Shabbat shalom alle sammen.
Denne uken holdt USA sin årlige minnedag for terrorofrene fra 11. september 2001.  I Norge ble 12-årsdagen markert på forskjellig måte.  Den velintegrerte nordmannen Muwahid Aseer Ahmed feiret dagen med kakefest, mens en koalisjon av marxst-leninister og krf-politikere gikk til et samstemt og delegitimerende angrep på Frp.   Forøvrig var dagen og mordet på 3000 amerikanere for 12 år siden et hysj-tema i norske medier.  Måten dette skjer på i Norge gjenspeiler norske mediers og politikeres feilaktige fokus, dårlige og til dels forfalskende analyse og et vedvarende hat mot Israel og USA.
NTB er, ved siden av våre fjernsynskanaler, uten tvil en av hovedkildene til en vedvarende og øyensynlig målrettet desinformerende propaganda mot Israel og jødene.  Et nytt eksempel denne uken er den villedende måten NTB formidlet episoden på da talsmann for jødene i Hebron, David Wilder, helt tilfeldig møtte vår utenriksminister på gaten i Hebron, et møte Wilder selv har beskrevet i et åpent brev til utenriksministeren.  I NTBs fremstilling blir man mellom linjene ledet til å tro at en pistolsvingende bosetter løsnet skudd i nærheten av utenriksministeren, mens virkeligheten var at israelske soldater måtte trå til med tåregass da steinkastende arabere gjorde sin entre.  Dette ble fortiet av NTB, mens hendelsen ble korrekt rapportert av avisen Dagen som har egen korrespondent i Israel.  At utenriksminister Barth Eide valgte å unngå å møte den jødiske befolkningen er hans eget problem.
La oss håpe at en ny regjering vil være modig nok til å sette en sluttstrek for de problemene det norske engasjementet i de palestinske områdene har skapt både for jøder og arabere.  Som president Obama uttrykte det, vil det å støtte palestinernes arbeid for å isolere Israel i FN ikke bidra til å skape fred, men til å forhindre fred.
Den 5. september feiret jødene sin 5773. nyttårsdag og lørdag den 14. er det jødens helligste dag, Yom Kippur.
Med ønske om en god helg,
Fra oss i SMA-redaksjonen

********

 
Antidemokratene
En av jødefolkets eldste og mest gjenkjennelige erfaringer er det å bli ekskludert fra samfunnet.  Det er en opplevelse som går helt tilbake til faraoenes dager og som er tett forbundet med antisemittismens onde.  Når vi er vitne til at grupperinger i samfunnet viser uforsonlighet mot hverandre på en måte samfunnet i lengden ikke kan leve med, vet vi av erfaring at striden ofte ender med at de beslutter å gå sammen mot jødene.  Å vende aggresjonen mot en ytre ”fiende” for å lede oppmerksomheten bort fra egne problemer er en klassiker i politisk atferd, – en metode vi ser praktisert hver dag i Midtøsten.
Akkurat den frykten som slik atferd skaper, ble gjenoppvekket da vi opplevde at en koalisjon av venstresosialister og politikere fra Kristelig folkeparti nylig gikk til samlet frontalangrep på Framskrittspartiet i et forsøk på å hindre dannelsen av en ny regjering hvor alle de fire borgerlige partiene deltar.  Kampanjen som identifiserte Framskrittspartiet med morderen Behring Breivik og høyreekstreme bevegelser i Europa ble ført både i norske og utenlandske medier, men det var ingen tvil om at inspirasjonen kom fra identifiserte norske kilder som endog sitter i regjeringen.
Vårt anliggende er altså ikke partipolitisk stillingtaken i en sak som denne, men en voksende uro for hva slik atferd som vi nå observerer, erfaringsmessig og historisk alltid har ført til.  Det vi er vitne til er nemlig ikke en normal forpostfekting foran dannelsen av en ny regjering og fordeling av taburetter.  Saken dreier seg om hvorvidt de 16,3 prosent av velgerne som sokner til Fremskrittspartiet skal regnes med som deltakere i det norske demokratiet, eller om de skal ekskluderes fordi Anders Behring Breivik en gang i tiden så vidt var innom partiet?  Hva da med Senterpartiet som ga regjeringstaburett til Quisling?
Den pågående kampanjen for å stemple Fremskrittspartiet som noe det ikke er, reiser flere spørsmål.  Når medier og politikere er raskt ute med å gi inntrykk av at Frp er ”i samme familie” som høyreekstreme bevegelser i Europa, skaper det undring at de benytter som sannhetsvitner folk som Heiki Holmås og Alf Gunvald Nilsen, som selv er ideologisk ”i samme familie” som den leninistiske venstrefascismen.  En slik måte å formidle politisk informasjon på gjør mediene til medvirkende deltakere i en bestrebelse på å svekke demokratiet gjennom delegitimering og eksklusjon av en stor del av befolkningen fra det politiske liv.  Hva som får erfarne mennesker med annen politisk kulør til å delta i en slik antidemokratisk kampanje, kan vi bare undres over.
Vår konklusjon er at den uro vi lenge har følt over utviklingen i Norge er blitt betydelig forsterket av de siste dagers hendelser.  Det er ikke mange jøder igjen i Norge, og stadig flere blant dem vurderer å gjøre som jødene i Sverige og andre europeiske land, – å flytte hjem til Israel.  Der hvor menneskeforakt blir akseptert politisk metode, vet jøder at deres tid går mot slutten.  Den pågående hatkampanjen mot Frp har trekk vi kjenner igjen fra medienes langvarige desinformasjon om Israel og USA.
Som vi kunne fortelle allerede i forrige uke, er NRK i gang med sin daglige repetisjon av 20 års nedsettende omtale av Israel.  NRK vil ennå i mange dager sende sin sterkt koreograferte anti-israelske propaganda hvor bitte små biter av sannhet er krydret med en mengde småfeil, sitatfusk, utelatelser og direkte løgn.  Dette er en politisk metode vi kjenner igjen fra den kalde krigens dager og som fikk millioner av godtroende mennesker i Vesten til å tro at de Moskva-inspirerte terror-organisasjonene drev med ”frigjøring fra undertrykkelse og okkupasjon.”  Alle de gamle løgnene kommer nå i reprise i beste sendetid.
Gir vi etter for dette presset, slik venstrefløyen i Krf har gjort, kan vi raskt kunne miste retten til å kalle oss en demokratisk stat.