Det andre møtet mellom Israels forhandler Yitzhak Molko og palestinernes sjefsforhandler Saeb Erekat er nå over, uten at det kom noe egentlig resultat ut av møtet.
Dette er omtrent som forventet. Som Israels statsminister har påpekt, må begge parter ønske det om man skal oppnå noe. USA, Kvartetten, sveitserne eller nå sist gang Jordan, – ingen kan få til en fred dersom ikke både Israel og araberne vil ha fred.
Forskjellen nå i forhold til tidligere tider, er at Israel har forhandlingskort, og ikke nødvendigvis må inngå noen avtale på motpartens premisser alene. Dette later øyensynlig til å være for tøft for araberne, som i klartekst sier at de skal ha det på sin måte, og vil tvinge igjennom det de ikke får til ved samtaler hvor de setter klare forhåndsbetingelser.
PA, de palestinske selvstyremyndighetene, krever at Israel skal oppfylle en del forhåndsbetingelser før de kan sette seg ned og forhandle, altså skal Israel garantere dem et visst resultat av forhandlingene, før de vil forhandle. I de fleste andre sammenhenger er urimeligheten i dette lett å forstå.
Ifølge Ynet konkluderte Palestina-arabiske kilder med at det ikke er noen fremgang å snakke om.
Den første runden med samtaler i Amman fant sted forrige uke, og hensikten var å blåse nytt liv i fredsprosessen. Bak forsøket på å få til en avtale om å forhandle igjen sto den såkalte Kvartetten, så vel som diplomatiske krefter i Jordan.
Israel vil forhandle – PA vil ha forhåndsbetingelser innfridd først
Ynet viser til den arabiske avisen Al-Hayat, som forteller at Palestina-araberne presenterte et dokument med 22 punkter ved avslutningen av det første møtet. Den israelske responsen til dette dokumentet på dette siste møtet, var «for generell» og at den var tvetydig om hvor Israel står i spørsmål omkring Jerusalem, flyktninger, grenser, sikkerhetsarrangementer og vann, mente PA-utsendingene.
Videre mente de PA-utsendte forhandlerne at Israel «ødelegger» to-statsløsningen ved sin bygging i Judea og Samaria, og at landet sto for hardt på sitt tidligere standpunkt når det gjelder grensene.
Under det første møtet skal Molko ha sagt at samtalene måtte ses på som bona fide-forhandlinger, ikke bare som et forspill. Dette ble avvist av PA-utsendingene. Disse mente at Israel først måtte skape den «rette atmosfære» ved å fryse all bosetteraktivitet.
Det ser ut til at Palestina-araberne vil fortsette samtalene frem til 26. januar, som er den datoen Kvartetten har satt som deadline for å komme til enighet om forhandlinger. De har levert en skisse over hvordan de ser for seg fremtidige fredssamtaler, til Kvartetten, og ber Israel om å gjøre det samme.
En fremstående talsmann for PA-araberne sa at den palestinske presidenten Mahmoud Abbas har sagt seg villig til samtaler i Amman, men at han setter forhåndsbetingelser for virkelige forhandlinger; at Israel fryser boligbyggingen.
Talsmannen la til at Abbas skal ha uttrykt at han tvilte på at de ville modnes til virkelige forhandlinger.
Jerusalem Post viser til en artikkel i det palestinske nyhetsbyrået Wafa, som sier at Abbas også krever at Israel aksepterer linjene fra før 1967 som grenser for en fremtidig palestinsk stat.
Abbas skal ha sagt at «selv om sjansene for suksess er små, bør palestinerne benytte seg av muligheteen til å fornye fredsforhandlingene.»
Associated Press fremstiller Abbas som en storsinnet mann som anser samtalene i Amman som en «viktig mulighet» for palestinerne, men at håpet om suksess er «svakt.» Likevel, sier han, «må vi ta sjansen.»
Det kan ikke sies å være verken veldig realistisk eller positivt. Grensene er en av sakene som partene ifølge Oslo-avtalene skal forhandle om, og det er derfor neppe noen som tror Abbas vil få dette gratis før han setter seg til forhandlingsbordet. Israel har flere forhandlingskort enn PA-utsendingene. Spørsmålet er vel mer om det internasjonale presset, kanskje med USAs persident Obama, enda en gang får Israel til å gi fra seg gode kort uten å få noe igjen, eller om de nå har lært at de ikke får noe uten selv å presse. Israelske myndigheter påpeker stadig om at sist de ga etter for kravene om innfridde forhåndsbetingelser og frøs byggingen i ti måneder, oppnådde de ingen verdens ting.
Det nevnes i Jerusalem Post at president Obama har invitert Jordans konge Abdullah II til Det hvite hus den 17. januar, som en honnør til kongens bidrag til å få partene til forhandlingsbordet igjen.
Under dette møtet vi man i tillegg til de pågående møtene mellom Israel og PA også ta opp økonomi og sikkerhet, samt Abdullahs arbeid for å skape en mer transparent og komplett regjering i Jordan.
Araberne vil ha sitt igjennom uansett
Palestina-araberne er fast bestemt på å tvinge sitt syn igjennom. Ikke bare setter de altså klare krav om innfrielse av sine krav FØR de overhodet vil forhandle, men de sier også i klartekst at de ønsker å tvinge igjennom sine krav uansett. Man kunne spørre seg hva de da egentlig vil med forhandlinger. Kanskje Lieberman har rett når han sier at «palestinerne ønsker en internasjonalisering av den israelsk-palestinske konflikt,» og at «enhver som snakker om et politisk gjennombrudd med palestinerne har ingen peiling.» Israels utenriksminister mener palestinerne ble dradd til disse samtalene bare fordi Jordans kong Abdullah ville det, men at det egentlig var mot deres vilje.
Yasser Abed Rabbo, som er en av Abbas’ viktigste rådgivere, sa til journalister i Ramallah at «vi vil vende oss til det internasjonale samfunnet og til Sikkerhetsrådet i FN uansett hva som skjer, – ikke bare for å få fordømt bosetter-byggingen, men for å kreve direkte internasjonal intervensjon for å beskytte tostatsløsningen.» Dette ifølge The Frontier Post, en nyhetssite i Pakistan.
