Tirsdags kveld den 22. september innledes helligdagen Yom Kippur som varer i 25 timer.  Yom Kippur er den helligste dagen i året – dagen da vi står nærmest G-d og det innerste av våre egne sjeler.  Dette er forsoningsdagen: ”For på denne dag skal det gjøres soning for eder for å rense eder, så I blir rene for Herren for alle eders synder.” (Lviticus 16:30)
Ingen annen nasjon har moralsk forsoning som tema for sin helligste dag.  På denne dagen går jødene i seg selv, tar oppgjør med sine handlinger og lover hverandre og G-d å prøve å bli et bedre menneske.  Yom Kippurs budskap er viktig: Intet menneske er fullkomment og alle gjør vi feil, men både overfor G-d og mennesker kan det skapes forsoning.  Derfor er det viktig at vi alle praktiserer vår egen Yom Kippur som verktøy for å øke medmenneskeligheten i verden.
September er i år en periode med mange viktige jødiske helligdager: Rosh Hashana (nyttår), Yom Kippur (forsoningsdagen), Sukkot (løvhyttefesten), Shmini Atzeret (folkemøtet på den åttende dagen) og Shimchat Torah (Torah’ens gledesfest).  Denne hellige perioden representerer forskjellige sykluser i menneskets liv og dets forhold til medmennesker, naturen og G-d.  Det er i denne tid, i følge jødedommen, at menneskets skjebne blir formet.
Før vi jøder kan glede oss over det nye året, er vi pålagt å bruke de første ti dagene til å gjøre opp et moralsk regnskap og foreta en moralsk rensing.  Ni dager har G-d avsatt til menneskene for at de skal sone synder seg i mellom og én dag for å sone synder mot G-d, Yom Kippur.  På denne dagen gir G-d menneskene den endelige dom og avgjør hvem som blir innskrevet i “Livets bok” for det kommende år.  G-d tilgir menneskene synder de erkjenner å ha begått mot andre når de er tilgitt av sine medmennesker.  Dette krever at mennesker tar kontakt med hverandre, ber om unnskyldning og får tilgivelse.
Vi jøder som er etterkommere etter mennesker som var slaver i 431 år, har ikke lov til å lukke øynene for dagens slaveri, grusomheter og folkemord som foregår i vårt nærområde mens verden tier om det.  Ingen snakker lenger om folkemordet i Sudan, mot kurderne og de øvrige urbefolkningene i Midtøsten.  Det som skjer er blitt en belastning for stormaktene som forgjeves prøver å lede vår oppmerksomheten bort fra denne virkeligheten ved å peke på jødene og Israel.
På denne Yom Kippur må vi be for alle minoritetene i Midtøsten, for kvinner som blir solgt som slaver, for fremmedarbeiderne i Golfstatene som behandles som dyr og for alle som ikke har de rettighetene vi i Norge kan glede oss over takket være vår felles jødisk-kristne kulturarv.
Vi må også ta med oss i bønnen våre jødiske brødre i Hebron som lider i frykt for igjen å bli drevet ut av fedrenes by, – vår første jødiske hovedstad med 3800 års sammenhengende jødisk historie.
Likeledes må vi ta med i vår bønn de muslimske brødre i Syria, Irak, Pakistan, Afghanistan og andre steder i den islamske verden som er daglig myrdes av sine egne i en grusom voldsspiral.
La oss sammen be om at alle mennesker skal få høre lyden av shofaren fra gudstjenesten og vite at de ikke er alene.
Måtte Israels G-d, kjærlighetens, barmhjertighetens og forsoningens G-d være med dagens ofre for verdens ondskap og beskytte dem.
All velsignelse og godt nytt år til alle sammen.