Livnat: deres eneste mål var å myrde jøder.
Kulturminister i Israel, Limor Livnat (Likud) sa dette i et intervju med den konservative avisen Arutz Sheva onsdag, etter at det ble kjent at tre menn som sto bak mordet på hennes nevø, hadde blitt arrestert.
Det var den 24 år gamle Ben-Yosef Livnat som ble skutt av PA-politimenn (palestinske selvstyremyndigheter) 24. april 2011 under et besøk ved Jakobs grav i Samaria.
Ministeren uttrykte honnør til Shin Bet, Israels sikkerhetsbyrå, for å ha funnet morderne. Salih Hamid ble arrestert av Shin Bet i Ramallah og Wael Dawood i Qalqiliya. Nawwaf Fahd Bani Audah ble arrestert i Tubas. Soldatene som arresterte de mistenkte ble kastet stein på av lokale innbyggere.
Hun tok opp det faktum at en del mennesker hadde insistert på å kalle mordet «en skyteepisode», og noen skal også ha gitt Ben-Yosef skylden for skytingen ved å beskylde ham for å ha provosert PA-politimennene. Provokasjonen skal ha vært at han var på en plass han ikke burde ha vært på et tidspunkt da politiet ikke ventet jødiske besøkende.
«Vi sa helt fra begynnelsen at dette var et terroristangrep fra de palestinske politimennene. Og det har vist seg å stemme,» sa hun.
«Det var ingen provokasjon. Det var det palestinske politiet som skjøt, og som prøvde å skape et inntrykk av at det hadde skjedd noe her.  De kastet utover steiner og koordinerte historiene sine.»
«De gjorde det i samarbeid med PA. For det viste seg at direktøren for et fengsel de var i, laget en skade på beinet til en av dem, slik at de kunne hevde at det hadde vært slåssing. Men skytingen startet uten at det hadde vært noen provokasjon eller konflikt.»
«De ville myrde jøder. Det er alt,» sa Livnat.
Hun uttrykte håp om at de tre vil få sin dom neste uke, og at to andre, som også er mistenkt, kan bli arrestert med det første.
Ben-Yosef «Benyo» Livnat etterlot seg kone og fire små barn. Han var kjent som en strålende person. Hans øyne skinte alltid. Han elsket Gud og menneskeheten, og Israel, ifølge ministeren. Han fikk navnet Ben Yosef etter Schlomo Ben Yosef, som var den første fange som ble hengt av britene i fengselet i Acre i 1938. Også han ble drept for sin kjærlighet til landet Israel.

«Benyo» kom til Josefs grav ubevæpnet, sammen med 15 venner. De skulle bare be. Livnat sier at politimannen på stedet kjente dem godt og visste at de var ubevæpnet. Dette gjorde det noe vanskelig for PA-talsmannen å forklare skytingen og mordet. Fem av de andre ble også skadet i skytingen.
Ministeren uttrykte frustrasjon og fortvilelse for dem som omtrent ikke kunne vente til gutten var død før de adopterte palestinernes versjon om at det var slåssing på stedet. Ikke et terroristangrep, men en «beklagelig feil» som de sa. Ifølge henne var det aldri noen tvil om hva som hadde skjedd om man så bildene etter hendelsen. Kulehullene i bilen talte sitt tydelige språk.
Yesha-rådet erklærte følgende etter drapet: «Mordet i morges som ble gjort av palestinske politioffiserer, kan ikke tolereres. Hvis dette siste mordet på jøder var med medvirkning av de palestinske selvstyremyndighetene, da var dette et mord gjort av selve PA, akkurat som i Arafats dager.»
Ynet skrev for eksempel at de femten «ikke klarte å koordinere sin ankomst til graven med myndighetene på stedet» – en adopsjon av den arabiske versjonen (fra Al Jazeera.) Jerusalem Post hevdet at besøket ikke var klarert med palestinske myndigheter, som det er påbudt i det såkalte A-området, som er fullstendig under PA-kontroll, og derfor utenfor rekkevidde for jøder.
Men drapet ble ganske tidlig anerkjent av myndighetene som terrorisme. Dette fikk betydning for familien, i forbindelse med forsikringsutbetaling og kompensasjon fra staten.
Palestinske kilder skal ha meldt at palestinske ungdommer dukket opp på stedet etter ugjerningen og rullet inn bildekk som de satte fyr på. Stedet ble renovert bare noen måneder før drapet. Flammene ble slukket av sikkerhetsstyrker.
Livnat henstilte til det israelske forsvar å ta ansvar for graven igjen.
Josefs grav ligger i Nablus, som er under palestinsk kontroll. Etter Oslo-avtalene i midten av 90-årene fikk palestinske myndigheter ta over kontrollen av byen, men Josefs grav forble under israelsk kontroll. Men etter utbruddet av den andre intifadaen 2000 trakk israelerne seg ut og overlot også gravstedet til palestinerne. En grusom hendelse, hvor Madhat Yusuf ble skutt av arabere, men ikke fikk hjelp, men blødde i hjel fordi israelske styrker ble nektet tilgang til stedet, får vanlige folk til å snakke om «den forbannede Oslo-avtalen.»
I ukene som fulgte ble flere jøder drept ved graven og i området rundt, og døde av mangel på hjelp fordi israelske styrker ikke fikk komme til for å redde liv.