Shabbat shalom alle sammen.
I dag, fredag 9. november 2012 er det 74 år siden 9. november-pogromen som kalles Krystallnatten. I årenes løp har SMA skrevet meget om emnet, og mye av det er like relevant i dag. I Norge ble det for noen år siden en tradisjon å misbruke denne minnedagen til å reise anklager mot staten Israel og jødene ved å kople dagens konflikt mellom Palestina-arabere og jøder til folkemordet som europeerne utførte på jødene og som fikk sitt høydepunkt i Holocaust.
En «Riv muren-kampanje» ble lansert med politikere som Kåre Willoch som frontfigurer og med en skremmende falanks av støttepartnere som Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Utdanningsforbundet, SV, SU, AUF, diverse LO-forbund og Human-etisk forbund.
Den overordnede regien for arrangementene ble overlatt til den leninistiske frontorganisasjonen SOS-Rasisme som står under ledelse av den marxist-leninistiske moderorganisasjonen Tjen Folket som fungerer som ideologisk og finansielt holdingselskap for en rekke frontorganisasjoner som opererer i ly av et propagandanettverk i en rekke dominerende norske massemedier. Organisasjonen Tjen Folket hyller massemordere og terrorister som Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot og Arafat.
Det var hverken tilfeldig eller overraskende at SOS-rasisme i tiden fra 2005 og frem til i dag har blitt avslørt, etterforsket, tiltalt og omsider dømt for bedrageri og svindel med store offentlige tilskudd. Det som i denne tiden har vært sjokkerende er den mangeårige støtten disse ytterliggående kreftene har fått gjennom sitt samarbeid med den øverste ledelsen i Det mosaiske trossamfund, DMT, på tross av protester fra medlemmer i menigheten. I denne perioden ble en voksende sympati for de norske jødenes historie og situasjon påført skade, og de mange store markeringene rundt om i landet med folkelig og politisk deltakelse er stort sett borte.
La oss håpe at vi igjen kan få oppleve verdige markeringer av denne viktige dagen uten at noen utnytter den til sine politiske eller økonomiske formål. Det er viktig for dem som ble utryddet bare fordi de var jøder at deres lidelser ikke skal bli misbrukt av radikale leninister og antisionister i kommersiell hensikt.
Vi ønsker dere en god helg med godt skiføre!
Fra oss i SMA-redaksjonen
**********
En jøde med hundegalskap
I denne dagens minnestund over det som skjedde under Krystallnatten for 74 år siden er det hensiktsmessig å ta et lite tilbakeblikk på fenomenet jødehat og noen av drivkreftene bak det. Det er også viktig ikke å legge skjul på den kynismen vi har sett eksempler på gjennom historien hvor jøder har gått mot sine egne brødre.
Antisemittismen har i tidenes løp opptrådt i mange former og er blitt kamuflert og tilpasset terrenget. Men uansett hva jødehaterne gjemte seg bak eller dekket seg til med, var drivkraften deres alltid det samme primitive og for sunne og friske mennesker uforståelige urhatet som bare retter seg mot jødene. Når mennesker gjennom generasjoner, århundrer og årtusener diskrimineres, utsettes for hat, settes utenfor samfunnet, umenneskeliggjøres, forfølges og forsøkes utryddet, er det naturlig at enkelte mister håpet og selv smittes av dette hatet. Det finnes mange historiske eksempler på jøder som har trodd at de ved å slutte seg til jødehaterkoret vil bli tatt inn i varmen. Det finnes få eksempler på at de har lykkes.
Et problemområde for jødiske samfunn i Israel og ellers i verden er den stadige oppblomstringen av både organisert og tilfeldig antisemittisme. Det er mange som tror at vi hadde en rolig periode i årene etter den annen verdenskrig og Holocaust, men slik var det i virkeligheten ikke. Både i Øst- og Vest-Europa overlevde jødehatet, og lokale pogromer mot jøder som hadde overlevd forekom mange steder. Da staten Israel ble proklamert i 1948, satt det fremdeles flere hundre tusen jøder i de gamle nazistiske konsentrasjonsleirene. De fikk ikke lov til å vende tilbake til sine europeiske hjemsteder, og den britiske regjering hindret dem i å reise til sitt eget hjemland, Israel.
I dag hviler det fremdeles en mørk skygge over dette lille landet. Det har blitt politisk korrekt å mene at jødene ikke har rett til å leve i sitt hjemland. Dette skjer samtidig med at deres tilværelse også i alle andre land vanskeliggjøres. Norske myndigheter sier i fullt alvor at jøder ikke kan bo hvor som helst. Folk flest synes ikke å være klar over at det har grodd opp en milliardindustri av kommersiell antisemittisme som finansieres av vestlige regjeringer og EU, en mektig propagandamaskin som har til oppgave å undergrave den jødiske statens omdømme og internasjonale anseelse, og som på utspekulert vis utnytter folks uvitenhet i arbeidet med å delegitimere staten Israel og demonisere dens jødiske innbyggere. Dette er ikke en virksomhet som bare foregår blant forhutlede ekstremister i samfunnets ytterste frynser. Det er blitt helt dagligdags innenfor vårt øverste politiske sjikt å hevde at Israel er opprettet på okkupert land hvor myndighetene handler i strid med folkeretten. Når våre politiske ledere forteller grove løgner om jødenes hjemland, skal vi kanskje ikke undres over at organisasjonene følger opp. De innkasserer jo sitt levebrød i disse politikernes tjeneste for nettopp å underbygge de samme løgnene.
Det er lett å falle for fristelsen til å overse boikottpropagandaen fra Norsk Folkehjelp og LO som hjelpeløst politisk tøv. Det samme kan man si om Kirkens nødhjelp som har etablert sin egen etterretningsorganisasjon (under eufemismen ”Ledsagerprogrammet”) som forsyner Statskirkens organer og Kirkenes verdensråd med oppkonstruerte skrekkhistorier om palestinske lidelser som de i gammel kirkelig tradisjon legger skylden på jødene for. Det er etter hvert blitt svært mye lidelse å rapportere om siden de palestinske selvstyreområdene ble etablert, men å lyve om årsakene er primitivt og ubehjelpelig, – og det er ondskapsfullt og farlig. I den andre enden av disse menneskenes forfalskende og undergravende virksomhet på statsfinansiert lønn, finner vi nazistenes historiske forsøk på å umenneskeliggjøre jødene.
Som sluttprodukt av de norske ”hjelpeorganisasjonenes” virksomhet kan det faktisk tenkes en ny Krystallnatt med reversering av gjenopprettelsen av jødenes fedreland. At disse menneskene mangler evne til å forstå slike sammenhenger kan ikke brukes som unnskyldning for deres virksomhet. Deres ledere forstår det i hvert fall, og deres palestinske medarbeidere har hatt det som erklært mål i mer enn 40 år. Med den veldige offentlige pengestøtten som legges inn i dette undergravningsarbeidet er det ikke underlig at denne antisemittistiske industrien også verver jøder og israelere som aktivt støtter og hjelper til i mediekrigen mot Israel. En av dem, David Zonsheine, fikk nylig Bjørnsonprisen for sin ytterliggående motstand mot den jødiske staten.
Det er et iøynefallende faktum at denne Zonsheine også fikk hederlig omtale i DMTs ukentlige shabbatsbrev, samtidig med at en tidligere forstander berettet om sitt samarbeid med Kirkens nødhjelp i de palestinske områdene. Her benyttet man også anledningen til å publisere en variant av påstanden om israelsk apartheid:
«Visste du at…… Det blir valg i Israel 22. januar?
I dette valget vil rundt 23 % som lever under israelsk styre ikke ha rett til å stemme. I Øst-Jerusalem og byene rundt som ble annektert i 1967, bor det nesten 187 000 israelere som alle har stemmerett mens 255,000 palestinerne ikke har mulighet til å stemme i knessetvalg. Det tallet er nærmere 2 millioner på Vestbredden. Innenfor den Grønne linjen har 5,5 millioner israelere og 1,4 millioner palestinerne stemmerett.”
Dette er en forfalsket fremstilling av virkeligheten i Israel laget av en organisasjon som mottar betydelig statsstøtte fra norske myndigheter. Ved å sette kosherstempel på slik propaganda er også norske jøder med på å berede grunnen for en ny Krystallnatt. Med dette som utgangspunkt er det ikke vanskelig å forstå hvorfor gymnaslærer Pedersens elever i Aftenpostens redaksjon gikk ut av sine gode skinn i en kommentar til mitt forrige nyhetsbrev, forvrengte det jeg hadde skrevet og ga meg diagnosen hundegalskap, – på lederplass!
I 75 år har Aftenposten ført krig mot jødene. Det er noe av forklaringen på hvorfor de fleste jødene i Norge lever under skjult identitet. Det norske mediekjøret mot jødenes hjemland, Israel, har ført til at folk i Norge er kommet i villrede om historiske og politiske fakta, og er i stand til å aksepterer en “fredsløsning” i Midtøsten, som etter vårt beste skjønn vil måtte resultere i utslettelse av Israel som jødenes nasjonale hjemland. Holocaust-senterets rapport om den voksende antisemittismen i Norge er ikke bare et varsko, men et sterkt alarmsignal om det politisk inspirerte jødehatet i Norge som propageres gjennom våre medier.
Vi frykter imidlertid at alle de undersøkelsene som er gjort av dette problemet de siste årene, samt den ferske rapporten fra Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa, OSSE, raskt vil drukne i medienes glede over økt pressestøtte. Sammenhengen vil de fortsette å underslå, sammen med informasjonen om at det strengt tatt var de norske medienes anti-israelske propaganda som var mål for OSSEs kritikk og advarsler. Vi lyser fred over minnet om Krystallnattens ofre.
