Shabbat shalom alle sammen,
Det er dessverre blitt en tradisjon i enkelte norske medier å bruke tiden omkring jule- og påskefeiringen til å gjenopplive gammelt antisemittisk mugg.
Denne gangen henter vi frem Dagbladets bidrag hvor en tidligere bistandsarbeider for Røde Kors som nå er blitt Palestina-patriot etter tidligere å ha vært Israel-patriot, Ola Skuterud, får spalteplass for å fortelle oss ”at Holocaust og de umenneskelige lidelsene jødene er blitt utsatt for gjennom tidene har påvirket holdninger gjennom generasjoner er ikke annet enn naturlig og forventet. Men vi kan ikke akseptere at Israel begår liknende overgrep mot palestinerne av den grunn.”
Det den tidligere ”Israel-patrioten” Skuterud her sier i klartekst er at Israel samler Palestina-araberne i konsentrasjonsleirer hvor de på industriell måte gasser dem i hjel i den uttalte hensikt å utslette dem som folk. Hans henvisning til en tidligere israelsk ambassadør til Eritrea vedrørende palestinske lidelser burde vært gitt den forklaringen han fikk av ambassadøren, men det passet nok ikke inn i Skuteruds forkynnelse. De lidelsene araberne påfører sine egne eller lidelsene som er et direkte resultat av den daglige terror som araberne utøver mot Israel og som er årsaken til at jødene forsvarer seg, er ganske sikkert i sum større enn hva de evner å påføre israelerne. Men det er lidelser de direkte og indirekte påfører seg selv. De har ennå ikke opplevd Berg, Donau og Auschwitz.
Skuteruds julebudskap ble som man kunne forvente formidlet videre av NRK hele onsdagen, slik at koblingen mellom dagens jøder og nazistenes handlinger skulle være godt massert inn i lytternes hjerne.
Hadde Skuterud hatt til hensikt å snakke sant, hadde han stanset litt og reflektert over de mange Palestina-arabere som daglig drepes av Hamas og PLO i interne kamper dem imellom. Det folkemordet araberne utfører på hverandre i Syria, Irak, Jemen, Egypt og Libya, eller den islamske terroren som foregår i store deler av den øvrige verden, viser at Skuteruds strev etter å legge skylden for den arabiske elendigheten på Israel og jødene, kvalifiserer til å plassere hans argumentasjon under den internasjonale definisjonen på antisemittisme.
Skuteruds tilfelle er et glitrende eksempel på den selektive rasismen medier som Dagbladet og NRK har gjort til en vane å varte opp med i julestria. Virkelig alvorlige brudd på menneskerettighetene som angår også oss her i Norge, feies under teppet.
Vi ønsker dere en god helg.
Fra oss i SMA-redaksjonen.
**********
Den palestinske fattigdommen
Det spekuleres stadig i årsakene til fattigdom. Vi får høre at noen er så fattige at de må tigge. Men det skulle vel ikke være helt omvendt, – at de er fattige fordi de bruker tiden på å tigge?
Over det meste av verden er det ansett som viktig å holde regnskap med økonomien. Men heller ikke den regelen mangler unntak. Gjennom mer enn et halvt århundre har Vesten formidlet utallige milliarder til palestinske flyktninger uten å kreve noen form for regnskap eller resultat av bistanden. Denne grenseløse veldedigheten gjelder vel å merke bare for arabiske flyktninger etter de krigene de arabiske landene har ført mot Israel. De hundretusener av jødiske flyktninger som ble drevet ut av arabiske land fikk ingenting.
Hadde disse ufattelige mengdene av penger som er bevilget vært underlagt en rimelig fordelingspolitikk, slik vi er vant til det i vestlige land, ville Palestina-araberne utvilsomt vært blant verdens rikeste. Men slik er det ikke. Akkurat som det er under andre islamske regimer, blir godene bare fordelt blant makthaverne, som i beste fall lar noen smuler tilfalle sine klansbrødre som forsvarer dem. Slik har det alltid vært i denne del av verden.
I om lag 65 år har Palestina-arabere blitt opplært til å stille seg i kø hos FN-organet UNRWA, Røde Kors, EU eller andre myndigheter som har valgt å fungere som sosialkontor for dem. I stedet for å bruke tid og krefter på produktivt arbeid og bygging av en normal menneskelig tilværelse, står disse menneskene, eller deres etterkommere, fortsatt i disse nedverdigende suppekøene. De arabiske regimene og deres organisasjoner har lagt mye energi i arbeidet med å sørge for at denne situasjonen blir værende uforandret. Denne politikken har gjennom mer enn et halvt århundre skapt ufattelige lidelser for Palestina-araberne, og det er ingen tegn til at politikken vil bli endret.
Palestina-araberne selv får derved aldri anledning til å stå på egne ben og fungere som et normalt samfunn. Endeløs misnøye, misunnelse og krangel om hvem som skal få litt av godene har ødelagt det arabiske samfunnet innad, – ikke bare i de palestinske områdene, men i hele den arabiske verden. Man kan trygt si at de fattige araberne er blitt enda fattigere som følge av en vestlig gavmildhet som på en avgjørende måte har bidratt til at araberlandene har kunnet holde denne umenneskelige politikken ved lag så lenge. Deres korrupte ledere som er blitt enda rikere fortsetter med det de kan best: Ta mest mulig til seg selv.
Nylig ble enda et nytt mislykket EU-prosjekt i «Palestina» omtalt i internasjonale medier. Det har anslagsvis kostet om lag 35 milliarder kroner bare siden 2007. Disse pengene skulle benyttes til fortsatt lønnsutbetaling til den avsatte palestinske selvstyreadministrasjon på Gaza-stripen etter at Hamas overtog makten der i 2006, for på denne måten å unngå en direkte støtte til Hamas. Den omfattende korrupsjonen i de palestinske områdene, i stor grad som følge av en nærmest ubegrenset pengestrøm fra Vesten, har vært en hovedårsak til at Hamas relativt lett klarte å ta makten fra PLO i Gaza. Hamas fikk støtte fra befolkningen som var lei korrupsjon og mishandling.
Etter kampene mellom Hamas og PLO i Gaza i 2006 der om lag 1600 mennesker ble drept av de stridende partene, måtte PLO trekke seg ut. Siden har PLO gitt sine menn ordre om å lamme Gaza ved å la være å gå på jobben. Deres mål var å skape mest mulig misnøye hos byens borgere i håp om et opprør mot Hamas. Hensyn til de lidelsene som denne politikken skapte hos lokalbefolkningen var aldri et tema for noen. I EU fant man det hensiktsmessig å støtte PLO ved fortsatt å betale dem for å bli hjemme.
Slik ble det til at om lag 60.000 PLO-tilhengere med full lønn fra EU sluttet å gå på jobb. En del av dem har flyttet til Ramallah hvor de arbeider sammen med Mahmoud Abbas. Andre ble fjernet fra sine stillinger av Hamas, og et ukjent antall er blitt tatt av dage.
En annen gruppe terrorister får lønn fra norske myndigheter. Lønnen er avhengig av terroristenes innsats i anti-jødisk terror: Jo flere man har myrdet, desto høyere lønn får man, finansiert fra norske bistandsmidler. Norges nye regjering ser foreløpig ikke ut til å ville endre denne praksisen.
Hverken PLO eller Hamas er interessert i en fred med Israel som betyr slutten på de vestlige bevilgningene, selv om disse har vært mer til skade enn til gagn for palestinere flest. Derfor fortsetter araberne å presse EU og andre vestlige land.
Det er i dag ingenting som tyder på at det blir fred i Midtøsten i overskuelig fremtid. Den arabisk-israelske konflikten som ofte brukes som syndebukk av dem som ikke liker det de ser i denne del av verden, vil ikke kunne ta slutt så lenge det palestinske lederskapet opplever at det er konflikten som gir dem levebrød. Det eneste som kan gi håp om endring i denne situasjonen er at Vesten slutter med å finansiere konflikt, og gir araberne en mulighet til selv å velge en farbar vei bort fra den trelldommen og fattigdommen de i dag tvinger hverandre inn i.
Palestinerne og andre arabere er fattige og undertrykte fordi vi betaler undertrykkerne for å undertrykke dem.
