Den konservative nettavisen Israel National News har i dag en artikkel om jødenes forhold i Sverige generelt, – og naturlig nok mest om Malmö.
Byen, som har et innbyggertall på ca 310.000 har en tredel ikke-etniske svensker, innvandrere hovedsakelig fra Balkan, Irak og Danmark.
Malmö er godt kjent for sin multikulturalisme, men som så mange andre steder i verden er det ett viktig unntak for toleransen: jødene. Det har i det senere vært å mange angrep mot jøder, at man godt kunne sette et spørsmålstegn ved denne merkelappen. Det har bodd jøder i byen i et par århundrer, ettersom havnebyen har tilbudt jødene et trygt sted å være mens forholdene var usikre og farlige ellers i Europa.
De siste tiårene har Sverige som store deler av Europa ellers sett en svært stor innvandring, og dette har paradoksalt nok ført til at hatkriminaliteten øker, og jødene føler seg mer utrygge, skriver journalisten, som bor i Florida i USA.
Mer informasjon om forholdene i Sverige: Jødehatet skremmer
Typisk for situasjonen, som vi også kjenner den i Norge, er at det er «unge menn med røtter i Midtøsten» som står bak aggresjonen mot jøder.
Som en parentes kan nevnes de offisielle «palestinske» (PA) selvstyremyndigheters holdninger til jøder. Disse holdningene er underrapportert i Europa, det er for det meste NGOer, ideelle organisasjoner både i Midtøsten, i USA, og her i Norge, som løfter slike saker opp til offentligheten. Miffs arbeid for å informere om PAs avlønningssystem for fengslede terrorister, betalt over det norske statsbudsjettet er ett av eksemplene på dette. Det eksepsjonelle, men ikke overraskende utspillet fra PA-sjef Mahmoud Abbas om at en fremtidig palestinsk stat ikke vil inneholde en eneste israeler  er et annet, og Avigdor Lieberman skriver i dag en artikkel i Israel National News om det åpenbare vanviddet i å skulle «forhandle om fred» med en Holocaustfornekter. Mahmoud Abbas tok sin PhD på det. Nå er Lieberman definitivt ingen diplomat, – men skal alle være det? Et samfunn trenger mennesker som kan glatte over den grelle virkeligheten og presentere plattheter – vi kjenner alle til diplomatenes etikette. Men trenger vi ikke mennesker og pressgrupper som kan synge ut og fortelle befolkningen hvor skoen trykker, også? Diplomatiet er fint når det gjelder å roe gemyttene, men verden går ikke fremover uten sannheten på bordet.
Les om myndighetenes vegring: Uvilje mot å peke på problemet
Disse anti-jødiske, anti-israelske og anti-sionistiske holdningene som er så utbredt i PA-administrerte områder, er de gjeldende i arabiske og muslimske samfunn. Vi snakker om en total gjennomsyring fra vugge til grav, tilbakestående samfunn med til dels stor grad av analfabetisme og kunnskapsmangel, hvor de villeste konspirasjonsteorier oppleves som sannhet.
Samfunnene som bygges på denne ideologien blir for mange umulig å leve i, og så flykter man til Vesten. Paradokset er at man skaper ghettoer hvor man kommer, med tilsvarende kvalitet på samfunnet. Man bringer med seg elendigheten fra den muslimske verden til det relativt velfungerende Vesten, og herunder jødehatet som ligger latent i islam og i den arabiske kultur.
I Malmö er det rundt 2000 jøder nå, av disse går ca 600 regelmessig i synagogen. Spesielt barna får lide for sin jødiskhet. De blir mobbet på skoleveien og på skolen. Også i Norge ser vi dette. I 2012 ble det rapportert i alt 66 tilfeller av anti-jødisk hatkriminalitet til det svenske kriminalforebyggende rådet. 60 rapporter ble skrevet, mot 31 i Stockholm, som har tre ganger så mange innbyggere. 35 har blitt rapportert i Malmö så langt i år.
Les mer: Økt antisemittisme i Malmö, ingen tiltaler
Jehoshua Kaufman, ett av medlemmene i den jødiske menigheten, står bak de regelmessige «Kippah»-demonstrasjonene som avholdes i byen. En rekke ikke-jøder deltar i solidaritet, iført det tradisjonelle hodeplagget. Kaufman sier om mobbingen: «Ikke alle mobbes, ikke alltid, men ofte.» Demonstrasjonene holdes for å bekjempe antisemittismen. Shneur Kesselman er en annen av ildsjelene bak dette oppropet. «Malmö er på mange måter blitt vårt prosjekt,» sier han. Både han og kona har mange ganger møtt fornærmelser på gata, og folk kaster ting etter dem. Med sitt tradisjonelle hasidiske antrekk, redora-hatt og skjegg, er han lett å få øye på i folkemassen. Men å gi seg kommer ikke på tale. «Vi føler ansvar for den jødiske tilstedeværelsen her,» sier han.
Myndighetene kan ikke sies å ha gjort veldig mye for å bedre forholdene for jødene i byen. Nylig avgåtte ordfører Ilmar Reepalu er et kapitel for seg, med sin famøse uttalelse om at jødene selv hadde ansvaret for den behandling de ble utsatt for, siden de «ikke tar avstand fra Israels behandling av sivile på Gazastripen» – ifølge USAs utsending «tradisjonelt antisemittisk språk.»
Reepalu tråkket enda en gang i salaten i fjor, da han sa at det jødiske samfunnet var infiltrert av Sverigedemokratene, et innvandringsskeptisk høyreorientert parti. Dette skal han ha trukket tilbake senere.
Les: Den svenske antisemittismens stygge ansikt
Malmös nylig insatte ordfører Katrin Stjernfeldt Jammeh ser egentlig heller ikke ut til å ville ta skikkelig fatt i problemet, påpeker Ari Soffer, journalisten bak artikkelen i Israel National News, selv om hun har lovet å innføre en spesialopplæring for lærere i byen.
Byen har også invitert ledere for de forskjellige grupperingene til et såkalt «dialogforum» som skal «bekjempe religiøs og etnisk diskriminering.» Lederen for lokallaget av Sveriges forening av muslimer, sier de har greid å endre folks holdninger noe, ved å ta opp problemet under fredagsseremoniene sine. «Man må skille mellom jøder og israelere,» sier han. Det er ikke dermed spesielt lett for jødene å svelge syrlige kommentarer om israelere som blir rettet mot dem, skriver Soffer.
Malmö er på mange måter selve lakmus-testen på om det er mulig å forene så mange mennesker fra forskjellige kulturer, sier Sofia Nerbrand, en av initiativtakerne bak Kippah-marsjen. Det har i det senere vært en rekke farlige og dødelige hendelser i byen hvor innvandrere har vært representert. Det dreier seg om alvorlig gjengkriminalitet. I slutten av 2011 og begynnelsen av 2012 ble fem mennesker skutt på mindre enn seks uker. «Hvis vi mislykkes her,» sier Nerbrand, «vil folk si: «se hva som skjer når du tar inn for mange muslimer.»»
Kaufmann sier problemet antagelig er like stort andre steder i Sverige, men at det er mer synlig i Malmö på grunn av de geografiske forholdene. Stockholm har et mye mer kompakt bysentrum, og befolkningen er ikke så segregert som i Malmö.
Les mer på SMA om Malmö her…
Israel National News: Anti-Semitism in Sweden forces Jews to Question their future