Algemeiner.com skriver om følgene terrorismen har for PA-arabernes egne sivile og deres egne barn. Vi finner det opportunt å minne om Israels tidligere statsminister Golda Meirs bevingene ord:
Fred vil det bli først når araberne begynner å elske sine barn mer enn de hater oss.
Vi kan av nedenstående slå fast at dit har vi enda ikke kommet.
En toåring fra Gaza ved navn Mohammed al-Hamadin, døde mandag av skader han fikk forrige uke da en rakett eksploderte i hjemmet hans. Raketten var under montering, skrev Palestine Press mandag. Eksplosjonen drepte også den lille guttens far, 26 år gammel, samt tre andre medlemmer av Hamas’ militære gren, Al-Kassam-brigadene.
Eksplosjonen skadet også fem andre mennesker i huset, som ligger i Beit Hanoun nord på Gaza-stripen.
Eksplosjonen skal ha skjedd i tredje etasje i et bolighus. Likene til «martyrene» ble «kuttet i fillebiter.»
Fredag ble en 62 år gammel kvinne meldt drept av en lignende eksplosjon i den samme landsbyen.
Bloggeren «Sions Eldste», som kom med nyhetene, skriver at slike ulykker ikke lenger blir notert av det palestinske senteret for menneskerettigheter (PCHR). Senteret pleide å registrere mennesker som blir drept i «arbeidsulykker», «interne eksplosjoner» og andre hendelser av samme art. Nå gjør de ikke dette i vesentlig grad. Ingen av de to hendelsene over ble registrert. Et annet senter, The Al Mezan Center for Human Rights, har også i det senere ignorert når arabere dør på grunn av palestinske terrorgrupper.
Bloggeren peker på at det ser underlig ut at organisasjoner som hevder de bryr seg om «menneskerettigheter» ikke tar for seg disse dødsfallene. «Åpenbart ser de på disse drepte araberne som irriterende forstyrrelser fra de viktige nyhetene. Bare arabere som drepes av jøder fortjener tydeligvis «menneskerettigheter,» skriver bloggeren.
