I sin siste State of the Union-tale 12. januar gjorde USAs president Barack Obama en heller dårlig figur. Dette er det mange som har kommentert, herunder Document.no, og mange har med rette påpekt presidentens manglende evne – eller vilje – til å ta trusselen fra islam alvorlig. En virkelighetsfjern president. En uhyre politisk korrekt president.
Dette er i seg selv en side ved talen som også er nødvendig å skjønne for å forstå vårt poeng med å publisere kommentaren under.
Rustad skriver:

Ett punkt kan eksemplifisere Obamas isolerthet og cut-off fra virkeligheten. Da han snakket om IS. De utgjorde ingen eksistensiell trussel mot USA, sa Obama. De truet ikke nasjonen.
Det er ganske uamerikansk å si dette i talen til nasjonen, få uker etter at et pakistansk par gikk amok på mannens arbeidsplass og drepte for fote i jihads navn.
Uttalelsen ble møtt med taushet. Ingen klappet.

Nettstedet First one Trough kommenterer Obamas begrensning av USAs fiender slik: “han nevner kun to: Al Qaeda og ISIS. At et land skriker ”Død over USA! Død over USA!” ble ikke nevnt som en trussel mot Amerika.”
Det selv om emnet for talen er USA i det kommende tiår. Med et Iran som sannsynligvis har kjernefysiske våpen.
Som kommentatoren uttrykker det: – Et fanatisk, antisemittisk land som skjeller ut USA, og som har kjernefysiske våpen, er ingen god oppskrift på et sikkert USA. Bortsett fra om Obama ser bort fra muligheten for at Iran kan angripe ”den sterkeste staten på jord”, men bare vil gå for Israel.
Som flere la merke til, og som norske medier ettertrykkelig laget et poeng av, tok Obama spesielt tre politiske motstandere, herunder republikaneren Donald Trump, som burde være kjent for de fleste for sine kommentarer om å stanse innvandring av muslimer.
”Når politikere fornærmer muslimer, når en moské vandaliseres, eller et barn mobbes, så gjør ikke det oss sikrere. Det er ikke å si det som det er. Det er bare helt feil. Vi blir mindre i verdens øyne. Det gjør det vanskeligere å nå våre mål. Og det svikter det vi er som land.”
Obama kritiserte Trump for dennes kommentarer om muslimer. Denne gangen utvidet han Trumps anti-muslimske politikk til å omfatte anti-muslimske handlinger generelt i USA. Han gjentok utsagnet om at anti-muslimske handlinger svikter unionens verdier, og la til at ”islamofobi gjør oss mindre i verdens øyne.”
Dette er verdt å merke seg, skriver kommentatoren. For det er slik at en jøde i USA har dobbelt så stor risiko for å bli angrepet som en muslim eller en svart amerikaner. Han henviser til en undersøkelse.
Likevel tar ikke Obama opp antisemittismen. Tvert om, så har Obama-administrasjonen ofte hvitvasket antisemittisme. Da jøder ble angrepet og drept i Paris i januar 2015, kalte presidenten dette for ”tilfeldige ofre.” Også SMA skrev om saken.
Som kommentatoren påpeker, så er altså Obama redd for at islamofobi skal stille USA i dårlig lys ute i verden. Han er ikke redd for at antisemittismen skal gjøre dette.
Antisemittismen har en lang forhistorie i verden, skriver han videre. De siste halvannet årene har det vært spesielt ille. Spesielt i Midtøsten har det grepet om seg.
Det er 1,6 milliarder muslimer i verden, påpeker forfatteren, Og bare 16 millioner jøder. Dette gir et forhold 100:1. 1,6 milliarder mennesker kan bli sinte av islamofobi, men nesten ingen bryr seg om antisemittismen, som er mye mer utbredt. Men Obama valgte å unngå å ta opp antisemittisme, og heller fokusere på den mindre vanlige islamofobien.
Og som han konkluderer med; i sitt syvende år som president i USA, gjorde president Obama det endelig litt klart: jøder og Israel er et lite offer for å få et sikrere USA.
The Invisible Anti-Semitism in Obama’s 2016 State of the Union