin lillebror som ble drept mens han hadde på seg sin nye jakke.  Først nå forsto han sin fars evige sorg som han aldri hadde nevnt for ham med et ord.  Slik var to jøder føyet til utryddelseslisten.
La oss søke å lære noe av Holocaust som tok menneskeverdet fra jødene, store som små.  Tross den tsunamien av propaganda og jødehat som skyller over Europa i dag, har det vært modige mennesker som risikerte livet ved både å si ifra og aktivt handle for å berge liv.  På den tiden ble de sett på som forrædere, – i dag er de helter.  Også i dag trenger vårt samfunn frimodige mennesker som nekter å gi avkall på sannheten. 
Det er oppmuntrende å se at noen begynner å få øynene opp for realitetene, slik som tidligere RU-leder og nå journalist i avisen Klassekampen, Mímir Kristjánsson, som fredag den 22. mars skrev: «Mange, meg selv inkludert, har over tid bagatellisert hat og hets mot jøder … vi anså det som så outrert at vi nektet å tro på at det fortsatt kunne forekomme… Å stå opp mot jødehat betyr å anerkjenne at problemet finnes på lik linje med muslimhat, og gjøre sitt ytterste for å bekjempe det. Altfor lenge trodde jeg jødehat var noe som hørte 40-tallet til. Dessverre tok jeg feil. »
Det som gjenstår å innse er at man ikke uten videre kan likestille jødehat med muslimhat, akkurat slik man heller ikke kan likestille nazismens og kommunismens forbrytelser mot menneskeheten.  Mediene må ta ansvar for å formidle et sant bilde av virkeligheten og avslutte sin hatkampanje mot jødenes hjemland.  Det er vårt ønske for den internasjonale Holocaust-dagen i år.
Vi ønsker dere en fredelig helg,
Fra SMA-redaksjonen

**********

Fordreining av Holocaust som bakgrunn for økt antisemittisme
Av Dr. Efraim Zuroff, medarbeider, Simon Wiesenthal Center: Til Holocaust-dagen, 19. april 2012
1. I kjølvannet av overgangen i mange østeuropeiske land fra kommunisme til demokrati i årene 1990-91, ble disse nye demokratiene nødt til å ta stilling til seks praktiske spørsmål som var knyttet til Holocaust.  Disse spørsmålene fikk en merkbar innflytelse på deres utenrikspolitikk og på deres forhold til Israel og det jødiske folk:
a. Innrømmelse av skyld og beklagelse av medvirkning til forbrytelser under Holocaust fra lokale nazikollaboratørers side;
b. Minneseremonier for ofrene;
c. Rettsforfølgelse av utiltalte gjerningspersoner;
d. Dokumentasjon av forbrytelsene;
e. Undervisning om Holocaust;
f. Erstatning.
2. Det faktum at lokalt samarbeid med nazistene i de fleste østeuropeiske land innbefattet aktiv deltakelse i massemord (til forskjell fra situasjonen andre steder i Europa), gjorde det spesielt vanskelig å behandle de ovenstående spørsmål for de nye demokratiene.
3. Så lenge disse landene søkte om medlemskap i Den europeiske union og NATO, var deres anstrengelser i forhold til disse spørsmålene bare nokså delvis vellykkede, selv om der ikke var omfattende virksomhet fra myndighetenes side for å omskrive den lokale historien om Holocaust for med vilje å skjule eller minimere forbrytelsene som ble begått av lokale kollaboratører.  Forsøk på å reise tiltale ble således for det meste fullstendig mislykket, men der var positive innspill når det gjelder minneseremonier og beklagelser fra de fleste landene, vanligvis utført i Israel av politiske ledere.
4. Fra 2007 endret imidlertid situasjonen seg drastisk, særlig i Litauen, hvor regjeringen begynte å støtte en serie av tiltak for å redusere betydningen av den lokale medvirkningen i Holocaust-forbrytelser, og i stedet rettet oppmerksomheten mot lidelsen til ofrene for kommunismen i Øst-Europa.
Dette var et av de fremste formålene med Praha-deklarasjonen av 3. juni 2008, som propagerer det oppdiktede historiske likeverd mellom forbrytelsene til nazismen og kommunismen.  De litauiske politikerne Vytautas Landsbergis og Emmanuelis Zingeris spilte en viktig rolle  i formuleringen av erklæringen, og regjeringen har gjort promoteringen av den til et viktig utenrikspolitisk tiltak.
5. Et annet spesielt klanderverdig tiltak fra regjeringens side var en kampanje for å rettsforfølge jødiske anti-nazistiske partisaner for angivelige «krigsforbrytelser» mot «sivile» litauere som faktisk var nazi-kollaboratører.  Kampanjen ble ledsaget av et betydelig antall ondskapsfullt antisemittiske artikler i lokale medier, rettet mot disse individene som ble anklaget for de mest avskyelige forbrytelser.  Blant de anklagede var den ansette israelske Holocaust-forskeren, Dr. Yitzchak Arad, som hadde vært leder for Yad Vashem, Israels nasjonale Holocaust-museum og forskningssenter.
6. I kjølvannet av disse utspillene fra regjeringen, har det vært en farlig økning i antallet antisemittiske hendelser med vandalisering av jødiske institusjoner, steder hvor det skjedde massemord under Holocaust og angrep på jødiske offentlige personer i de lokale massemedier.  Disse fenomenene ble forsterket av en offentlig debatt angående erstatning av offentlig jødisk eiendom og vedtaket i det litauiske parlament (Seimas) av en lov som krevde betaling av 128 millioner litas [280 mill. kroner] til det jødiske samfunn over de kommende ti år (en sum som representerte kun en liten brøkdel av den nåværende verdi av det som ble konfiskert eller stjålet).

Støtt SMA

Liker du det du leser?

Senter mot antisemittisme får ingen offentlig støtte slik Israel fiender får. Vårt arbeid er dugnad. Sammen kan vi tvinge sannheten om Israel og jødene frem i det offentlige rom. På denne måten kan det økende hatet forebygges.

Du kan støtte oss på en enkel måte ved å opprette faste trekk (under), eller du kan abonnere på SMA-info. Dette koster 500 i året. Se menyen øverst.

Du kan også velge å gi oss engangsbeløp. Eller du kan støtte SMA ved å annonsere i bladet eller på web. Se menyen øverst.

Vipps: 84727
Bankkonto: 6242 10 60644