I alt tre eiendommer i Montreal som eies av jøder, har blitt angrepet på tre dager. To av disse var kosher-restauranter.
Da Sylvain Hazan ryddet opp etter fredagens angrep, fant han en sluknet Molotov-cocktail, en hjemmelaget brannbombe, skriver canadiske National Post.
Hazan har ingen problemer med å kalle helgen som sitt livs verste.
Likevel, til tross for de tre angrepene mot jødiske eiendommer, vegrer de lokale jødiske lederne seg for å kalle angrepene som antisemittiske.
I Hazans tilfelle ble eiendommen reddet av sprinklersystemet. Et jødisk-eid hus i en Montreal-forstad ble også forsøkt satt i brann tidlig lørdag morgen denne helgen.
Det siste tilfellet var tidlig søndag morgen i en restaurant, Chops Restobar, hvor Molotov-kocktails ble brukt til å forsøke å sette fyr på stedet. En del håndklær tok fyr mens det var 30 mennesker i restauranten, men ingen ble skadet. Også i oktober i fjor ble restauranten forsøkt brent ned.
En sammenslutning, Combined Jewish Appeal, slo fast i en uttalelse at «det er lett å slå fast at disse hendelsene kan være antisemittiske eller er hatefulle.»
«Men … det er absolutt ingen bevis for at de er motivert av antisemittisme på noen måte, selv om det er urovekkende.»
En talsmann for politiet i Montreal sa mandag at de tre forbrytelsene hadde forskjellig modus operandi – fremgangsmåten var forskjellig i de tre tilfellene. Dette selv om de alle tre inkluderte bruk av Molotov cocktail. Det ble ikke spesifisert nærmere hva disse forskjellene var.
Tehrani-Cohen, som eier bolighuset som ble angrepet i forstaden Côte-St-Luc, sa at etterforskerne hadde sagt akkurat det motsatte til ham; at materialet de hadde funnet, var identisk de tre stedene. Han fortalte at noen hadde prøvd å slå hull i et vindu på forsiden av huset rundt kl 02.00. Men glasset var dobbelt, så hullet hadde blitt så lite at bare litt av bensinen i brannbomben hadde kommet på innsiden. Han hadde øyeblikkelig fått slukket branntilløpet med vann, så skadene var minimale.
Tehrani-Cohen er kjent fra mediene. Han eier et teknisk institutt og er velstående. I 2010 forsvant han i nesten ett døgn. Da han dukket opp igjen, sa han at kidnappere hadde krevd løsepenger. Han er også innblandet i en del rettssaker omkring skattebedrageri i størrelsesorden 6 millioner USD.
Men forretningsmannen tror ikke dette siste angrepet har noe med fortiden hans å gjøre. Etterforskerne skal ha forsikret ham om at kidnapperen var i fengsel.
Politiet i Montreal har ikke vært tilgjengelig for kommentar om dette.
JØDENE FOR FORSIKTIGE?
Verken han eller Ouri Ohayon, som eide den andre restauranten, tror dette har noe med antisemittisme å gjøre. Argumentene synes å være noe tynne: «Hvis det er antisemittisme, ville de ha angrepet en synagoge.»
Også David Ouellette, talsmann for the Centre for Israel & Jewish Affairs, er skeptisk til tanken om antisemittisme. Han mener angrepene ikke ligner andre antisemittiske angrep, som vanligvis rettes mot større religiøse sentre som synagoger.
JØDEHATET VOKSER
SMA minner om en rekke hendelser i verden for øvrig, hvor totalt uskyldige, sivile jøder angripes, simpelthen fordi de er jøder. Vi kunne nevne den grusomme torturen av Ilan Halimi utenfor Paris i 2006, eller drapene på en rabbi og tre små barn på en skole i Toulouse i Frankrike for et års tid siden. De uskyldige menneskene var ikke i noen synagoge, og de ble drept utelukkende fordi de var jøder. I begge tilfeller var det muslimske angripere. I Frankrike rapporteres det om en forverring, ikke forbedring av forholdene for jøder etter de grusomme hendelsene. En rekke store og små episoder gjorde tilstandene i landet til en fortvilet affære for jøder.
SPCJ – Service de Protection de la Communauté Juive, kalte året «et år med uhørt vold mot jøder i Frankrike.»
Storbritannia ser økning i antisemittismen, det samme skjer forskjellige steder i USA, det samme problemet er voksende i Tyskland, og i Hellas, Ungarn og Baltikum har vi sett tendensene lenge. Som i Ukraina, Spania og Polen. For å nevne noen.
Dette må tas hånd om og bekjempes.
Vi ser derfor ingen grunn til å unnvike den triste konklusjonen som antagelig tvinger seg frem: jøder angripes oftere og oftere i hele verden – fordi de er jøder. Gjerningsmennene er ofte høyreekstremister, venstreekstremister, eller muslimer. Heller ikke jødene i politisk korrekte og alltid hjertegode Norge slipper unna.
BEVISBYRDEN FOR TUNG
Montreal-politiet ville ikke kommentere den pågående etterforskningen, men insisterte ifølge Nationalpost at det «ikke finnes noe bevis» for at de tre hendelsene var hatefull kriminalitet.
Hvilket minner oss på kommentaren fra EUs kommisjon for bekjempelse av bedrageri og økonomisk kriminalitet, OLAF, da grundige undersøkelser konkluderte med et svært utbredt misbruk av bistandsmidler fra EU til Palestina-araberne. Ett av medlemmene, Johannes Swoboda, sier faktisk følgende: Bare dersom DNA fra en selvmordsbomber matcher DNA fra dem som mottok Euroene, vil vi akseptere det som et bevis.
DU TROR DET IKKE FØR DU SER DET
Man har i det hele tatt en mengde nokså fantasifulle forklaringer på sin vegring mot å kalle noe antisemittisme. Her fra BBC, som mente ordet «antisemittisme» (på engelsk 12 tegn med bindestrek) var for langt å bruke. «Islamofobi» derimot, som også har 12 tegn på engelsk, er derimot ok å bruke. Det bruker man i utrengsmål. I tillegg er det slett ikke noe ord, langt fra noen diagnose.
Med slike forklaringer er det ikke så lett å komme til noen konklusjon.