Det politiske liv i Israel er preget av motsetninger og sterke meninger i langt større grad enn norsk politikk. Når man i tillegg diskuterer alvorligere forhold, som helt eksistensielle spørsmål, trusler som kan resultere i utryddelse av selve staten, sier det seg selv at enhver stein må snus, og det resulterer i kriser og verbale angrep. Det er da også gode argumenter som belyses fra alle sider, samtidig som for eksempel motstanderne av et preemtivt angrep på Iran slett ikke er så ensidige som det kan virke om man bare får servert nyhetene silt gjennom NTBs selektive filter. Akkurat dette fremgår tydelig av et lite resymé av argumentene som kommer fra fem av de mektigste stemmene i israelsk opposisjonspolitikk.
The Christian Science Monitor presenterer fem viktige personer som er imot å bombe Iran i et forsøk på å forhindre at de får atomvåpen.
Bombe Iran? Les hvorfor fem viktige israelske personer ikke ønsker å gjøre det
Av Christa Case Bryant
Meir Dagan, tidligere sjef i Mossad
Meir Dagan har stått i spissen for opposisjonen mot et unilateralt angrep på Iran siden mai 2011, kort etter at han gikk av som sjef for Israels utenriks etterretningsbyrå, Mossad.
Han har kalt et slikt skritt som «det dummeste jeg noensinne har hørt om» og «helt klart ulovlig etter internasjonal lov» siden Irans kjernefysiske infrastruktur opererer under det Internasjonal atomenergibyråets rammer.
Han er også imot et unilateralt angrep fordi:
– Et kirurgisk angrep slik Israels angrep mot Iraks kjernefysiske reaktor Osirak i 1981 ikke er mulig, fordi Irans kjernefysiske program er langt mer spredt
– Et angrep vil kunne føre til en regional krig, og til et regionalt, eller til og med globalt, våpenkappløp
– Et angrep vil kunne føre til at iranerne samler seg rundt det sittende regimet, noe som vil styrke deres stilling
Dagan kommer fra en familie av Holocaust-overlevende, som også Netanyahu gjør, og er bestemt på å forsvare Israel mot eksistensielle trusler. Men han tror åpenbart at hans pensjonering, og flere andre kollegers, tok bort en viktig politisk motvekt til Netanyahu, eller Bibi, som han kalles.
«Jeg bestemte meg for å snakke ut, fordi da jeg var stillingen, kunne Diskin (direktør i Shin Bet), Ashkenazi (stabssjef i militæret) og jeg blokkere for alle farlige eventyr,» sa han. «Nå er jeg redd for at det ikke er noen som kan stoppe Bibi og Barak.»
Yuval Diskin, tidligere sjef i Shin Bet
Diskin var sjef i Shin Bet, Israels interne sikkerhetsbyrå, fra 2005 til 2011. Han er ansett for å ha et nært forhold til tidligere Mossad-sjef Dagan. Han var først taus i nesten ett år etter at Dagan ytret seg mot et israelsk angrep, men det mangler ikke på ord når han åpnet munnen i april 2012.
«Det som presenteres til publikum er et falskt bilde, og det er det som plager meg,» sa han.
«Netanyahu og Barak gir inntrykk av at dersom Israel ikke handler, vil Iran få kjernefysiske våpen. Denne delen av setningen har åpenbart et element av sannhet. Men i den andre delen av setningen, retter de seg mot – unnskyld uttrykket – den «dumme offentligheten» eller lekmannspublikum – … og så forteller de dem at hvis Israel handler, så blir det slutt på Irans kjernefysiske program. Og det er den feilaktige delen av setningen.»
Den venstreorienterte avisen Haaretz meldte at da Diskin røk i tottene på statsminister Netanyahu og forsvarsminister Barak mens han var var direktør i Shin Bet, var han bitter på at Netanyahu hadde dyttet ham ut av jobben, og han så på de to lederne som «messianske jøder,» og at de ikke var til å stole på når det gjalt å ta kloke beslutninger om Iran.
Gabi Ashkenazi, tidligere stabssjef for militæret
General Ashkenazi, nå pensjonist, trakk seg tilbake i 2011 etter fire år som stabssjef i det israelske forsvaret IDF.
Som en del av troikaen som blir fremstilt som motvekt til Netanyahu, var han den siste som uttalte seg, i slutten av august.
«Det føles som om noen bare kan ta ned en kuffert fra hylla, og så vil der ikke være noen iransk bombe mer,» sa han ifølge to israelske medier. «Vi er ikke der enda.» Men han la til: «Det ser ut til at vi er på vei dit.»
Den tidligere generalen argumenterte at man heller skulle gå for en «hemmelig krig,» en strategi som USA og Israel har satset på, i tillegg til sanksjoner mot Iran.
«Vi er nødt å benytte en kombinasjon av strategier, en hemmelig kampanje; diplomatiske, politiske og økonomiske sanksjoner, og samtidig opprettholde en kredibel og realistisk mulighet for militær aksjon,» sa Ashkenazi. «Jeg håper at denne kombinasjonen vil hindre Iran i å få en bombe.»
«Jeg tror at også i dag bør det føres en hemmelig kampanje. Alt som er på lavere nivå enn krig og angrep. Jeg ser stadig det står i avisen om ormer og virus, og jeg vet ingen ting om dette – men vi bør fortsette med det. Det kan helt sikkert bare kjøpe oss tid, men det er viktig.»
President Shimon Peres
President Peres tjente i militæret under landets uavhengighetskrig, og gikk videre til å bli forsvarsminister og har to ganger vært statsminister. I tillegg fikk han Nobels fredspris for sin rolle under Osloavtalene i 1993. Dette var mens han var utenriksminister. Avtalene etablerte et rammeverk for fred mellom israelere og palestinere.
Han har holdt en relativt lav profil som president. Rollen tilsier mange seremonier. Men i august kom han med et utspill der han hevdet at et israelsk angrep på Iran vil virke mot sin hensikt.
«Det er helt klart for oss at vi ikke kan gjøre dette alene,» sa Peres. Han har angivelig vært imot dette i årevis. «VI kan kun forsinke Irans fremgang. Derfor er det helt klart at vi er nødt å gå sammen med Amerika. Det er diskusjoner om samarbeid og tidspunkt, men så alvorlig som faren er, er vi i det minste ikke alene denne gangen.»
Etter at han uttalte seg, kom det kritikk fra Netanyahus kontor. Man beskyldte ham for å glemme sin plass som president, og man sa det var godt at ikke tidligere statsminister Menachem Begin hadde tatt hensyn til Peres’ opposisjon til Israels angrep på Osirak-reaktoren i Irak i 1981.
Shaul Mofaz, opposisjonsleder
Mofaz er leder for sentrumspartiet Kadima, som deltok i Netanyahus koalisjonsregjering i 2012. Men partnerskapet varte ikke lenge, og siden den gang har Mofaz bragt partiet tilbake i opposisjon, og har offenltig protestert mot et unilateralt angrep på Iran.
«En slik handling er umoralsk og operasjonelt ulogisk under de rådende forhold,» skrev han i et brev til Netanyahu i slutten av august. Han ba om et snarlig møte om saken.
Grunnene han listet opp som argumenter for partiets opposisjon, var blant annet «tap av liv, alvorlig skader på hjemmefronten, og dyp erosjon i Israels politiske situasjon,» og også faren for et forverret forhold til USA.
