Norske myndigheter er positive til fullt medlemskap i FN for «staten Palestina». Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) åpner for norsk støtte til fullt FN-medlemskap for Palestina hvis FNs sikkerhetsråd sier ja til det. Dette er ikke noe nytt. Arbeiderpartiet har hatt det som programfestet politikk i mange år, og utenriksministrene både i denne og i den forrige regjeringen har erklært tostatsløsningen som den eneste veien til fred. I november ble standpunktet bekreftet av et bredt flertall i Stortinget.
Et problem norske myndigheter må finne en løsning på, er hvem de i så fall skal få engasjert til å lede arbeidet med tostatsløsningen på palestinsk side. Både de palestinske selvstyremyndighetene i Rām Allāh og deres kolleger i Hamas har for lengst forkastet tanken om en tostatsløsning. De krever en enstatsløsning. Deres uttalte mål er å utslette staten Israel og dens jødiske befolkning – det som i folkeretten kalles folkemord. Den 7. oktober i fjor avslørte de hvordan de planlegger å gå frem for å nå dette målet.
Nå viser det seg at det slett ikke haster med å finne svar på dette spørsmålet fordi det forslaget i FN som Norge støtter, ikke har fått den nødvendige støtten i Sikkerhetsrådet. USA har nemlig satt ned foten og lagt ned veto mot det norsk-støttede forslaget om medlemskap i FN for denne «staten.» Det eksisterer ingen slik stat og det er heller ingenting som tyder på at den kommer til å eksistere innenfor Israels anerkjente statsgrenser. USA viser til at dette eventuelt er et forhandlingsspørsmål mellom Israel og representanter for den palestinsk-arabiske befolkningsgruppen. FN har ikke myndighet til å opprette stater.
Med sitt sterke politiske og finansielle engasjement i bestrebelsen på å få «staten Palestina» opptatt som fast medlem av verdensorganisasjonen, burde Norge heller konsentrere sin virksomhet om hvordan vi eventuelt kunne hjelpe de palestinske araberne med å klare å leve opp til FN-paktens humanitære og politiske formål og prinsipper, inkludert opptakskravene til medlemskap i FN. De er nemlig ganske krystallklare slik det er formulert i FN-paktens Artikkel 4 som lyder slik: «Medlemskap i de Forente Nasjoner står åpent for alle andre fredselskende stater som påtar seg de forpliktelser som inneholdes i denne pakt, og som i organisasjonens øyne er villige til og i stand til å oppfylle disse forpliktelser.»
Dette er vilkår som både Norge og Israel for lengst har oppfylt. Men det ville nok gjenstå en del arbeid for ledelsen i en eventuell påtenkt palestinsk stat dersom den skulle ha mulighet for å slippe igjennom nåløyet i New York. Vi oppfordrer derfor utenriksministeren til, i samarbeid med Stortinget og andre gode krefter i landet, å avvise det ugjennomførlige kravet om et nytt FN-medlem innenfor Israels grenser. Den tanken er i seg selv i utakt med FN-paktens formål og prinsipper.
Dersom norske myndigheter vil bistå med noe som sosialt og politisk er til gagn for den Palestina-arabiske folkegruppen i Israel, bør de først slutte med å støtte opp under de kreftene som fortsatt har krig og konflikt med den jødiske staten som formål. Slik disse selvstyremyndighetene har fått utvikle seg, er de hverken i stand til å skape fred med Israel eller å ivareta sin befolkningsgruppes grunnleggende sosiale og politiske behov.
Slik de palestinske selvstyremyndighetene både i Judea, Samaria og på Gazastripen har sviktet de menneskene de var satt til å lede, har vi ingen grunn til å tro at de noen gang vil kunne representere en medlemstat i FN. Det ville være å øve vold mot FN-paktens formål og prinsipper. Det er urovekkende at norske myndigheter ikke ser ut til være seg dette bevisst.
FN-pakten var ikke ment å skulle være et politisk leketøy som man kunne bruke til å manipulere verdenssamfunnet. Den ble utferdiget av mennesker som nettopp hadde opplevet et av historiens verste folkemord, og som de trodde at menneskeheten ved å legge godviljen til kunne hindre en gjentakelse av. Norge var med på FN-prosjektet helt fra begynnelsen av, og har i tiden etter satt varige spor etter seg i organisasjonens utforming og virke. Det er vårt håp at denne rike tradisjonen vil bli opprettholdt fra norsk side og at man ikke misbruker medlemskapet til å påføre et annet medlem skade.
