Shabbat shalom alle sammen.
Nyhetsbildet er nå preget av bortføringen av mer enn 270 skolepiker i Nigeria. Den islamske organisasjonen ”Boko haram” som i lang tid har terrorisert Nigeria uten å ha vært listet som terroristorganisasjon i vestlige land, har erklært at pikene i henhold til Allahs påbud skal selges som slaver. ”Jeg bortførte pikene deres,” erklærte den islamske lederen: ”Jeg vil, ved Allah, selge dem på markedet. Jeg vil selge dem ut og gifte dem bort. Der er et marked for salg av mennesker. Kvinner er slaver. Jeg ønsker å forsikre mine muslimske brødre at Allah sier at slaver er tillatt i islam.” Det siste har han jo faktisk helt rett i.
Det som likevel er mest påfallende i saken er at vestlige politikere og massemedier først nå, mer enn tre uker etter hendelsen, stiller opp til forsvar for den nigerianske sivilbefolkningen. Det skaper behov for en forklaring fra dem som først nå engasjerer seg i saken.
Det er respektabelt at Venstres Trine Skei Grande og andre politikere viser følelser for disse flere hundre nigerianske slavepikene, men hvorfor tier Skei Grande om de mange tusen andre afrikanske pikene fra mange land i Afrika som hvert år selges på muslimske slavemarkeder i den islamske verden? Den islamske slavehandelen i Afrika og andre verdensdeler, inkludert Europa, har aldri opphørt, og blir i svært liten grad motarbeidet. Årsaken er først og fremst at våre politiske ledere ikke tør innrømme hva som er problemets opphav. De tør ikke lenger snakke sant.
Det er også andre tegn som tyder på at våre politikere har et betydelig behov for rådgivende bistand når vi hører utenriksminister Brendes kategoriske påstand om at det var Israel som begynte avviklingen av fredsforhandlingene med de palestinske selvstyremyndighetene. Selv om han personlig kanskje synes at Israel godt kunne fortsette med å sette fri palestinske terrorister som er dømt for drap, uten at palestinerne behøver å innfri avtalte motytelser, er det noe avslørende uheldig i denne profileringen av Norges utenriksminister.
Det er noen i hans umiddelbare nærhet som gir ham så dårlig og ufullstendig informasjon at de kommer i skade for å gjøre landets utenriksminister og vår utenrikspolitikk til latter i det internasjonale diplomatiske miljø. Det er ikke tilstrekkelig å si at Brende nettopp hadde snakket med John Kerry da han begikk blødmen. Embetsverket har en streng plikt til å være korrekt informert og oppdatert slik at medlemmer av regjeringen ikke kommer i skade for å dumme seg ut offentlig.
Det har lenge vært kjent at fredsforhandlingenes palestinske motpart arbeidet for å konstruere et påskudd for å la fredsprosessen havarere. Til dette har de flere kjente motiver, men tydeligst er deres angst for å komme i en situasjon hvor det blir politisk umulig å si nei til et gunstig fredstilbud. Denne reaksjonen har vi observert hver eneste gang prosessen har vært på nippet til å lykkes. Abbas vet like godt som oss andre at å underskrive en fredsavtale med Israel vil være noe av det siste han gjør.
Nå er det til overmål kjent at man siden i mars på israelsk (og dermed amerikansk) side har sittet med kopi av palestinernes interne strateginotat hvor sammenbruddet i forhandlingene planlegges og beskrives. Hva kan da grunnen til utenriksminister Brendes tøvete uttalelse være, annet enn at han under sitt besøk i USA i mai er blitt feilinformert av sitt embetsverk som må ha kjent sannheten i hvert fall siden april.
Utenriksminister Børge Brende som faktisk har gjort en personlig innsats for å rette opp igjen forholdet til Israel som hans to forgjengere svekket, kan ennå ha en mulighet til å skape seg en profil som en betydelig norsk utenrikspolitiker. Men det fordrer at han rydder opp i det rødgrønne embetsverket som omgir ham og som på grunnlag av svak kompetanse synes å ville kunne føre ham bak lyset i sentrale utenrikspolitiske saker. Det er først og fremst han selv som vil måtte betale den politiske prisen for denne svakheten i vår utenriksforvaltning.
Vi ønsker dere alle en god og vårlig helg.
Fra oss i SMA-redaksjonen
*****
Desinformasjon
I månedsskiftet april – mai markerte det jødiske folk noen av sine viktige minnedager. Som for å understreke at jødene ikke er glemt, passet norske medier på å overse disse hendelsene, og gjenopplivet i stedet en gammel tradisjon ved å publisere tydelige anti-israelske innlegg for sine lesere.
NRK markerte Holocaust-dagen, Yom Hashoa veHagvora, med en gretten fremstilling av fredsforhandlingene og jødenes hjemland skrevet av Odd Karsten Tveit, med de sedvanlige løgnene om ”ulovlig kolonisering av Vestbredden og Øst-Jerusalem” og ”folkerettsstridig politikk.” Avisen Vårt Land markerte minnedagen for Israels 25.664 falne, Yom HaZikaron, ved å publisere et sammensurium av usanne og desinformerende påstander rettet mot den jødiske nasjonalstaten av presten Hans Morten Haugen, som også er leder for den anti-israelske agitasjonsgruppen ”Sabeels venner.” Avisen Dagen fulgte opp samme dag med å konstruere et usaklig angrep på Senter mot antisemittisme som vi fikk anledning til å gi et tilsvar på. Dagens redaktør valgte å la tilsvaret stå i papirutgaven, mens det i den mye leste nettutgaven ennå står ubesvart.
Et av hovedtemaene i de mange angrepene på Israel vi nå opplever, er løgnen om at Israel er en apartheidstat. De som påstår dette er fullt klar over at apartheid-lover, som ble utviklet og vedtatt av det rasediskriminerende hvite regimet i det gamle Sør-Afrika, aldri har forekommet i Israel. Det eksisterer derfor intet grunnlag som berettiger en anklage mot Israel om apartheid. Det finnes en rekke land i Midtøsten hvor for eksempel afrikanere, kurdere, jøder og kristne utsettes for systematisk og lovfestet diskriminering, men Israel er ikke ett av dem.
Som redaktørene i alle norske medier vet, er apartheid en villet, planlagt og lovfestet forskjellsbehandling av landets innbyggere gjennom statens forvaltning og landets sosiale infrastruktur, basert på rase og religion. Aldri har noe slikt funnet sted i Israel. Når kristne aviser som Dagen og Vårt Land likevel velger å formidle slike oppfatninger til sine lesere, eller på eget initiativ gir spalteplass til personer som åpenlyst gjør dette, og dertil stiller seg kritiske til dem som påtaler uvesenet, må vi til sist gå ut fra at avisenes ansvarlige redaktører også er av den oppfatning, eller i hvert fall ikke ser bort fra, at Israel er en apartheidstat.
Det vi bør merke oss i et tilfelle som dette er hvordan våre medier og deres aktive skribenter utnytter folks mangelfulle kunnskap og begrensede historiske minne til å plante et forfalsket bilde av jødenes hjemland hos sine lesere. Dette gjør de ved å veve inn små og store unøyaktigheter sammen med små og store usannheter i deres beskrivelse av forhold og hendelser i Israel, og det er blant alle verdens land stort sett bare Israel som får slik oppmerksomhet. Den viktigste målgruppen for slik villedende informasjon er først og fremst Israels venner og støttespillere som på den måten over tid kan ledes til å svekke sin egen sak.
Dette er også typisk fremgangsmåte for alle dem som gjennom mediene og på annen måte agiterer for boikott av Israel og israelske produkter. Vi bør også merke oss at ingen av dem som krever boikott, følger sin egen oppfordring om dette. De gir ikke personlig avkall på nytten av et eneste israelsk produkt. Det er ikke selvødeleggende avståelse fra bruk av israelskproduserte varer og israelsk høyteknologi disse menneskene er ute etter. De er ute etter å påføre Israel et svekket omdømme. Det oppnår de først og fremst gjennom aktiv spredning av desinformasjon. Desinformasjonen blir dernest mye mer effektiv om den viderebringes av og blant Israels venner.
Hensikten med boikott-kampanjen mot Israel, i likhet med de usanne påstandene om apartheid, okkupasjon og brudd på folkeretten, er å utbre hos folk flest en følelse av ubehag overfor alt som har med Israel og jødene å gjøre. Du lærer gradvis å assosiere noe negativt og ubehagelig med Israel og du skal gå trett av stadig å høre dårlige nyheter om Israel. På den måten vil også du, med eller uten ditt vitende, etter hvert forholde deg mer negativt til det som har med Israel å gjøre, inkludert landets eksistens som gradvis, men sikkert, gjøres til et problem som ikke kan løses på annen måte enn gjennom en radikal avslutning, – som for eksempel gjennom Hans Morten Haugens langsiktige mål om en ”enstatsløsning,” slik han beskriver det i Vårt Land. Litt etter litt vil du selv på det grunnlaget begynne å formulere eller si deg enig i kritiske eller endog usanne påstander om Israel. Dette inngår i det som kalles psykologisk krigføring. Som forfatteren George Orwell uttrykte det allerede i 1949: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.” Slik fungerer målrettet desinformasjon.
Og slik fungerer anti-sionismen og anti-israelismen. Du skal ikke annet enn å ta et overblikk over medienes daglige drypp av negative, ubehagelige, unøyaktige og usanne “nyheter” fra Israel, ofte med telegrambyrået NTB eller NRK som kilde, før du ser hvor omfattende og effektivt denne desinformasjonen allerede drives i Norge. Resultatene ute blant folk ble grundig dokumentert av Holocaustsenteret for et par år siden, og ingen norsk myndighet har til nå våget å si at nok er nok. Vi ser i stedet klare eksempler på at elementer av desinformasjon allerede er blitt innarbeidet i det norske embetsverkets oppfatning av Israels forhold til konfliktene omkring Judea, Samaria og Øst-Jerusalem, og av deres kontakt og støtte til organisasjoner som har et åpent fiendtlig forhold til Israel.
Formålet med de anti-israelske kampanjene vi opplever i dag er ikke annerledes enn de anti-jødiske kampanjene våre forfedre opplevde for 70-80 år siden, og virkningen i form av nedverdigelse og skam for det norske folk som etter hvert vil følge av vedvarende antisemittisk propaganda, vil bli akkurat den samme som den gang.
Det er slik antisemittismen skapes, næres og utbres i samfunnet, og det skjer i dag som den gang rett foran øynene våre som en normalisert del av hverdagen. Vi ber enhver våken nordmann om å være på vakt mot denne antisemittiske giften. Det er nemlig ikke bare jødene som vil ta skade av slik uforstandig atferd. Om dette får fortsette, vil det ramme oss alle hardt, nå som den gang.
