Når vi betrakter norske myndigheters fremstilling av sin verdensomspennende streben etter å erstatte mellomfolkelige konflikter med fred og forsoning, undres vi ikke bare på hva som kan ha vært oppnådd gjennom de mange tiårene dette har pågått. Vi undres også på hva utdelingen av utallige milliarder har gjort med de menneskene som i all denne tiden har vært begunstiget med norsk utviklingsbistand.
Norsk bistandspolitikk er ikke ved veis ende. Det kan snarere synes som om vi bare er i startgropen for en milliardsatsing verden knapt har sett maken til siden Marshallhjelpens dager. Men nå er det ikke en rik «Onkel Sam» som åpner sjekkheftet, men lille Norge som utgjør omtrent 0.625 promille av verdens befolkning. I Norge er alt politikk og all politikk dreier seg om å være flinkest og best til ett eller annet eller alt mellom himmel og jord.
Å slå verdenseliten er nasjonalsport som vi daglig underholdes med i mediene, og bistand er intet unntak. Nylig har miljøpartiet, MDG, foreslått at vi neste år skal gi bort 1.900 milliarder kroner i bistand til trengende diktatorer rundt om i verden. Det er omkring det dobbelte av hva verdensmesteren, USA, var i stand til å gi bort i 2020, og 46 ganger det vi selv rakk å gi bort i fjor. Slikt blir det politisk oppslutning av.
Det er diktaturer som mottar norsk bistand. Demokratiene klarer seg selv. Formålet er utvikling, fred og forsoning. Vi har søkt og lett etter resultatene og langtidsvirkningene etter Norges astronomiske utbetalinger, men vi finner ikke informasjon som lar seg sammenfatte i en konklusjon. Utenriksdepartementet har slettet sin informasjonsside om dette. Men de siste 50 år eller så har vi støttet ulike former for diktatur og annen politisk undertrykkelse og ufred med et samlet beløp som det ikke engang går an å skrive på lommekalkulatoren.
Vi ga imidlertid ikke opp forsøket på å finne igjen de sosiale sporene etter norsk og europeisk bistandsarbeid. Takket være at man i et land som Israel også har informasjonskanaler som informerer om slikt, uten å delta i et verdensmesterskap i selvskryt, har vi funnet informasjon som forteller blant annet om hvordan barn får det når foreldrene omfattes av rause bistandsbudsjetter. Palestinske barn, for eksempel, bærer smykker med bilder av sine rollemodeller som er avdøde terrorister som er blitt martyrer fordi de angrep og drepte jøder.
Hvordan vi nå enn betrakter den gleden det kan være å fylle barnesinn med slik heltedåd, så må vi innse at dette faktisk er et ørlite bevis på at godhetstanken bak vår bistandsvirksomhet har virkninger som drypper helt ned til de minste.
Ingenting av dette kommer overraskende. Vi har i årevis vært klar over at palestinsk-arabiske barn, takket være bistand fra Europa og Norge, har vært gjenstand for systematisk opplæring i jødehat og stolthet over sine myndigheters terrorisme overfor det jødiske sivilsamfunnet de har i sitt nabolag. Allerede for 20 år siden fikk vi anledning til å informere Stortinget om dette, og i tiden etter har slik informasjon vært åpent tilgjengelig for våre bevilgende myndigheter.
Den registrerbare effekten av denne informasjonstilgangen om opplæring av barn til terrorisme og jødehat har vært at bevilgningene til disse formålene har vokst kraftig. Vi må derfor ha lov til å trekke den konklusjon at virkningen av denne nesten ukontrollerte pengebruken, inkludert forsettlig finansiell støtte til kjente terrornettverk og terrorister, må være tilsiktet. Det er en villet konsekvens av den godheten som bistandsbudsjettet er begrunnet med og som vi stiller et spørsmålstegn ved.
Vi er sikre på at de små dryppene av informasjon om slike forhold som kommer offentligheten for øre, er langt mindre enn toppen av et isfjell. Norske politikere nikker anerkjennende til økt bistand til FNs flyktningeorganisasjon UNRWA uten å spørre om hva pengene skal brukes til eller hvorfor UNRWA i det hele tatt eksisterer i våre dager. Vi kan fortelle at mye av denne bistanden går til å lære barn å mene at den jødiske staten Israel må ødelegges og jødene der må utryddes. Når vil noen på Stortinget begynne å bry seg?
