Hele den vestlige kultur med sine demokratiske prinsipper er bygget på moralske og etiske normer hentet fra jødedommen. Også verdens største tro, kristendommen, nedstammer i direkte linje fra jødedommen. De to religionene har Bibelen til felles.
Om man liker det eller ei, har jødenes tilstedeværelse i samfunnet satt dype spor. Nær sagt hva man tenker på i dagliglivet: tidsregning, teknologi, høytider, lovgivning – det finnes sterke bånd til en jøde eller flere. Det vanligste symbolet vi ser, i statsvåpen, på kirker i tusentalls, er til minne om en jøde.
I en hverdag som blir mer og mer preget av religiøse hensyn og henvisninger, fra positivt til sterkt negativt, er det nyttig å sette seg ned i noen minutter og tenke litt over sammenhenger.
Fra bibelhistorien som de fleste av min egen årgang har fått med seg som ballast, kan vi huske viktige personer og ledere. De fleste har sikkert fått med seg Abraham, som vakte slike følelser i Gud som hadde skapt ham, at han ba ham gå ut fra sitt land og folk for å grunnlegge en ny slekt. Han hadde en bror som også fikk muligheten, men som ikke var fullt så klar for de nye mulighetene. På grunn av Abrahams bønner for ham ble han og familien reddet med et nødskrik fra ødeleggelsen som skulle ramme Sodoma og Gomorra.
Denne Abraham ble Guds hjertebarn i en slik grad at han fikk en helt spesiell posisjon i verdenshistorien.  Ikke bare skulle han bli en tallrik ætt og få velsignelser over seg og sine; han skulle også bli katalysator for det samme for resten av verden. En person så viktig at forholdet til ham og etterkommerne hans avgjør vår egen skjebne når det kommer til syvende og sist.
Da Gud ba ham dra fra landet sitt og slekten sin til det landet han ville vise ham, fikk han følgende velsignelse over seg, fra Bibelen, norsk 2011-oversettelse, 1. Mosebok 12,3:
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.
SMA er ingen kristelig organisasjon, ei heller jødisk. Vi er partipolitisk uavhengig, og binder oss ikke til å støtte noen gruppe, men forholder oss til synspunkter. Det er likevel viktig å være klar over denne helt spesielle situasjonen jødene har i verden, slik verdens mest leste bok fremstiller saken. Jødenes historie er en uløselig del av staten Israel og jødenes land.
Jødene, eller Israel, som de senere ble kalt, gjennomlevde i århundrene som kom store prøvelser og hendelser, det var folkevandringer og okkupasjoner, slaveri og massakrer. Dette var ikke uvanlig på denne tiden, som det heller ikke er i dag, flere tusen år senere. Israel fikk på denne tiden de berømte Ti bud, et lovgrunnlag og et moralsk verdisystem som hevet jødene over sine naboer, og som faktisk danner grunnlaget for de aller fleste siviliserte lands grunnlov slik de fremstår i 2014.
Israel ble til en stormakt i området, men etter romernes okkupasjon i hundreårene rundt jøden Jesu fødsel ble folket som sådant spredt rundt i hele verden. Dette er ren historie. Jødene levde under vekslende kår i Europa og Orienten, og med selvrettferdige, religiøse kristne i spissen ble jødene behandlet jevnt over svært dårlig. En spådom eller profeti av Jesus der han forutså menneskehetens urimelighet og ubarmhjertighet viste seg å holde stikk. –  Dere skal hates av alle for mitt navns skyld, var hva han fryktet, og fikk rett i.
Det er ikke oss gitt å fortelle noen hva prisen blir for dette hatet. Det er ikke vår sak. Men vi kan, og skylder å gjøre oppmerksom på at det ifølge Bibelen forholder seg slik at hat mot Israel har en pris, om man tror på ordene over. Som i vår miniatyr-kopi av verdensrommets lovmessighet hvor en spasertur utfor et stup umiddelbart og nokså ubarmhjertig rammer alle så de ramler ned til det laveste punktet som er mulig, vil dette skje. Vi antar at det også, som når det gjelder tyngdekraften, gjelder selv om man hevder at man «ikke visste», eller i de mest ekstreme tilfellene nekter å tro på Tyngdekraften. Vi kjenner heller ingen tilfeller av unntak fra Tyngdeloven for spesielt «gode» mennesker, som biskoper eller prester, selv om man jo skulle tro disse hadde forbindelsen i orden så de kunne få carte blanche dersom dette fantes eller var mulig å få en spesialordning for. Vi har dessverre også i årenes løp observert at relativt passive mennesker, som for eksempel busspassasjerer, blir med bussen utfor stupet dersom sjåføren skulle være uheldig og kjøre et sted det ikke var feste for hjulene.
Dette med unntak er viktig i en verden full av religioner og politiske meninger. Hvis det forholder seg slik at det ikke eksisterer en slik velsignelse over Israel og deres venner, og forbannelse over Israels fiender, kunne man innvende at da ville heller ikke jødene få Israel tilbake. Men i vår historiebok gjorde de det i 1948. Nå omskrives historien trinn for trinn, så i 2014 er det mange som ikke har hørt om dette. De tror at landet tilhørte et folk som het «palestinerne» og at jødene stjal dette landet.
Et folk kalt «palestinere» har aldri eksistert. Likevel kjemper nå store deler av verden for at denne usannheten skal innlemmes i allmennutdannelsen. Det var faktisk jødehateren Goebbels som først kom på idéen om dersom du gjentar en løgn mange nok ganger, så vil folk tro på den til slutt.
At «palestinerne» må ha et sted å bo er selvsagt. Og man kan diskutere mange løsninger, med både én og flere stater. Men det er løgn å hevde at det landet som Israel i dag eier, noen gang har vært «palestinsk». Det blir ikke sant om noen gjentar det. Vi oppfordrer deg som mener dette, å komme med dokumentasjon. SMA er svært opptatt av faktabasert informasjon.
I en rekke land er det nå avstemninger på regjeringsnivå om man skal anerkjenne «Palestina» som stat. Vi lever i en fri verden, så man har full rett til å velge også å si ja til dette.
I dag kom nyheten om at et høyt EU-organ, en domstol, har annullert bestemmelsen om at terror-organisasjonen Hamas skal stå på EUs liste over terrororganisasjoner. Det kan være litt vanskelig å få med seg logikken bak vedtaket, ettersom Hamas har i sitt charter å utslette Israel fra jordens overflate. Hamas er ikke, og har aldri hevdet at de er, interessert i noen fred med Israel. De har ett mål, utryddelse, og det med religiøs islamsk krig. Såkalt «hellig» krig. Så EU sliter litt med den logiske delen av sitt vedtak. Det siste vi leste om saken, var at man slett ikke hadde undersøkt Hamas’ handlinger (!) men gikk ut fra «faktuelle tilskrivninger som man har funnet i pressen og på internett.» Dette er en teknisk endring, ikke politisk, må vite. Ikke reell.
Fortell det til Israels fiender, som jubler sammen med de blodtørstige terroristene. Vi er sikker på at regionen blir tryggere nå.
Europa har valgt før, og seks millioner jøder måtte si farvel til livet her på jorden som følge av deres valg, jødenes eiendommer ble plyndret og røvet. Før dette kjeppjaget mange stater jødene rundt i Europa, som nevnt anført av Kirkens folk, ofte med lover og bestemmelser som gjorde det umulig å leve, og mange ganger også med direkte maktutøvelse, som tyveri av eiendom og eiendeler, fengsling og henrettelse. Alt dette er meget godt dokumentert. Europa kan fortsatt velge fritt hvordan de vil forholde seg til dette folket.
Mediene er et kapittel for seg. For noen dager siden kom Hamas’ innrømmelser om at – jo, de hadde skutt opp raketter mot Israel fra midt inne blant sivile. – Men de hadde ikke noe valg, altså. Og selvfølgelig ikke noe ansvar for eventuelle drepte som følge av motangrep.
Ingen bombe for Israel-venner. Selvfølgelig har vi visst dette og skrevet om det i årevis, – det var jo grunnen til at Israel til slutt måtte gå til angrep på Hamas til tross for dilemmaet som oppsto fordi de som policy bruker barn som skjold.
Bomben havnet jo i medieredaksjonene rundt om i verden. NRK, for eksempel, som nesten ikke nevnte Hamas i sin «dekning» av Israels krig mot Hamas sommeren 2014, men som bringer Mads Gilberts synspunkter desto sterkere frem. Han hadde jo ikke sett noe Hamas. – Hamas? Hvem er det? At Hamas hadde sitt kommandokvarter på Shifa-hospitalet i Gaza hadde ikke han sett noe til, skal vi tro ham på hans ord. De valset bare rundt i gangene og truet journalister så ingen torde å rapportere dette som de nå har innrømmet, før de var på trygg avstand på andre siden av kloden.
Men så var det ingen bombe i avisredaksjonene likevel. Det var bare vi som trodde at folk med normal anstendighet ville bli nokså flaue når de oppdaget at de igjen var lurt av arabernes løgner. Kanskje det hadde vært en bombe dersom de hadde blitt lurt. Fordi de hele tiden har visst, passerer nyheten om Hamas, så de glemmer å spille «overrasket» slik de gjorde da det «plutselig» ble kjent at Arafat var en gjennom korrupt person, lenge etter hans død. Da de samme avisene ble gjort oppmerksomme på de enorme underslagene og personlig berikelse, for eksempel av oss i 2004, var de overhodet ikke interessert i å publisere. «Hvem er du?» var reaksjonen på henvendelsen vår.
Mediene. Aftenpostens Reidun J. Samuelsen og Tor Arne Andreassen skriver freidig om islamistene Boko Haram i Nigeria, islamistene i Syria som har drept rundt 11.000 barn, og så skriver de om Israel (!) – som gjorde det stikk motsatte av det islamistene gjør, nemlig å prøve å unngå tap av sivile liv, herunder barn – selv om Hamas, altså det Hamas som nå har innrømmet at de brukte barn som skjold, gjorde alt de kunne for å stemple israelerne som barnemordere.
Det er ikke til å fatte. Man er så frekk at man snur virkeligheten på hodet. Det er også i Gaza islamistene som dreper barn. Ikke Israel. At Israel ved en ulykkelig klemstilling blir nødt å forsvare seg mot en kynisk terroristbande som ikke bare bruker barn som skjold, men innrømmer det, velger Aftenposten å overse.
Mye i livet handler om valg. Det er ordnet viselig, slik at du selv kan velge dine veier.
Men når du har gått en stund, det er blitt for bratt til å snu, og bare stupet er foran deg, da kan du ikke lenger velge. Da trer Tyngdekraften i kraft – selv om du ikke vil tro på den, – som terrorist-ekspert Lars Gule ynder å si om meningsmotstanderes innlegg: «Vrøvl, dumt og ekkelt.» Det sier bare bang, så må restene skrapes bort.
Tilbake til Abraham. I 5. Mosebok står årsaken til denne ordningen. Det nytter ikke å finne feil ved Israel. For de finnes. Sikkert i massevis. Problemet er at de ikke har noe med saken å gjøre. Det er for Abraham og hans etterkommeres skyld at det er slik at dine valg får konsekvenser. For deg.
Fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres etterkommere, har han ved sitt nærvær og sin store kraft ført deg ut av Egypt. For din skyld driver han ut folkeslag som er større og sterkere enn du, og fører deg inn i landet deres og gir deg det til eiendom, slik det er i dag (v37).