Den pågående mediekrigen mot Israel intensiveres dag for dag. Det settes ikke grenser for hva som kan brukes av utspekulerte falsknerier når hensikten er å rakke ned på Israel. De siste dagene har mediene, og især NRK, ukritisk latt seg lede av falske påstander om at israelske militære har etablert massegraver ved sykehusene på Gazastripen. NRK har vært helt tydelige når de insinuerer at israelerne opptrer inhumant og begår krigsforbrytelser, blant annet ved å grave ned bakbundne mennesker utenfor sykehuset. Konkret dokumentasjon av at påstandene er falske blir ikke formidlet. Folk flest forledes med snedig journalistikk til å tro at Israel driver med slikt.
Israelske myndigheter kan ikke forsvare seg mot virkningen av slike falske nyheter som blir spredd internasjonalt som «sensasjonelle avsløringer» av forferdelige forbrytelser, til tross for at «nyhetene» dreiser seg om propaganda og forfalskninger. Det samme gjelder falske anklager fra politikere om «ulovlig okkupasjon,» «ulovlige bosettinger» og «krigsforbrytelser» som formidles uten motforestillinger i nyheter og debattprogrammer. I norske medier, og særlig i NRK, fremstilles det som en selvfølge som ikke behøver dokumentasjon at Israel er en forbryterstat som begår krigsforbrytelser og folkemord, og utenriksministeren får uimotsagt påstå at den famøse rapporten viser at han hadde rett. En konsekvens av denne ensidige, udokumenterte og løgnaktige propagandaen er, i Norge som i andre vestlige land, at jødehatet vokser til et nivå hvor det er risikabelt eller endog direkte livsfarlig for jøder å opptre offentlig. Men det siste ord er slett ikke sagt i denne saken.
Det er ikke bare politikere og medier som er pådrivere når det gjelder å stille den jødiske staten i et dårlig lys blant folk. Nylig har det statsfinansierte Christian Michelsens institutt i Bergen mot betaling engasjert seg i arbeidet med å renvaske FN-organisasjonen UNRWA som siden 1949 har stått for underhold og utdanning av millioner av palestinsk-arabiske flyktninger og deres etterkommere blant annet på Gazastripen. Foranledningen var offentliggjøringen av informasjon om at ansatte i FN-organisasjonen tok del i terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor.
En rekke navngitte ansatte ble avskjediget som følge av deres deltakelse i terrorangrep. Senere er det avslørt at organisasjonen har hatt en tett organisatorisk og politisk tilknytning til terror-organisasjonen Hamas. Det hjelper ingenting om det fremlegges fotobevis for medvirkning i terrorangrep og innrømmelser fra den lokale ledelsen. Den «granskningen» som i all hast ble igangsatt under ledelse av en tidligere fransk utenriksminister og med deltakelse fra Christian Michelsens institutt ble rigget for å beskytte FNs renomme og konkluderte med at Israel ikke hadde fremlagt bevis som støtter påstanden om at FN-organisasjonens har medvirket til terror.
Når FNs prestisje står på spill, tror vi at det knapt vil finnes tilstrekkelig bevis. Da mobiliseres krefter som ikke trenger bevis. Overordnete hensyn må da tale for at verdensorganisasjonens prestisje ikke lider skade, – man velger heller å snakke om noe annet, og det kan til og med en perifer norsk institusjon bidra med å formulere. Realiteten som man ikke vil innrømme er imidlertid, slik Israels utenriksminister Israel Katz formulerer det, at «Hamas har infiltrert UNRWA så dypt at det ikke lenger er mulig å avgjøre hvor UNRWA slutter og Hamas begynner.»
Stemningen i FN må være ganske desperat når man velger å publisere en slik «granskningsrapport» med forfattere som i lang tid har avslørt seg på sosiale medier som politisk anti-israelske. Det er ganske pinlig å se at en institusjon som Christian Michelsens institutt har latt seg bruke i denne trafikken med folk som ikke har lagt skjul på sine partiske og ekstreme holdninger og ikke går av veien for å publisere påstander om at Israel er skyldig i både apartheid og i å begå folkemord. Disse menneskene har, ved å la seg betale til å sette navnet på en slik rapport, vært med og bestyrke nettopp den mistanken mot UNRWA som de forsøker å legge skjul på.
Det er dette vi må leve med nå akkurat slik Israel og jødene måtte for 80-90 år siden. Vi må ikke lulle oss inn i en tro på at den agitasjonen jødene utsettes for i dag er mindre farlig enn den var i nazi-tiden. Hatet er det samme og det skapes av samme grunn som vi har sett gjennom historien. Når verden og samfunnet sliter med problemer, settes det fokus på jødene. De er også den sekulære verdens utvalgte folk, – utvalgt til å være syndebukk for den sekulære verdens feil og mangler.
