Mediene griper enhver anledning til å sverte Israel. En stor statsleders død er ikke noe unntak. Ariel Sharon var en omstridt mann, både i Israel og ellers, og i Israel var han omstridt blant sine egne så vel som blant politiske motstandere.
Det er ikke av god vilje man gir spalteplass i rikelig monn til folk som ellers ikke har bidradd til noe i samfunnsdebatten eller samfunnet ellers, annet enn å rappe, – fint for dem som liker stilen. «Karpe Diem-Magdi raser mot Solberg for Sharon-hilsen» – som om en statsminister ikke skulle kondolere, – det er slikt man gjør også om man er politisk uenig med vedkommende som døde. Statsministeren ville klokelig nok ikke kommentere det tøvete innspillet.
Det er heller ikke av god vilje at NTB sender ut melding om Ariel Sharons død, og kleber slike uttrykk som «Berlin-mur» til ham. NTB vet inderlig vel hvorfor det israelske sikkerhetsgjerdet er bygget. De vet inderlig vel at det er for å stoppe terrorisme fra arabiske innbyggere i Samaria og Judea. De vet også inderlig vel at gjerdet har vært ekstremt effektivt, og har reddet mange liv, både israelske og arabiske.
Å sammenligne et sikkerhetsgjerde med Berlinmuren beviser til fulle det infantile jødehatet som må ligge bak drivende krefter i denne organisasjonen. Det finnes ingen likhet. Konstruksjonsmessig er barrierene helt forskjellig; Israels er høyteknologisk for å hindre terrorister å komme inn, – Berlinmuren var fysisk med vakthold for å hindre sine egne å slippe ut. Israels gjerne markerer ingen grense, som Berlinmuren gjorde. Gjerdet er ene og alene en sikkerhetsforanstaltning. Ledelsen i NTB har kunnskaper, antagelig arbeider det både historikere og statsvitere der. Disse kunne forstått Israels grunner for gjerdet, og forklart dem for vanlige folk. I stedet velger NTB å ordlegge seg som om de skrev en kriminalroman.
Eks-generalen sendte nok en gang dødsskvadroner etter palestinske ledere og aktivister, og markerte fra første stund at han var mer opptatt av å diktere løsninger enn å forhandle. Dette resulterte i israelsk tilbaketrekking fra Gazastripen høsten 2005, samt bygging av en Berlin-mur i de okkuperte områdene for å befeste Israels grep om Vestbredden.
Det er ikke bare Karpe Diem som misliker normal høflighet mellom stater. Sveriges utenriksminister Carl Bildt fikk også kritikk, denne av andre politiker i det svenske parlamentet. NRK kaller det «kjeft«.
Den svenske utenriksministeren Carl Bildts hyllest av Israels tidligere statsminister Ariel Sharon har utløst sterke reaksjoner. – Veldig, veldig tragisk, sier Miljöpartiets gruppeleder i Riksdagen, Mehmet Kaplan.
Nå det ene mediet etter det andre slår stort opp forskeren Hanne Eggen Røislien er negativ til Israel, og dermed til alle landets ledere, er det heller ikke fordi de selv er så begeistret.
Ariel Sharon vil bli husket for massakren på palestinske flyktninger i Libanon og Israels tilbaketrekking fra Gaza, tror førsteamanuensis Hanne Eggen Røislien.
At det ikke var Sharon som på noen måte sto bak massakren hopper man bukk over. Det passer ikke å nevne her. Hvorfor kan ikke ansvaret plasseres der det hører hjemme: hos dem som faktisk utførte massakren? Sharon selv sa at han ikke kunne forutse hva som ville skje. Hvem kan se inn i fremtiden? Det er antagelig nokså mye lettere etterpå.
[pullquote]…kunne ikke ha forutsett myrderiene[/pullquote]Bloomberg skriver under overskriften «Ariel Sharon, Israelsk kriger som tømte Gaza, dør i en alder av 85«:
Mens Sharon nådde sitt mål som var å drive ut PLO fra deres base i Libanon, skapte massakrene i flyktningeleirene Sabra og Shatila, som Israels allierte kristne milits sto bak, et oppstyr som til slutt tvang ham ut av forsvarsdepartementet. Han sa han ikke kunne ha forutsett myrderiene.»
Videre her hjemme kjører de med svære overskrifter som tydelig nok signaliserer deres intense motvilje mot Israel og alt som Israel står for, og mot jøder. I dag kan man ikke stå frem og si «død over jødene» – men man kan ta på seg en pen frakk og si «jeg er uenig i Israels politikk». Jeg er «antisionist». Vi minner om Martin Luther Kings ord:
Du erklærer min venn, at du ikke hater jøder, du er bare ‘antisionist.’ Og jeg sier, la sannheten runge fra de høye fjelltopper, la den gå som et ekko gjennom dalene over Guds grønne jord: Når folk kritiserer sionismen, mener de jødene – – dette er Guds egen sannhet.
«Palestinere: Sharon var en kriminell Ramallah (NTB-AFP): Mens israelske politikere sørger over bortgangen til deres tidligere statsminister Ariel Sharon lørdag, beskriver palestinere Sharon som en kriminell.»
Dagbladet: «- Vårt folk føler ekstrem glede for at denne tyrannen er død Hamas feirer Ariel Sharons bortgang.»
For mange er «slakteren fra Beirut» først og fremst en legendarisk krigshelt Her er historien om «Ørkenens løve» – Ariel Sharon. (også Dagbladet)
Mange av nekrologene, som antagelig er skrevet lang tid i forveien, fremstiller Sharon som en som endret seg, fra å være en løve, til å bli mer forsonlig eller forhandlingsvillig. Slike forstår ikke noen ting av situasjonen, eller av Sharons liv og tjeneste.
Sharon har ikke endret seg. Han var helt fra guttedagene lidenskapelig opptatt av å gjøre det beste for sitt folk. Bare situasjonen rundt ham endret seg. Noen ganger så han det ene riktig, neste gang måtte det bli annerledes. At han gjorde sine feil er en sak, – hvem gjør alt riktig? I en slik uhyre utsatt posisjon skulle det bare mangle. Hvem tør å stille seg i gapet? skriver en av de gamle jødiske profetene. Stå og ta støyten når det virkelig gjelder.
Sharon var en slik.
Bloomberg skriver edruelig:
Det som endret seg var ikke hjertet hans, ikke det mål han hadde satt seg i livet, men forståelsen av virkeligheten. I hjertet sitt forsto han at Israels fiender var uforsonlige. Målet forble uendret: å forsvare Israels eksistens med de midler som var nødvendig.
De tar opp tilbaketrekningen fra Gaza:
Sharon gjorde en fryktelig feil i Gaza. Feilen hans var ikke å trekke Israel ut; han tok berettiget nok tak i det som over tid ville ha blitt fatalt for Israel. Feilen var å gjøre det unilateralt. En fremforhandlet tilbaketrekning – kunne ha fått frem viktige innrømmelser fra palestinerne. I stedet fikk radikale i Gaza mer makt av Sharons ensidige tilbaketrekning. De trodde, og de tok ikke helt feil, at terrorismen deres hadde lønt seg. De tenkte at til og med en slik legendarisk kriger som Ariel Sharon lot seg drive på flukt.
Hva denne tilbaketrekningen førte til er vel kjent: Hamas kom fort til makten og gjorde Gaza om til en oppskytningsrampe for missilangrep mot de byene Sharon hadde advart tidligere at ville bli angrepet.
