Shabbat Shalom alle sammen.
Den 17. september feirer jødene nyttårsaften for året 5773. Jødene kan glede seg over at de også i det året som snart er gått har bidratt med viktige gaver til menneskeheten. I år er en ny patentert medisin mot schizofreni utviklet i Israel, en av mange israelske medisiner mennesker over hele verden drar nytte av. Til tross for truslene fra Iran og Hamas, fortsetter jødene med sitt, og behandler stadig flere palestinere ved israelske sykehus, og selv befolkningen i Gaza velger behandling ved israelske sykehus. I Norge derimot har jødehatet tatt helt overhånd i enkelte organisasjoner, hvor folk ikke ser ut til å skjems når de forteller de groveste løgnene om Israel. Israels våpenblokade av Gaza er ikke bare fullt lovlig, ‒ den inngår i Israels internasjonale forpliktelse til å opprettholde fred, sikkerhet og velstand for innbyggerne i området, ‒ inkludert for dem som bor i Gaza.
Vi ønsker dere alle og Israel mye velsignelse i tiden som kommer.
Fra oss i SMA-redaksjonen
**********
Boikottminister Gahr Støre?
Iran og Hamas er langt fra de eneste som retter trusler mot Israel og dets folk. Midtøsten vrimler av organisasjoner og grupper som skryter av at de gjerne vil være med på å ødelegge Israel. Dette er velkjent allmenn kunnskap. Vi er også blitt vante med de rutinemessige sleivsparkene mot Israel som kommer fra EU og det norske utenriksdepartementet, men denne uken skjedde det noe uvanlig. Utenriksminister Jonas Gahr Støre reiste til Midtøsten nesten i hemmelighet, og mediene lot ham dra i all stillhet. Hva var grunnen til det, mon tro? Er det som om de aner at noe galt er på gang?
Norske medier, som holdes løpende oppdatert om all hans gjøren og laden fra utenriksministerens egen presseavdeling, har ikke fortalt noe som helst om hans nylige lynvisitt i Jerusalem, Ramallah og Kairo. I stedet har han fra sitt kontor i Oslo gitt et til dels kryptisk formulert intervju med den venstreradikale israelske avisen Haaretz, et intervju som vi bare finner referert i ukeavisen Norge Idag.
De uttalelsene Gahr Støre kommer med i dette intervjuet kunne overfladisk betraktes som gjentakelser av hans årelange kritikk omkring ”okkuperte områder,” og israelske myndigheters behandling av palestinerne, men denne gangen ligger det noe mer bak Støres uttalelser. Han virker nesten desperat og truende i tonen. Han er formelt på besøk for å forberede et nytt møte i giverlandsgruppa, AHLC, som han har latt seg velge til formann for, men hans bekymring for fredsprosessens skjebne er ikke til å legge skjul på. Han ser for seg at Israel og palestinerne kan miste sjansen til å få i stand en tostatsløsning. Og han er tydelig på at skylden for dette ligger hos Israel.
Han trekker fram forholdet mellom israelere som bor i det såkalte Område C på Vestbredden, hvor Israel ifølge Oslo-avtalene skal ha full kontroll, og bruker de problemene han ser der som argument mot Israel, helt uten å vise at han erkjenner den palestinske terrorens skyld i at Oslo-avtalene aldri lot seg gjennomføre slik de var tenkt og formulert.
Han viser på en forurettet måte til Norges støtte til Israels medlemskap i OECD som var tenkt å skulle gjelde ”det egentlige Israel” og ikke ”de okkuperte områdene og bosettingene på Vestbredden” ”Jeg vet at deres myndigheter hevder at det dreier seg om omstridte områder,” sier Støre, ‒ ”Beklager, men vi tror at de etter folkeretten er okkuperte områder.”
Vi kan ikke lese slike utsagn som annet enn uttrykk for et bittert nag fra en person som i sitt innerste forstår at han har tatt feil og derved har spilt seg selv ut over sidelinjene i Midtøsten-politikken. Han sitter igjen med sin giverlandsgruppe og forstår at han ikke har annet valg enn å betale. Den politikken han har stått for har spilt fallitt, og han kommer ikke ut av sin egen politiske felle. Han innrømmer at det finnes mange fattige land i Afrika som kunne trenge milliardene mer enn palestinerne, men fikseringen på tostatsløsningen og det anti-israelske standpunkt han har valgt for sin Midtøsten-politikk binder ham til pelen.
Nå står han igjen med et image han selv har skapt med sine udokumenterte påstander om Israels angivelige handlinger i strid med folkeretten og hans karakteristikk av israelske myndigheter som torturister. Ikke siden hans kollega Halvdan Kohts dager har vi opplevd en norsk utenriksminister som i større grad har basert sine politiske handlinger på urealistiske vrangforestillinger og virkelighetsfornektelse. Ingenting av det Jonas Gahr Støre har drevet med i Midtøsten de siste syv år kan sies å representere ivaretakelse av en identifiserbar norsk interesse. Det dreier seg alt sammen om politisk oppspinn som nok kan finne gjenklang i organisasjoner på ytterste venstrefløy, men som ikke lenger kan aksepteres som fremtidsrettet norsk utenrikspolitikk. Hans innbakte trusler om boikott av israelske varer bør ikke sikre hans regjering lang levetid i Norge.
