Det kommer alltid en del innspill som perler på en snor etter muslimsk terror i Vesten, slikt som vi i all sin grufullhet har sett i dag, med drapene på de tolv i en redaksjon i Paris. Uttalelsene kommer så automatisk og selvsagt at det ville påkalt et smil om det ikke var så alvorlig.
OVERGÅR HVERANDRE I Å IKKE FINNE FORKLARINGER
Ett typisk utsagn er «politiet undersøker nå om hendelsen har noen sammenheng med …» Et annet som antagelig kommer, er at «gjerningsmannen var i alvorlig psykisk ubalanse.» Og «dette har ingen ting med islam å gjøre», «dette er personer som på det alvorligste misbruker religionen islam», samt ikke å forglemme at «vanlige muslimer tar sterk avstand fra disse handlingene.»
Vi for vår del bier litt på været. Vi foretrekker at muslimene selv uttrykker sitt innstendige ønske om ikke å bli tatt til inntekt for slike grufulle holdninger.
At politiet ser etter en sammenheng etter at alle har hørt at overgriperne roper «Allah er stor» er Keiserens nye klær i Internett-versjon. Alle kan se elefanten i rommet.
MUSLIMSK TERROR I ØST OG VEST – SAMME SAK
Angrepet i dag er nøyaktig det samme verden nå har sett i 70 år i Midtøsten. De senere års hendelser med Den arabiske våren og myrderiene og grusomhetene i Syria, Irak, Nigeria, Libya og mange andre steder viser tydelig hva som er problemet. Det har ikke noe med Israel å gjøre. Problemet er arabisk og muslimsk misnøye med alt og alle som ikke omfavner deres ideologi. – Irriterer du oss? – Du må dø. – Tok du noe ifra oss (selv om vi stjal det fra deg)? – Du må dø. – Mislykkes vi med noe (nærmest alt)? – Det er din skyld. Du må dø.
Media overgår hverandre også som regel i «selvransakelse» av typen «er det nå nødvendig å trykke sårende karikaturer?» som NRK nå burde ha mesterbrev i etter dagens tragedie. Det viser bare så altfor tydelig at islamistenes inngytelse av frykt (terror betyr frykt) har lykkes. – Stille, stille, så kanskje de overser oss!
NÅ ER DET EUROPA SOM JAGES
Her skal vi også legge merke til et interessant punkt: situasjonen i forhold til 2. verdenskrig, da europeerne jaget jøder og slaktet jødene i millioner, hadde jødene ingen steder å gjøre av seg. Hvor skulle de flykte? De var prisgitt sine kyniske verter. Anton Blom og flere andre som skriver om jødeforfølgelsene beskriver kynismen lokalbefolkningen utviste. Timer etter at deres nabo ble deportert til nazistenes myrderier, var leiligheten eller huset plyndret for personlige eiendeler. Møbler, kunst, penger, klær. Eiendommene gikk til andre.
Nå er det europeerne som er jaget. Når muslimene angriper jødene i Israel gir verden stort sett blaffen. Ikke bare det, men de fordømmer jødenes selvforsvar. Nå har Europa og store deler av verden ellers satt seg selv i en situasjon de må leve med i årtier, kanskje århundrer. Nå er det et annet «herrefolk» som har tatt over, og de er selv i økende grad ofre. Blodsutgytelsen skjer som den skjedde under jødeforfølgelsene: uten mål og mening, – de som slaktes, har ikke nødvendigvis provosert noen. Har man det, betyr det bare nok et påskudd. Allah må se de vantros blod. Og det øker. Det kommer nærmere. Det kan ramme hvem som helst, hvor som helst.
Caroline Glick, kommentator i Jerusalem Post, har en svært viktig post på Facebook-statusen sin i dag. Her skal vi se at sannheten mildt sagt er noe annerledes. Her er det nok hennes innerste tanker og hjertespråk som kommer.

Ifølge leder for Jewish Agency, Natan Sharansky, kom det så mange som 50.000 forespørsler om aliyah (innvandring hjem til Israel) i 2014, fra franske jøder. For første gang i historien utgjorde franske jøder i fjor den største enkeltgruppen av olim til Israel. Over 6.600 jøder ankom Israel for å bosette seg der.
Antall aliyah fra Vest-Europa steg med 88 prosent i 2014, fra året før.
Det er dette som bringer oss til dagens massakre i Paris.
De drepte i Paris, hva galt hadde de gjort? Hva var deres forbrytelse mot den overfølsomme fredens religion? Bladet publiserte en utgave med tegninger av Muhammed, og tøyset med det totalitære trosbekjennelsen i Sharia.
Jeg skulle ønske jeg kunne tro at dette vil få franskmennene til å ta til fornuft. Men alt tyder på det motsatte. Franskmennene har gjort ingen ting etter alle de andre islamske voldshandlingene. De gjorde ingen ting da muslimene satt tusenvis av biler i brann i 2005. De gjorde ingen ting da Mohamed Merah massakrerte franske soldater og jødiske barn. De gjorde ingen ting da Ilan Halimi ble torturert og myrdet av islamske monstre. De gjorde ingen ting etter pogromene sist sommer. De gjorde ingen ting etter at en jødisk kvinne ble gjengvoldtatt i sitt eget hjem. De gjorde ingen ting etter at jihadister kjørte over folk med bilen sin, slik de gjør i Jerusalem.
Sosialistene vant presidentvalget på grunn av de muslimske stemmene. De kan ikke vinne uten dem.
Kanskje dette vil dytte dem over kanten. Kanskje de nå endelig vil reise seg og slåss for sitt land.
Men i mellomtiden ønsker jeg å nøde Frankrikes jøder til å komme hjem til Israel. Nok er nok. Myndighetene beskytter ingen. De kommer ikke til å beskytte jødene. Vær så snill å komme hjem. Og jeg sier dette selv om jeg ber, med lite håp, men likevel, at Frankrike nå handler for å sikre sin fortsatte eksistens.