Av Andrew Tucker, thinc, 26.1.2024
Oversett for SMA av Kjell Magne Yri
26. januar offentliggjorde ICJ sin kjennelse om «midlertidige tiltak» i saken som Sør-Afrika fremmet for domstolen i Haag, der Israel ble beskyldt for folkemord på det palestinske folket.
Domstolen innvilget ikke Sør-Afrikas krav om våpenhvile i Gaza. Men den godtok at det fins en mulighet for at Israel begår folkemord, og beordret Israel til å sørge for at det ikke skjer og til å innvilge humanitær bistand.
Kjennelsen, som er forsiktig formulert, gir Israel stort rom til å fortsette det militære felttoget.
Bakgrunn
Sør-Afrika henvendte seg til domstolen i desember 2023 med krav om å beordre Israel til å avslutte Gaza-krigen. Argumentet var at Israel begikk «folkemord» i henhold til Konvensjonen til hindring og avstraffelse for forbrytelsen folkemord av 1948 (Folkemord-konvensjonen), og ba domstolen vedta «midlertidige tiltak» for å forhindre at folkemord skulle finne sted.
I følge sine statutter har ICJ fullmakt til å utstede anbefaling om midlertidige tiltak der det er nødvendig for å ivareta de respektive krav fra partene, i påvente av en endelig kjennelse om hvorvidt kravene er berettiget. Slik domstolen resonnerte i saken Gambia mot Myanmar, trenger den bare være overbevist om at påstandene som saksøker har fremmet er «plausible». I hovedsak betyr det at alt Sør-Afrika trenger å gjøre, er å sannsynliggjøre at Israel begår folkemord.
Kom domstolen til at Israel begår folkemord?
Domstolen gav uttrykk for at påstanden om folkemord er plausibel. Denne foreløpige konklusjonen ble begrunnet med de høye dødstallene i Gaza, det høye antallet fordrevne, mengden av ødelagt infrastruktur og den humanitære krisen som setter manges liv i fare. Alle disse faktorene vitner om at palestinerne er i ferd med å bli ødelagt som et folk.
Imidlertid foreligger det folkemord i konvensjonens betydning bare dersom det er Israels hensikt å gjøre ende på palestinerne som folk. Israel har argumentert med at de prøver å gjøre ende på Hamas, ikke på palestinerne. Dette argumentet godtok ikke domstolen, men fant det mulig at Israel har til hensikt å begå folkemord. Domstolen sluttet ikke at Israel HAR slik hensikt.
Likevel, domstolen var svært kritisk til utsagn fra noen Israelske ledere etter angrepet 7. oktober, som etter domstolens mening kunne være bevis på at Israel ikke bare har til hensikt å eliminere Hamas, men å gjøre ende på hele det palestinske folket i Gaza. Domstolen godtok ikke Israels argument at Sør-Afrika hadde tatt disse utsagnene ut av sin kontekst.
Hva beordret domstolen at Israel må gjøre?
Det viktigste er at domstolen IKKE gikk inn for Sør-Afrikas krav om umiddelbar våpenhvile. Israel kan fortsette sitt militære felttog mot Hamas.
Domstolen beordret flere tiltak; de viktigste er at Israel må –
- holde opp med handlinger som strider mot folkemordkonvensjonen, og med alle nødvendige midler sørge for at de militære styrkene gjør det samme. (Dette kravet besvarer ikke spørsmålet om hvilke handlinger som rammes; Israel kan alltid hevde at hensikten med det militære felttoget ikke er å gjøre ende på palestinerne som folk.)
- hindre at borgere i Israel krever folkemord på palestinerne, og straffe dem som gjør det
- umiddelbart sette i verk tiltak for å få inn de basisvarer og ditto tjenester som akutt trengs, og sørge for med humanitær hjelp å lette de vanskelige livsvilkår som palestinerne på Gazastripen står overfor.
- registrere bevis på folkemord og
- innen én måned rapportere til domstolen om alle utførte tiltak som kreves i denne kjennelsen.
Nevnte domstolen Hamas?
Domstolen var eksplisitt på at konflikten ble startet av Hamas 7. oktober, da de myrdet og tok gisler. Dermed virker det som at domstolen anerkjente at Israel har rett til selvforsvar, selv om retten ikke eksplisitt refererte til en slik rett. (Det synes som om domstolen ikke ville gå inn på komplekse juridiske spørsmål om forholdet mellom internasjonal humanitær lov (IHL) og folkemordkonvensjonen.)
Ved avslutningen av dens overlegninger vektla domstolen at alle parter (inkludert Hamas) er bundet av internasjonal lov.
«Domstolen ser det som nødvendig å fremheve at alle parter i konflikten på Gazastripen er bundet av internasjonal lov. Den er alvorlig bekymret for skjebnen til gislene som ble bortført under angrepet på Israel 7. oktober 2023 og deretter holdt av Hamas og andre væpnede grupper, og krever at de umiddelbart og betingelsesløst blir satt fri.» (Uthevet av thinc)
Hamas er imidlertid ikke juridisk bundet av domstolens kjennelser fordi saken ikke handler om Hamas’ forbrytelser, men om hvorvidt Israel bryter folkemordkonvensjonen. Derfor er ikke kravet om frigivelse av gislene bindende.
Hva er implikasjonene av denne kjennelsen?
At domstolen godtok påstanden om folkemord er plausibel, er til skade for Israel. Det nærer den forestillingen at Israel muligvis begår folkemord. Det kan få en farlig effekt i folkeopinionen.
Israel er rimeligvis også skuffet over at domstolen ikke godtok Israels argument om at alt de gjør for å minimere skade på sivilbefolkningen, er bevis på at de ikke har til hensikt å utføre folkemord.
Det er påfallende at domstolen støttet seg så tungt på utsagn fra FNs institusjoner og funksjonærer, f.eks. generalsekretæren, som om deres påstander er selvinnlysende beviser.
Domstolen stolte også ukritisk på Hamas’ tall over døde, som den sa ikke er bevist, men likevel førstehånds vitneutsagn. Dette er bemerkelsesverdig når man vet hvor lite troverdig informasjonen fra Hamas er.
Er det ikke besynderlig at Israel må bevise sin uskyld?
Det er i sannhet underlig, og uskyld er notorisk vanskelig å bevise. Kjennelsen fra ICJ kommer til å bli brukt som «bevis» på at domstolen antar at Israel begår folkemord. Det var absolutt ikke det domstolen konkluderte med, men folk vil sitte igjen med det inntrykket at Israel kanskje begår folkemord. Det er ikke akkurat til fordel for Israels omdømme, og det vil skape enda mer politisk press mot Israel.
Hva vil skje nå?
På kort sikt er det viktig at domstolen ikke beordret våpenhvile. Krigen mot Hamas i Gaza både kan og kommer til å fortsette.
På den andre siden er ikke spørsmålet om folkemord borte, men vil fortsette som et kjempemessig debattema. Israel vil komme under økende politisk og folkelig press for å endre taktikk, begrense sivile tap, og tillate humanitær hjelp å komme inn til befolkningen.
Selve rettssaken i Haag vil fortsette. Domstolen skal nå bestemme seg for om Israel virkelig begår folkemord, etter deres ‘oppførsel’. Flere andre stater har meldt at de vil delta i forhandlingene. Saken vil gå i årevis – sammen med alle de andre rettssakene som ICJ holder på med.
