Shabbat shalom alle sammen.
Israelske medier er for tiden opptatt av Israels forsvarsminister Moshe Ya’alons siste uttalelser om krigen i Syria, sitasjonen i Gaza og forholdet til Iran. Ya’alon er et unikum i den israelske politiske verden og nyter stor tillit i israelsk opinion. Som tidligere forsvarssjef ble han kjent som en uvanlig dyktig fagmilitær med mot til å si det mange mener, men som de selv ikke våger å uttale, særlig av frykt for å støte amerikanske politikere. Etter å ha stilt seg tvilende til USAs evne til å stanse Irans militære atomprogram og påpekt at nå har Israel først og fremst seg selv å stole på, har han fått mye kritikk fra amerikansk side. Nylig fikk han imidlertid besøk på sitt kontor av Miriam Peres med erklæring om full folkelig støtte. Peres er en israelsk mor som har mistet sine to sønner i forsvaret av hjemlandet, den ene i Libanon i 1988 og den andre i en terroraksjon fra Gaza i 2010.
Forsvarsminister Ya’alon har en krevende oppgave. Irans stadig gjentatte uttalelser om å slette Israel fra kartet og islamistenes blodbad i det arabiske nabolaget er alvorlig og fører stadig oftere til militære konfrontasjoner med Israel. Denne situasjonen blir ikke bedre når Vesten og USA fortsetter å presse Israel til å gi etter for arabernes voksende krav og betingelser for å ville forhandle.
USAs utenriksminister John Kerry er åpenbart ikke i stand til å innrømme at også hans Midtøsten-politikk er en fiasko. Hans siste uttalelse om at det er feil av Israel å kreve at Palestina-araberne skal erkjenne Israel som jødenes hjemland vitner om at Kerry er desperat etter å unngå å bli sittende igjen med ansvaret for fiaskoen. Derfor er det nå avgjørende nødvendig for ansvarlige ledere i Israel å forholde seg realpolitisk nøkternt til USAs politikk, og ikke la seg lede til å begå irrasjonelle feilvurderinger som kan få katastrofale følger for landet. Israels overlevelse er viktigere enn Kerrys Nobel-pris.
Mange vil huske stormen mot Israel, sterkt støttet av den norske statskirken, som blant annet gikk ut på at Israel ikke tillater at araberne i Gaza får nok sement og byggematerialer til å gjenoppbygge de boligområdene som ble ødelagt fordi de ble brukt som våpen- og ammunisjonslager og base for utskyting av raketter mot Israel. Nå viser det seg at mye av den sementen og byggematerialene som ble gitt av Israel til Gaza etter press fra Norge og andre vestlige land i stor grad ble brukt til å bygge terrortunneler mellom Gaza og Israel. Formålet med byggematerialene og øvrig ”humanitær” bistand til Gaza var å ødelegge Israel. Men det vil nok aldri norske biskoper og organisasjonsledere våge å innrømme. De burde merke seg George Orwells ord: “Jo lenger et samfunn fjerner seg fra sannheten, desto mer vil det hate dem som forfekter den.”
God helg! fra oss i SMA-redaksjonen.
*****
Når jødehatet blir underholdning
Nylig opplevde vi at det samlet det seg omlag 1500 europeiske rasister som marsjerte i Rigas gater for å hedre den latviske Waffen SS-enheten som blant annet var med på å utrydde omlag 80.000 latviske jøder. Blant dem som marsjerte var miljøvernminister Einars Cilinskis som har deltatt i samarbeidsprogram med de nordiske land, og som valgte å bli sagt opp fra sin stilling heller enn å avstå fra deltakelse i den nazistiske hyllingsmarsjen.
Hva denne historien forteller oss er at den antisemittisk orienterte rasismen ikke bare er på fremmarsj, slik flere undersøkelser har påvist, men at den nå også er vel etablert i europeiske lands ledende sjikt av politikere og organisasjoner.
Rasister og antisemitter trenger ikke fakta for å understøtte sine holdninger. De har sin egen ideologisk konstruerte fasit, og den er ikke særlig annerledes i dag enn den som gjaldt i Hitlers rike. Hva folk flest kanskje ikke er klar over er at slike holdninger trenger næring for å holdes ved like, og det får de i rikelig monn fra våre massemedier som med en infam vilje til å skape sosialt ubehag (som er salgbart nyhetsstoff) stadig arbeider for å gjenopplive og forsterke slikt ideologisk grums, som i sin tur til og med leder til ny legitimering av ”frihetsheltene” fra Waffen SS. Ofrene for dette er hovedsakelig de jødiske innbyggere og deres barn som ennå en stund bor i europeiske land.
Men den antisemittiske rasismen er ikke bare europeisk og norsk. Nylig viste NRK i programmet ”Trygdekontoret” et nytt eksempel på hvordan infame antisemittiske holdninger formidles, denne gangen ikke som klassisk vulgærpropaganda, men som ”morsom” folkelig underholdning. Det må vel kunne kalles en ”grensesprengende” snuoperasjon.
Her lot NRK en såkalt ”pr-rådgiver” tømme seg for sine antijødiske fordommer uten at dette ble hverken imøtegått eller på annen måte tatt avstand fra i NRK. Tvert om: NRK forsvarer publiseringen av dette materialet. ”- Jeg har ikke noe problem med at man legger ut slike meninger så lenge de blir satt inn i en kontekst,” sies det fra NRK. Og man tilføyer at ”Det skal være høy temperatur, uansett tema, og det skal også være plass til ytringer som hverken vi i redaksjonen eller allmennheten ellers er enig med.”
Med andre ord: I NRK skal det uansett være plass til antisemittisk rasisme. Det er derfor greit at NRK ikke legger skjul på hensikten med sin beslutning om å publisere dette uunderholdningsinnslaget: «Ja, ja, ja. Jeg er dritsjalu på jøder, jeg. De ble gassa, og så var det etterpå, da var det faen heller, da var det bare å kjøpe hele dritten. De har bare kjøpt opp alt. Ja men, det er jo de rikeste folka overalt. (Vi) har liksom bare Oprah.»
Nå er det ikke slik at det ikke har vært tvil om dette spørsmålet i NRK, for akkurat dette utsagnet ble fjernet fra det sendte underholdningsprogrammet. I stedet ble innslaget av NRK publisert på nettstedet YouTube og senere sperret for allmennheten da innslaget ble møtt med bred kritikk.
Hele denne operasjonen, inkludert forsøkene på å bortforklare det som skjedde, avslører NRK-ledelsens klare forståelse av at underholdningsbidraget var en overtredelse av både lovens intensjoner, presseetikk og alminnelig sømmelighet. Uavhengig av den erkjennelsen synes NRK rett og slett å ha lagt mer vekt på verdien av ”pr-rådgiverens” reklamestunt og muligheten det gir for å åpne for en ny utvidelse av grensene for anstendighet i statskanalens sendinger og derved kanskje høyere seertall. Bortforklaringen kan tyde på nettopp det.
Dette er desto mer beklagelig ettersom teorien om at dette egentlig var en spøk som kom litt skjevt ut, motsies av det faktum at NRK publiserte innslaget uten å komme ”pr-rådgiveren” til unnsetning med en avvæpnende forklaring. Den entydige konklusjonen er derfor at dette er et nytt eksempel på at NRKs ansvarlige redaktør, Thor Gjermund Eriksen, ikke synes å ha noen hemninger når det gjelder å formidle rasistisk agitasjon som rammer det jødiske folk. Vi har påpekt dette i tidligere tilfeller, men ser ingen endring i NRKs praksis på dette området.
Det er ikke tvil om at det omtalte utsagnet om jødene som NRKs ledelse har publisert på YouTube, formidler antisemittiske holdninger som er i strid med intensjonen med straffelovens §135a. Om utsagnet imidlertid er innenfor ytringsfrihetens grenser er vanskelig å si ettersom rettsvesenet i Norge hittil har tolket den grensen meget vidt. Vi kan ikke se bort fra at sekvensen var vurdert som problematisk på høyt nivå i NRK før sending, og at det var derfor den ikke ble inkludert i selve programmet, men det understreker i så fall bare at publiseringen på YouTube var en forsettlig antisemittisk provokasjon fra NRK-ledelsens side.
Vi er klar over at det innenfor gjeldende norske regelverket neppe har noen hensikt å forsøke å forfølge denne saken videre på annen måte enn å omtale den og appellere til folks sunne omdømme om å ta avstand fra denne vedvarende praksisen fra NRKs side. Med den nåværende sammensetningen av Pressens faglige utvalg vil det etter alt å dømme også være bortkastet tid å påklage saken dit. Vi oppfordrer imidlertid våre lesere og venner i Norge til å bidra til å fjerne dette uvesenet fra NRK ved å påklage slike tilfeller direkte til NRK når de dukker opp i programmene. Klager på programinnhold kan rettes til NRK via telefon 23 04 70 00 eller sendes med e-post til [email protected] med kopi til NRKs ansvarlige redaktør, Thor Gjermund Eriksen, [email protected]