Norske organisasjoners lobbyvirksomhet for å forby handel med Israel

NGO monitor, 1. oktober 2026

Over flere år har frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner i Norge drevet lobbyvirksomhet overfor regjeringen for å begrense handel og investeringer knyttet til Israel og bosetningene, gjennom høringsinnspill til Stortinget, møter med regjeringsmedlemmer og embetsverk, underskriftskampanjer og offentlige kampanjer. Noen av organisasjonene som driver disse kampanjene, mottar også betydelig støtte fra den norske regjering.

I juni 2026 fremmet den norske regjeringen et lovforslag som innfører et juridisk bindende forbud mot handel med varer produsert i israelske bosetninger, sammen med restriksjoner på relatert eiendoms-, bygge- og næringsvirksomhet.

Utenriksdepartementet oppnevnte deretter flere av de samme kampanjeorganisasjonene som offisielle høringsinstanser for den offentlige høringen om lovforslaget, inkludert organisasjoner finansiert av staten selv. I motsetning til dette ble bare én organisasjon som eksplisitt fokuserer på støtte til Israel – Med Israel for fred (MIFF) – oppført som høringsinstans.

Høringsprosessen baserte seg derfor i stor grad på organisasjoner som allerede offentlig hadde støttet den aktuelle politikken, i stedet for å hente inn et bredere spekter av perspektiver. Dette skapte en lukket politisk prosess der organisasjoner som kjempet for økonomiske restriksjoner mot Israel, i etterkant ble invitert til å gi innspill til lovgivning som gjenspeilte deres egne krav.

Parlamentarisk lovgivning og politikk: bakgrunn

Det foreslåtte lovforslaget som ble kunngjort i juni 2026, bygger på en rekke regjeringstiltak og stortingsvedtak som strekker seg tilbake til 2024.

I mars 2024 utstedte den norske regjeringen en formell veiledning til norske selskaper som «Fraråder handel og næringssamarbeid med de ulovlige israelske bosetningene.»
I oktober 2024 ble denne veiledningen utvidet til å omfatte handel og næringssamarbeid: «Regjeringen advarer norske bedrifter mot å bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse i Palestina, det vil si på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og i Gaza.»
Den 20. juni 2025 fattet Stortinget vedtak nr. 1250, som påla regjeringen følgende: «Stortinget ber regjeringa utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.»
Den 5. desember 2025 fattet Stortinget et nytt vedtak (nr. 78) som spesifikt instruerte regjeringen slik: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot innførsel av varer med opprinnelse i, og utførsel av varer til, de folkerettsstridige israelske bosetningene i Palestina, og ta initiativ til at andre land innfører lignende forbud.»
I juni 2026 kunngjorde den norske regjeringen et forslag til lovverk som forbyr «handel med varer produsert i israelske bosetninger i Palestina som er i strid med folkeretten.» Det foreslåtte lovverket vil forby import fra og eksport til israelske bosetninger og innføre ytterligere restriksjoner på visse eiendoms-, bygge- og næringsaktiviteter i bosetningene. Regjeringen uttalte at norske borgere og selskaper «ikke må tjene penger på eller støtte aktiviteter som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige bosetningsvirksomhet i Palestina.» Under det foreslåtte lovverket kan overtredelser føre til inntil tre års fengsel.
Samme dag åpnet Utenriksdepartementet formelt en offentlig høring om lovforslaget. Flere frivillige organisasjoner som hadde ført kampanjer for restriksjoner på handel med israelske bosetninger, sendte inn høringssvar, inkludert Amnesty International Norge, Fellesutvalget for Palestina, Norsk Folkehjelp og Redd Barna.
Parallelt utpekte regjeringen særskilt en liste over høringsinstanser for høringen: organisasjoner, institusjoner og offentlige etater som regjeringen formelt inviterte til å komme med innspill. Listen inneholder flere organisasjoner, inkludert Amnesty International, Fellesutvalget for Palestina, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Palestinakomiteen i Norge. Til sammenligning ble bare én organisasjon som eksplisitt fokuserer på støtte til Israel, Med Israel for fred (MIFF), inkludert. Tre av de utpekte organisasjonene mottar også statlig støtte.

Lobbyvirksomhet for handelsforbud blant organisasjoner oppført som «høringsinstanser»

Redd Barna (Save the Children Norway)

For 2024–2028 har den norske regjeringen forpliktet seg til å gi 21,6 millioner kroner til Redd Barna for flere prosjekter i Gaza og på Vestbredden.
I mai 2025 var Redd Barna medarrangør av et frokostmøte med fokus på de etiske kravene som gjelder for Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til Israel. Under arrangementet ble det argumentert for at norske myndigheter bør sikre at investeringer ikke bidrar til «Israels okkupasjon av de palestinske områdene» eller andre påståtte brudd på folkeretten.
I mai 2025 var Redd Barna medunderskriver på et brev til finansminister Jens Stoltenberg med krav om at «Oljefondet trekker investeringer i den ulovlige okkupasjonen av Palestina.»
I mars 2025 sendte Redd Barna et brev til finansminister Jens Stoltenberg der de oppfordret regjeringen til å instruere Norges Bank om å gjennomføre «forhåndsscreening og risikobasert nedsalg» fra selskaper som selger våpen til Israel eller «leverer produkter som opprettholder okkupasjonen av de palestinske områdene.» Redd Barna ba også om en gjennomgang og revisjon av Oljefondets etiske rammeverk for å sikre overholdelse av Norges internasjonale forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett.
I april 2024 leverte Redd Barna et skriftlig innspill til Stortingets høring om meldingen om Statens pensjonsfond 2024, der de krevde at Norges Bank «umiddelbart trekker» Statens pensjonsfond utland (SPFU) sine investeringer ut av selskaper «som bidrar til krigen i Gaza på grunn av både risikoen for mulig folkemord og krigsforbrytelser.» Organisasjonen argumenterte videre for at Norges Bank hadde et «selvstendig ansvar» for å trekke investeringer ut av selskaper «som bidrar til å opprettholde de ulovlige bosetningene.»

Norsk Folkehjelp (NPA)

For 2025–2029 har den norske regjeringen forpliktet seg til å gi 50,4 millioner kroner til Norsk Folkehjelp for flere prosjekter i Gaza og på Vestbredden.
Norsk Folkehjelp er medlem av kampanjen «Don’t Buy Into Occupation» og har undertegnet rapporten «Trading Away Peace».
I mai 2025 var Norsk Folkehjelp medunderskriver på et brev til finansminister Jens Stoltenberg med krav om at «Oljefondet trekker investeringer i den ulovlige okkupasjonen av Palestina.»
I september 2024 møtte Norsk Folkehjelp, Palestinakomiteen i Norge og Aksjonsgruppa for Palestina statssekretær Andreas Kravik i Utenriksdepartementet. Organisasjonene oppfordret Norge til å trekke «alle Oljefondets investeringer ut av den israelske okkupasjonen,» innføre «et forbud mot å kjøpe israelske varer fra okkuperte områder,» og arbeide for sanksjoner mot Israel for det de beskrev som «ulovlig okkupasjon og folkemord.»
I mars 2024 krevde Norsk Folkehjelp «et totalforbud mot okkupasjonsvarer» og lanserte en kampanje der de ba bistandsarbeidere over hele Norge om å delta i sin «landsdekkende kartlegging av varer fra ulovlig okkuperte områder på Vestbredden.»
I 2024 lanserte Norsk Folkehjelp og LO en kampanje rettet mot Statens pensjonsfond utland («Oljefondet»), der de uttalte at de ønsket å «stanse norsk støtte til Israels okkupasjon av det palestinske området.» Kampanjen forsøkte å belyse hvordan investeringer i Oljefondet «kan bidra til okkupasjonen.» Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen gjennomgikk fondets beholdning og hevdet at «50 selskaper i fondets portefølje har forretningsvirksomhet på okkupert palestinsk territorium, tjener på og muliggjør okkupasjonen.» Kampanjen oppfordret offentligheten til å kontakte fire sentrale beslutningstakere – finansministeren, Norges Bank, Etikkrådet og Stortingets finanskomité – «og be dem om å gjøre noe med dette forholdet.»
I mai 2021 publiserte Norsk Folkehjelp og LO en analyse av Statens pensjonsfond utlands investeringer, der de hevdet at fondet hadde investeringer i 64 selskaper som «profitterer på, og dermed støtter, den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina.»
I januar 2020 lanserte Norsk Folkehjelp og LO kampanjen «Sjekk banken din», og uttalte at de ønsket å «redusere norsk støtte til Israels okkupasjon av de palestinske områdene.» Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen gjennomgikk fond som tilbys av norske banker for å avdekke om de var investert i selskaper med «virksomhet i okkupert palestinsk territorium,» og oppfordret forbrukere til å gjøre det samme.

Flyktninghjelpen (NRC)

For 2024–2029 har Norge forpliktet 71,5 millioner kroner til Flyktninghjelpen for prosjekter i Gaza og på Vestbredden.
I oktober 2024 publiserte Flyktninghjelpen et tillegg til sin rapport fra mars 2023, «Area C is Everything«, der de oppfordret tredjestater til å vedta tiltak rettet mot Israels bosetningspolitikk, inkludert «å forby næringsvirksomheter å operere i israelske bosetninger i de okkuperte palestinske områdene,» «å forby kjøp eller salg av fast eiendom i bosetningene,» og «å forby skattefradrag for veldedige gaver» til bosetterorganisasjoner eller organisasjoner som støtter utvidelse av bosetningene.

Amnesty International Norge

I september 2025 oppfordret Amnesty International Norge politiske partier til å forplikte seg på å sikre at det norske oljefondet blir «en global leder for menneskerettighetsansvarlige investeringer,» blant annet ved å ta «omfattende og vedvarende skritt for å sikre at man trekker seg ut av forretningsvirksomhet som bidrar til eller er knyttet til Israels alvorlige og langvarige brudd på palestinernes rettigheter.»
I mai 2025 var Amnesty International Norge medarrangør av et frokostmøte med fokus på de etiske kravene som gjelder for Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til Israels påståtte brudd på folkeretten. (Se ovenfor, Redd Barna – Save the Children Norway.)
I mai 2025 var Amnesty International Norge medunderskriver på et brev til finansminister Jens Stoltenberg med krav om at «Oljefondet trekker investeringer i den ulovlige okkupasjonen av Palestina.»
I mai 2024 oppfordret Amnesty International Norge den norske regjeringen til å sikre at Petroleumsfondet «trekker sine investeringer ut av selskaper som bidrar til finansiering, drift og lønnsomhet av ulovlige israelske bosetninger i de okkuperte palestinske områdene.» Amnesty oppfordret også regjeringen til å «fremme et lovforslag for Stortinget om forbud mot å drive forretningsvirksomhet med eller investere i ulovlige israelske bosetninger i de okkuperte palestinske områdene.»

Fellesutvalget for Palestina (FuP)

Fellesutvalget for Palestina (FuP) er en paraplyorganisasjon for 40 norske organisasjoner, inkludert BDS Norge, Palestinakomiteen i Norge, KFUK-KFUM Global og Sabeel Kairos Norge.

I mai 2026 deltok FuP i en høring om Statens pensjonsfond 2026 i Stortingets finanskomité. I sitt innspill viste FuP til Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse fra juli 2024, som de mente krevde at stater motarbeider handel og investeringer som bidrar til å opprettholde Israels «ulovlige okkupasjon.» FuP argumenterte for at denne forpliktelsen burde få «direkte konsekvenser» for Statens pensjonsfond utland (SPFU). Organisasjonen krevde også at Norges Bank selger seg ut av selskaper der det foreligger en «uakseptabel risiko for medvirkning til brudd på folkeretten,» uavhengig av deres vekt i fondets referanseindeks.
I mai 2025 var FuP medarrangør av et frokostmøte med fokus på de etiske kravene som gjelder for Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til Israels påståtte brudd på folkeretten. (Se ovenfor, Redd Barna – Save the Children Norway.)
I oktober 2024 krevde FuP at Statens pensjonsfond utland trekkes «ut av alle selskaper involvert i den israelske okkupasjonen av palestinsk land.» FuP oppfordret også regjeringen og fondet til å følge BDS-bevegelsens prinsipper, inkludert «boikott av israelske varer, nedsalg i selskaper som profitterer på okkupasjonen, og sanksjoner mot Israel.»

Palestinakomiteen i Norge

I januar 2026 leverte Palestinakomiteen en anmeldelse mot Norges Bank, Petroleumsfondet og Finansdepartementet til Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (NAST). Anmeldelsen hevdet at fortsatte investeringer i israelske selskaper hadde «aktivt bidratt til eller unnlatt å forhindre» selskapenes medvirkning til påståtte forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og folkemord.
I september 2024 deltok Palestinakomiteen, sammen med Norsk Folkehjelp og Aksjonsgruppa for Palestina, i møtet med statssekretær Andreas Kravik i Utenriksdepartementet. (Se ovenfor, Norsk Folkehjelp – NPA.)

Kilde: https://ngo-monitor.org/reports/norway-ngo-lobbying-to-ban-trade-with-israel/ 15. oktober 2026

Share on Facebook

Save