Recep Tayyip Erdoğan, Tyrkias islamistiske statsminister, har hatt et anstrengt forhold til Israel siden episoden da godtroende og naive fredsaktivister brakte hardbarkede terrorister med mord i bagasjen til kysten utenfor Gaza i et forsøk på å bryte den lovlige og passende (ifølge FN) marineblokaden av landstripen.
Som kjent endte drapsforsøkene med at terroristene selv ble drept. De var alle ni tyrkiske statsborgere, og siden episoden med «Mavi Marmara» har Erdoğan hatt et horn i siden til Israel.
Det hjertet er fullt av, taler gjerne munnen. Det så vi hos USAs utenriksminister John Kerry da han i indignasjon over at selv ikke han greide å skape noen fred i Midtøsten, ettersom Palestina-arabernes ledere ikke ønsker noen fred, – slapp ut noen kommentarer om at Israel kan bli en «apartheid-stat«.
At han beklaget etterpå lød nesten like overbevisende som da vår egen ivrige Israel-kritiker, nå leder for Det norske arbeiderparti, Jonas Gahr Støre, på forespørsel sa at han ikke hadde hatt hemmelig kontakt med terrororganisasjonen Hamas. – Kan ikke vi ta opptaket på dette på nytt? Ditt forrige spørsmål var litt upresist…
Det kom derfor ikke som noen bombe at Tyrkias sterke mann plumper ut med det hjertet er fullt av. Man gjør gjerne det når man blir overrasket i et ubevoktet øyeblikk. Erdoğan arbeider for at landet skal utvikle seg i motsatt retning av hva hans forgjenger, president og statsminister Mustafa Kemal Atatürk gjorde, hva islam angår. Dette til tross for tiltak som må gjøres for å tekkes Europas krav om rettigheter for minoriteter og borgerrettigheter generelt. Han vil jo samtidig være med i det gode selskap i Europa.
Forgjengeren oppløste kalifatet og gjorde Tyrkia sekulært, forbød hijab i skoler, på universiteter og arbeidsplasser, og erstattet det arabiske alfabetet med en tyrkisk versjon av det latinske, og fikk byttet ut en mengde arabiske ord og uttrykk med tyrkiske. Tyrkia var opprinnelig selvfølgelig ikke islamsk, men ble islamisert med makt av ottomanene i den siste halvdel av det 11. århundre.
Du forventer ikke av en statsleder at han roper «Hvorfor løper dere, israelsk sæd?» eller «israelske bastarder, hvorfor løper dere?»
Men det roper altså Recep Tayyip Erdoğan. Ikke til israelere eller jøder; men til sine egne, som demonstrerer mot ham og hans regjering i forbindelse med gruveulykken nylig.

http://www.youtube.com/watch?v=lVwlFkY-FAY