Shabbat shalom alle sammen,
Rettssaken om det norske samfunns tilregnelighet nærmer seg slutten. Strengt tatt har saken ingenting å gjøre med vår innsats mot antisemittisme, men indirekte har den faktisk bidratt med en ekstra belastning for jøder i Norge. Det har knapt gått en dag uten at mediene profilerer og intervjuer noen fra det spesielle utvalget av ”eksperter” som er satt til å belære det norske folk om sammenhengen mellom terror, ideologi, politikk, psykiatri og Høyre-ekstremisme. Ingen av ”ekspertene” later til å ha den fjerneste faglige bakgrunn for sine forelesninger, og bare en av dem har selv praktisert terror.
Det går ikke en dag uten at jeg får et hjertesukk fra en jøde om dette. En 90 år gammel dame ber om forklaring på hvordan noen som planla å utrydde jøder kan ha blitt «ekspert,» mens en som vil utrydde nordmenn er folkets fiende. Hun spør om hun kan kalle dette fenomenet for latent jødehat. Hun husker godt hvor sårende det var da hennes bror i 1937 ikke fikk lov til å spille fotball med de andre barna fordi han var jøde.
Hver gang norske medier presenterer sine «eksperter» for å omtale en sinnslidende terrorist, blir en del av oss jøder nødt til å slå av TV-apparatet eller bytte kanal. Vi er nemlig ikke helt uten erfaring hverken når det gjelder terrorisme eller venstre-ekstrem radikalisme. Det er jo bare så altfor lett å forstå at våre ”eksperters” problem med de psykiatriske diagnosene består i at de kjenner seg selv igjen i dem.
Shabbat Shalom fra oss i SMA-redaksjonen
**********
Den antisemittiske våren
Det rapporteres nå om stadig flere antisemittiske hendelser mange steder i Europa. Tilfellene er blitt grovere og mer voldelige. Denne uken kunne vi høre om ukrainske fotballtilhengere som skriker: «jødiske homoer,» og om overfylte ukrainske restauranter som serverer både mat og antisemittisk underholdning.
Wiesenthal Center følte seg nødt til å be folk om å boikotte to restauranter i byen Lvov i Ukraina, hvor man åpent sprer antisemittisme ved å latterliggjøre jøder som bodde der før Holocaust. Besøkende får ved inngangen hatter og parykk slik at de kan se ut som jøder mens de spiser. På menyen står det ingen priser da gjestene blir «oppfordret til å prute på prisen, slik jødene er eksperter på.»
En annen restaurant i byen er bygget i en bunker som ble brukt av nasjonalistgruppen til Stefan Bandera som samarbeidet med nazistene og deltok aktivt i massemord på jøder i Ukraina i 1941.
I Frankrike har det i år vært flere voldelige episoder mot jøder enn før. Fem personer ble nylig arrestert etter at de angrep ortodokse jøder i Lyon. En 70 år gammel jøde ble brutalt banket opp i Budapest mens angriperne skrek antisemittiske slagord.
Hos oss i Norge ble en 16 år gammel jødisk gutt nylig brennemerket under en sommeravslutning på skolen. Moren til gutten klaget allerede i 2010 på antisemittisk trakassering fra elever ved skolen til NRK-dagsrevyen, uten at dette hjalp. Vi vet fra rapporten «Det kan skje igjen» som kom for snart halvannet år siden om antisemittisme og diskriminering i skolen, at denne gutten er ikke alene om sine opplevelser.
Inge Slettan Ulvund, leder av Kristiansund og omegn Unge Høyre, har beskrevet sine egne opplevelser av antisemittisk atferd slik: «Jeg får tilrop som “jævla jøde” og “jødesvin” hver dag på skolen, og det er ikke noe trivelig. Jeg har også blitt nektet servering på et utested fordi jeg er jødisk….»
Det er ingen tvil om at vi har en økende antisemittisme både i Norge og ellers i Europa. Når slike hendelser opptrer samlet i tid og rom, skaper de et inntrykk av at det pågår en pogrom mot Europas jøder. Nå er det igjen blitt farlig å ferdes utendørs med jødisk klesdrakt og symboler. Vi har snakket om disse voksende symptomene i lang tid: Nå beskrives de i stadig flere nye rapporter fra nasjonale og internasjonale undersøkelser. Historisk har det alltid vært en nær sammenheng mellom pogromer mot jøder og indrepolitiske problemer der de forekommer. Slik er det også nå, både i Europa og i Norge, selv om nordmenn flest foreløpig er godt neddopet med oljepenger.
Det er likevel en forskjell mellom Norge og resten av Europa ved at vi her i landet ikke har indikasjoner på at jødehatet har sitt opphav på grasrotnivå, noe som godt kan være tilfelle blant fotballbøller i Øst-Europa. Antisemittiske holdninger som nå blomstrer i vårt eget samfunn er mer tydelig et resultat av kritikkløs etterplapring av forestillinger folk har lånt fra sine sosiale og politiske rollemodeller blant samfunnets ledere og som forsterkes av mediefolk som fungerer som deres talerør. Barn som går fysisk til angrep på andre barn kun fordi de er jøder, har fått denne ideen et sted fra: Jødehatet hos den enkelte har en kilde som må identifiseres og nøytraliseres om vi skal kunne forebygge dette uvesenet.
Den alvorlige episoden i denne uken hvor et jødisk barn ble brennemerket og utskjelt på skolen, bør gjøres til et vendepunkt i måten Norge håndterer jødehatet på. Vi har ikke behov for flere utredninger om forekomsten av antisemittisme i Norge. Nå er tiden kommet for å sette søkelyset på årsakene og kildene til denne skammelige atferden: Vi må identifisere dem som inspirerer til antisemittisme ovenfra i samfunnet. Vi må sette søkelys på dem som vedvarende driver med demoniserende og forfalsket propaganda mot jødenes hjemland, Israel, uten å ta ansvar for følgene av egne handlinger.
Jødiske barn som blir angrepet har ingen problemer med å forstå sammenhengen og peke på dens årsaker og kilder. Vi har gjort dette i SMA i 10 år nå uten å bli tatt alvorlig. Derfor har Senter mot antisemittisme nå tatt saken opp med Stortinget og bedt våre folkevalgte om å kreve en redegjørelse fra Regjeringen i form av en Stortingsmelding om jødehatet i Norge.
I brevs form anmoder vi Stortinget bl.a. om «… så snart som mulig, å engasjere seg i dette spørsmålet ved, i første omgang, å be om å få seg forelagt en Stortingsmelding om jødehat i Norge, som utførlig redegjør for jødehatets nåværende art og utbredelse og hvilke tiltak norske myndigheter vil iverksette for å identifisere årsaker og kilder til den påviste utbredelsen av jødehatet i Norge, samt hva man akter å gjøre for å komme dette problemet til livs.”
Et saksforhold av dette slag bør etter vår mening behandles på bakgrunn av en bred parlamentarisk enighet. En melding om saken må på grunnlag av dens alvor og allerede foreliggende dokumentasjon, samt den akutte risiko som foreligger for berørte menneskers liv og helse, kunne utarbeides og fremlegges for Stortinget allerede i år.
Et viktig moment som danner bakgrunn for vår henvendelse til Stortinget, er at Regjeringen, som er ansvarlig for den utviklingen vi ser, både virker handlingslammet overfor det voksende jødehatet, og selv i betydelig grad kan antas å være blant kildene til en økende forekomst av antisemittisk atferd blant nordmenn, sammen med offentlige og frivillige organisasjoner som målbærer en høylydt anti-israelsk propaganda bl.a. gjennom våre medier.
