Foredrag holdt i Bodø 27. januar 2020. Publisert i an.no (Bodø).
Norge er i dag et fredelig land hvor jøder bor tryggere enn i mange andre europeiske land. Allikevel velger flertallet av norske jøder å leve under skjult identitet. Dette er ikke fordi de frykter å bli fysisk angrepet eller myrdet slik som franske jøder opplever. Dette er et resultat av norske myndigheters politikk overfor staten Israel. Den kommer til uttrykk både nasjonalt og internasjonalt og formidles til det norske folk av medier som gjennom årene er blitt svært ensrettet på dette området.
Vi opplever norske massemedier i dag som på noen måter like politisk ensrettede som mediene var i Sovjetunionen. Da pressestøtten ble innført for 50 år siden, var hensikten at leserne skulle ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet for å danne seg sine egne meninger. Resultatet er etter vårt syn blitt det motsatte, og vi ser dette veldig tydelig i dekningen av saker som omhandler Israel. Når Israel forsvarer seg mot bomber og raketter fra Gaza, forteller NRK alltid at det er Israel som angriper. Dere har sikkert sett det selv på NRK.
Det er få politikere i Norge som våger å stille spørsmål ved Norges offisielle Israels-politikk. Når Norge i FN støtter resolusjoner som er fremmet av islamske stater, og som for eksempel påstår at i Midtøsten er det Israel som krenker kvinners rettigheter, blir dette ikke tatt opp som problem hverken i mediene eller i Stortinget. Norges omfattende støtte til anti-israelske resolusjoner i FN blir overhode ikke debattert i Norge.
Hva dette problemet viser, er at antisemittismen i Norge ikke er et grasrotfenomen. Det er et problem som skapes og holdes ved like av den politiske eliten og av mediefolk som lever av statsstøtte.
Og denne galskapen har tilsynelatende ingen grenser. Bare NRK kaller sin antisemittiske propaganda, rettet mot barn, for ”satire,” er alt tillat i dagens Norge. PFU har med frikjennelse av det antisemittiske programmet, ‘NRK Satiriks’, gitt klart signal om at jødehat fritt kan formidles til norske barn, og at Holocaust, altså drap av over 6 millioner uskyldige jøder, hvorav 1,5 millioner var barn, er noe som kan brukes som underholdning, finansiert av befolkningens skattepenger. Dette er dagens Norge der jøder er fremstilt som jødesvin og dermed som folkets fiender. Ekkoet fra gårsdagens propaganda er ikke til å ta feil av. Det antisemittiske teppet som lå over Europa for 80 år siden er lett å kjenne igjen. De utallige nålestikkene som daglig rettes mot jøder i Norge og i Europa har som konsekvens at de skaper holdninger hos folk som ikke har andre kilder til informasjon. Denne mekanismen er den samme som før.
NRKs propaganda og den urimelige politiske kritikken av Israel har svært liten betydning for staten Israel og dens befolkning, men dette skaper en atmosfære her i Norge, som jødene i Norge finner det stadig vanskeligere å leve med. Stadig flere jøder velger å rømme fra Norge til nettopp Israel. Det synes dessverre som om hverken høyre- eller venstre-regjeringer er bekymret for en mulig jøderent Norge. Vi ser ingen praktisk forskjell mellom Erna Solbergs regjering og de rødgrønne når det gjelder de holdningene som bygges opp i folket som følge av ensidig norsk Midtøsten-politikk og NRKs uhemmete propaganda mot Israel. Tausheten og likegyldigheten i mediene omkring den stadige forgiftningen av atmosfæren i Norge skremmer oss.
Holocaust-senterets undersøkelse av antisemittiske holdninger i Norge har gitt et urovekkende bilde av utviklingen uten at noe er blitt gjort. Det er laget såkalte ”handlingsplaner” mot antisemittisme, men opplysningsarbeidet om jødehat blandes nå sammen med noe som kalles ”islamofobi” og som får folk til å tro at det helst er muslimene som blir plaget. Det er vel og bra at det bevilges penger til fysisk sikring av synagogene i Oslo og Trondheim, men budskapet til jødene er at de må belage seg å bo i bomberom.
Ingen synes å ville identifisere de virkelige kildene til antisemittiske holdninger og oppfatninger i samfunnet og ingen ser ut til å ville bekjempe dette ondet. Ingen vil peke på jødehatets hovedkilder i Norge. Det vil ikke Solberg og ikke Støre.
Vi har ingen norsk debatt om hvordan slike holdninger dannes og hva som må gjøres for å unngå gårsdagens mistak.
Den foreslåtte handlingsplanen mot antisemittisme inneholder verdifulle forslag om undervisning av barn og unge, men forslaget unnlater å identifisere kildene til antisemittiske holdninger, noe som vil svekke virkningen av det.
Vi er klar over at antisemittiske holdninger er utbredte i muslimske miljøer også i Norge, men vi tror ikke at noen få radikale muslimer klarer å skape antisemittiske holdninger i store deler av befolkningen. Det klarer heller ikke en håndfull nynazister. Det er samfunnets politiske, sosiale og kulturelle eliter og lederskap som former folkemeningen gjennom sine medier.
Norske politikernes svake holdning til jødehat er urovekkende både nasjonalt og internasjonalt. På 1990-tallet var Norge med på forhandlingene i Oslo om lokalt indre selvstyre for den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria. Dette førte til Oslo-avtalene og en fredsprosess som dessverre ble lagt i grus på grunn av arabisk terror mot Israels sivilbefolkning. Nå snakker ikke lenger utenriksministeren om Oslo-prosessen og dens målsetting. Nå snakker hun bare om en ”tostatsløsning” som det ikke står et ord om i Oslo-avtalene. Hun tar ikke hensyn til at ”tostatsløsningen” er i strid med målsettingen i Oslo-avtalene om lokalt selvstyre, og at det er denne tostats-politikken som bidro til at fredsprosessen stanset opp og endte i terror og kaos med norsk finansiering.
Vi har gjennom mange år påpekt FNs ensidige kampanjene mot Israel. Ikke noe annet land har i slik grad som Israel vært gjenstand for usaklig, diskriminerende og urettferdig behandling og anklagende resolusjoner. Som organisasjonen UN Watch viste i sitt viktige arbeid, har FNs Menneskerettighetsråd de siste ti årene vedtatt flere resolusjoner som fordømmer Israel enn alle andre land til sammen. Dette er et tydelig uttrykk for den diskriminerende holdningen mot Israel i FN-systemet som FN ikke engang bryr seg om å legge skjul på. Norge er en del av dette systemet og støtter det politisk og økonomisk mer enn mange andre land i verden. Dette gir et klart signal til Norges befolkning og bidrar til en fiendtlig holdning ovenfor jødene.
På samme måten som regjeringen støtter det internasjonale antisemittiske propaganda-apparatet via FN, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og andre organisasjoner som lever av offentlig milliard-støtte, − den såkalte ”fredsindustrien,” støtter regjeringen undergraving av Israels omdømme og legitimitet som også formidles nasjonalt via mediene som er tungt avhengige av våre skattepenger. Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, NRK og andre norske medier ville ikke ha hatt mulighet å spre sin giftige og usanne propaganda år etter år om bevilgende myndigheter hadde satt ned foten.
Resultatet av denne vedvarende støtte til propaganda både nasjonalt og internasjonalt er at norske jøder blir gjort ansvarlige for en politikk som Israel slett ikke fører.
Det vi alle må ha et ansvar for å forhindre, er at norske jøder gjøres til målgruppe og stilles til ansvar for antisemittisk agitasjon som kommer til uttrykk gjennom formidlingen av en forfalsket fremstilling av israelsk politikk i våre medier, og som i hovedsak har politiske, sosiale, akademiske og kulturelle eliter som kilde. Det er dette som er hovedproblemet i Norge hvis antisemittismen skal bekjempes.
Jødenes land, Israel, er Midtøstens eneste demokratiske stat, og den eneste i regionen som overholder internasjonale konvensjoner og traktater. FN anklager stadig Israel for “ulovlig okkupasjon,” “ulovlige bosettinger,” “brudd på folkeretten” og “krigsforbrytelser.” Den norske regjeringen har aldri vist mot og vilje til å ta til motmæle mot disse kampanjene som hvert år lanseres mot Israel fra land (og rene skrekkregimer) tilknyttet Organisasjonen for islamsk samarbeid, OIC i FN. Medlemmene av denne organisasjonen kontrollerer stemmegivningen til et flertall av Hovedforsamlingens medlemsstater, og har ofte en dominerende posisjon i FN-organer som Menneskerettighetsrådet, hvor også Norge har vært medlem.
Israel begår ikke krigsforbrytelser, slik FNs Menneskerettighetsråd har påstått. Fremtredende internasjonal ekspertise på krigens folkerett har berømmet israelske militære for å ta langt større hensyn til den arabiske sivilbefolkningen enn folkerettens bestemmelser pålegger dem. Hele påstanden om krigsforbrytelser er et forsettlig falskneri. Det pågår omfattende misbruk av folkeretten både i FN, EU og hos norske myndigheter i den urimelige kritikken av Israel. Hvorfor oppfattes ikke dette i Utenriksdepartementet, − eller er man likevel klar over det? Vi hører av og til som ”unnskyldning” at Norge avsto fra å stemme for en anti-israelsk resolusjon i FN. Men det er vårt syn at å avstå fra å stemme imot en åpenbar løgn, er det samme som å støtte den.
Regjeringen må bestemme seg om de vil ha et jøderent Norge der man kan fortsette uhemmet å demonisere Israel med falske anklager om forbrytelser Israel aldri har begått, eller puste dypt og innrømme den urettferdige behandling av jødens land.
Avslutningsvis vil jeg minne om at et «palestinsk folk» aldri i historien har eksistert og heller ikke et palestinsk land før KGB i Moskva på 1960-tallet klekket ut dette propagandastuntet som Norges Midtøsten-politikk fremdeles er bygget på.
Det er på tide å innse at Norge gjennom et halvt århundre har begått en alvorlig urett mot det jødiske folk ved å finansiere både terror-organisasjoner som PLO, Hamas, fredsindustrien, FN og medier som er gjennomsyret av organisasjonen Tjen Folkets ideologi.
Jeg berømmer det store flertall i det norske folk som til tross for at det har vært utsatt for omfattende antisemittisk propaganda i mer enn 50 år, har holdt hodet kaldt og innser at det visse politikere og medier bedriver og støtter, er alvorlig misforstått og galt.
La oss sammen stå mot jødehatet, mot falske påstander om jødenes land, Midtøstens eneste frie demokrati, mot falske påstander om et okkupert land som har aldri eksistert, mot det blinde hatet som koster jøder livet og skader vårt eget samfunn.
La oss gjøre en fornyet innsats for at Holocaust ikke skal gjentas.