«Politisk språkbruk – og med variasjoner gjelder dette for alle politiske partier,…– er utformet for å få løgner til å høres sannferdige ut og mord respektabelt.» (George Orwell)
I går feiret Israel sin 77de uavhengighetsdag, Yom Ha’atsma’ut. Kvelden i forveien ble jødene rammet av brannterrorangrep av så omfattende dimensjoner at landet erklærte unntakstilstand. Branner ble påtent flere steder i fjellområdene rundt Jerusalem og målet var utvilsomt å ta flest mulig liv da store mengder av israelere var ute for å minnes sine falne i forkant av uavhengighetsdagen. En nasjon med over 4000 års tilknytning til sitt fedreland ble på nytt utsatt for terror av dem som den dag i dag nekter å innse at Israel er kommet for å bli.
Mens jødene i Israel kjemper mot fysiske flammer, må vi norske jøder leve videre med de antiisraelske 1.mai-flammer som årlig rettes mot befolkningen under dekke av angivelige forbrytelser. Vi nevner statssekretær Andreas Motzfeldt Kraviks (Ap) usanne påstand på denne «hellige» sosialistiske dagen: «Norge vil ikke konkludere med at Israel begår folkemord i Gaza, men det er ingen tvil om at det ligger i randsonen av et folkemord.»
Og vi nevner mangemillionæren, statsminister Jonas Gahr Støre, som i sin 1. mai-tale fortalte oss at han er opprørt «når barn og unge rammes». Han glemte å nevne Bibas-barna. Statsminister Støres 1. mai-tale på Youngstorget ble likevel avbrutt av demonstranter som for en stund fikk hindret ham i å holde den. Disse såkalte «Palestina-aktivister», tvinger på oss en form for voldelig atferd vi trodde tilhørte fortiden. Allikevel var dette helt i orden for Gahr Støre, ifølge innslaget vist i Dagsrevyen: «Det var bare fint, vi har ytringsfrihet i Norge.»
Elefanten i rommet er våre politikeres fiendskap mot Israel og deres blinde trofasthet mot verdens antisemittiske høyborg FN. Det er derfra kampen mot jødene har spredt seg som ild i tørt gress. Siden FN ble etablert i kjølvannet av nazistenes Holocaust for å avverge gjentakelser, har det vært den viktigste krigeren mot staten Israel. FN er blitt alle terroristers paradis. Nå heises flagget til terroristene som kontrollerer Syria på FN-bygningen, flagget som brukes under utryddelsesforsøk på de gjenlevende urbefolkningene i Syria. Likeså er FN paradiset for brutale regimer: Iran, Kina og regimer i den muslimske verden der folkemord har foregått i mange tiår som i Sudan og Syria. Men det synes nesten alltid å være ukjent for FN. Vi må bare innse at vi i dag står i en tid der vold blir fremstilt som toleranse, og kampen for å utrydde det jødiske folk som kamp for fred.
Den verdensomspennende demoniseringskampanjen mot jødene som vi opplever i dag, har sterke røtter i FN, og kan også spores helt tilbake til Sions Vises Protokoller. Det var Irakrepresentanten dr. Muhammad Fadhel al-Jamli som på et møte den 23. juli 1947 brukte Sion-protokollenes retorikk til å sammenligne sionisme med nazisme, ett år før reetableringen av jødenes land Israel. Senere, i 1964-1967, ble «et palestinsk folk» oppfunnet av KGB. Det er denne KGB-løgnen Norges Midtøsten-politikk har vært basert på i flere årtier uten at noen er villig til å innse galskapen i det.
Det går en rød tråd fra Sions Vises Protokoller til dr. Fadhel al-Jamlis tale i FN i 1947, og videre til 13. november 1974 da Yassir Arafat talte i FN med pistolen han motvillig tok av seg før han steg opp på talerstolen. Denne talen inneholder ordet imperialisme (og lignende) 20 ganger, kolonialisme 31 ganger og sionist 42 ganger. FNs generalforsamlings resolusjon 3379 av 1975 som sidestilte sionisme med rasisme («Fastslår at sionisme er en form for rasisme og rasediskriminering»), var bl.a. en implementering av terroristens tale, med duften av KGB i bakgrunnen. Arafats famøse tale og den nevnte resolusjonen banet veien for den antisemittiske konferansen i Durban i 2001. Herfra ble veien til den globale antisemittiske BDS-bevegelsen kort takket være bl.a. FNs mangeårige demonisering av Israel.
I den røde tråden fra Sions Vises Protokoller til FNs antisemittisme ser vi samme demoniseringsmetode: man bytter bevisst om rollene offer og aggressor. Dette er også bakgrunnen for FNs frenetiske produksjon av resolusjoner mot Israel. FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) har så langt, av totalt 300, vedtatt 108 resolusjoner som fordømmer Israel. Iran, Sudan, Nord-Korea, Syria, Tyrkia og flere utgjør selvsagt ikke hovedmål for det dobbeltmoralske UNHRC som Norge så hjertelig støtter. Fra 2015 til 2023 har FNs generalforsamling (UNGA) vedtatt 154 resolusjoner mot Israel og 71 mot alle andre land til sammen. Det blir gjennomsnittlig 8 resolusjoner pr år mot Israel og 0,38 mot hver av FNs øvrige medlemmer! I 2024 vedtok UNGA 17 resolusjoner mot Israel, men kun 6 mot resten av verden, 0,03 pr land! Altså i følge FN: Israel er 567 ganger verre enn gjennomsnittet av alle andre land.
UNHRC forfatter også falske rapporter om Israel, som i mars 2025 der de anklaget Israel med fabrikkerte påstander om seksuell vold og alt annet som Hamas og UNRWA faktisk utsatte jødene for under oktobermassakren. Sikkerhetsrådet nektet nemlig å fordømme 7. oktober-massakren. Beviset for at for at FN ignorerer drap av jøder finner man i Resolusjon 2712, vedtatt 15. november 2023. Denne resolusjonen krevde humanitære pauser, men unnlot å nevne massakren og Hamas’ forbrytelser, noe som førte til at USA og Storbritannia avsto fra å stemme.
FNs antisemittiske generalsekretær, António Guterres, erklærte sin støtte til Hamas den 24. oktober 2023, kort tid etter pogromen:
«Jeg har utvetydig fordømt de grusomme og enestående terrorhandlingene 7. oktober utført av Hamas i Israel … Det er viktig å også anerkjenne at angrepene fra Hamas ikke skjedde i et vakuum. Det palestinske folket har vært utsatt for 56 år med kvelende okkupasjon.»
FNs forbrytelser rammer flere folkeslag, ikke bare jødene. Vi kan nevne mange forsøk på folkemord som FN har glattet over. Det gjelder kurdere, sudanere, syrere, alawittene og druserne i Syria og mange flere befolkningsgrupper. Vi kan også nevne de mange araberne FN tvang «en palestinsk flyktningstatus» på, med en særlig skreddersydd definisjon av flyktning. Disse araberne ble holdt som gisler i årtier i en kynisk kamp mot Israel. Alle mennesker i verden kan reise hvor de vil, men ikke såkalte palestinske flyktninger. De er holdt som gisler av FN og dens terrorredskap UNRWA, som Norge den dag i dag fortsetter å finansiere tross ubestridelig dokumentasjon på deres aktive deltagelse i oktobermassakren og organisasjonens omfattende korrupsjon.
Nå når det amerikanske justisdepartementet har kunngjort overfor en domstol i New York at denne eksklusive hjelpeorganisasjonen for såkalte arabiske «flyktninger» i Midtøsten ikke har immunitet mot søksmål i USA, kommer det trolig flere erstatningskrav etter oktobermassakren enn de som allerede er under behandling. Dette gir ofrene håp om at det kan rettes søksmål både mot FN og dets finansieringsland slike som Norge.
Faktum er at FN aldri kunne ha drevet sin konstante antisemittiske aktivitet, støtte til brutale regimer og terror-organisasjoner ved å ignorere deres forbrytelser, og undertrykkelse av palestina-arabere, uten de enorme pengesummene fra den muslimske verden, Vesten og Norge. Det er bare nå nylig at USA har begynt å la FNs forbrytelser få konsekvenser, men det gjenstår å se hvor lang tid det vil ta før USA tar initiativ til å stille FNs ledere til ansvar. For tiden er det kun USA som har moralsk ballast og makt til å tvinge FN i kne. Hittil har USA betalt 25-27% av FNs budsjett. Bortfall av støtten kan tvinge hele organisasjonen til å endre kurs eller helst til å bli nedlagt.
FN fremstår i dag som et åpent antisemittisk organ som overser forbrytelser begått av brutale regimer som Iran, Saudi Arabia, Tyrkia og Syria. FN er blitt farlig for hele verdensfreden, ikke bare for jødene og araberne i Midtøsten. Uansett FNs antisemittisme, flommer av Norges penger til øst og vest, og tendensiøse 1. maitaler, kommer Israel å leve og blomstre. Verre er det for alawittene, druserne og kurderne i Syria som risikerer å bli utryddet i disse dager mens FN og Vesten med unntak av Israel, vender dem ryggen.
