Etter terrorangrepet i Brüssel for halvannen uke siden, der 30 personer ble drept og en mengde mennesker skadet, hadde en jødisk organisasjon ordnet med sykehusbehandling i Israel for to skadde jøder.
Men for å få de to pasientene ut av sykehuset måtte man ha en tillatelse, og i dialogen som er gjengitt under, fremkommer det uhyggelige synspunkter. Kanskje ting også henger sammen? Belgia er vel kjent for sitt jødehat, på mange nivåer.
Telefonen er utskrift av lydloggen fra den aktuelle telefonsamtalen til det belgiske innenriksdepartementets hotline som ble satt opp etter terroren.

Den jødiske frivillige fra koordineringsrådet (F):
God morgen. Jeg er frivillig og jobber for Det jødiske koordineringsrådet i Antwerp. Vi har to jøder som ble skadet i angrepene på flyplassen.
Den belgiske statlige nødtelefonen (B):
Ja, kom igjen.
F:
De er klare for å bli transportert til Israel. Våre frivillige ordner med at alt er på plass, men vi fikk informasjon fra sykehuset at vi trenger en spesialtillatelse fra politiet for å få dem frigitt fra sykehuset. Hvem skal vi snakke med for å få denne tillatelsen?
B:
La meg sjekke litt. De må dra til Palestina.
F:
(Pause) Ikke Palestina. Israel.
B:
Ja, men det var Palestina før, selvfølgelig.
F:
Kan du gjenta det for meg? Hva er navnet ditt?
B:
Det er Palestina.
F:
Kan jeg få navnet ditt, er du snill?
B:
Selvfølgelig, det er Zachariah.
F:
Og du anerkjenner bare Palestina?
B:
Hva sa du?
F:
Du anerkjenner ikke Israel, er det sånn? Bare Palestina?
B:
Jeg vet bare at jødene dro for å bo der, at Palestina aksepterte dem, og at det er en krig mellom Israel og Palestina, selvfølgelig. Og okkupasjonen. Det er det som alltid er på nyhetene.
F:
Er du i stand til å hjelpe meg med det jeg ber om?
B:
Ja, selvfølgelig. De returnerer til Palestina og de spurte om de kan få tillatelse. Selvfølgelig. Her er den.

Hendelsen ble publisert på Joods Actueel, en jødisk nettavis. Redaktøren, Michael Freilich, sier at slike holdninger ”trosser fatteevnen” – det er holdninger som er vanlig i arabiske land. Han oppfordrer til straff for operatøren, i stedet for ”standardunnskyldningen.” Nødsentralen sier de vil ta de nødvendige skritt mot personen det gjelder, og hevder at dette var ”et isolert tilfelle”, og at mannen ikke var frivillig, men ansatt.
På Place de la Bourse i Brüssel ble det i fire tilfeller filmet mennesker som enten snakket arabisk eller hadde på seg muslimske tradisjonelle klær, og som enten ødela, skjulte eller fjernet israelske flagg som var satt opp for å minnes de skadde og drepte. Det var en mengde flagg, også fra arabiske land og ”Palestina.”
Ynet forteller at det ikke er første gangen jøder i Belgia opplever slikt fra nødetater. Under Gaza-krigen i 2014 ble en nitti år gammel jødisk kvinne nektet hjelp, under henvisning til at hun ”kunne dra til Gaza og bli der noen timer.”
Ynet