Shabbat shalom alle sammen,

Denne uken søkte en svensk jøde asyl i sitt eget land i håp om at hennes handling kan sette den økende innskrenkingen av muligheten for jødisk religionsutøvelse i Sverige på dagsorden.  Annika Hernroth-Rothstein er en modig dame, men hun står fremdeles alene med sin protest mot svenske myndigheters rasisme og diskriminering.  De øvrige jødene som ennå er igjen i Sverige våger ikke å stå frem.  De fleste velger å flytte til Israel i stillhet der de vet at deres barn har et bedre vern og en lysere fremtid.  I Norge er situasjonen ikke prinsipielt bedre.  Også her samler etablissementet seg mer og mer om forslag som vil gjøre jødisk liv umulig.  Akkurat som i Sverige vil man med en feilaktig begrunnelse forby omskjæring av guttebarn.  Jødisk slaktemetode ble forbudt i Norge allerede før nazistene kom til makten.  Fremdeles er kosherslakt forbudt som en særordning som bare rammer jødene.  I Sverige er det nå foreslått forbud med straffeansvar også mot å importere og servere kosher kjøtt.  Det har ingen begrunnelse i dyrevernhensyn, men hevdes å skulle begrense ”multikulturalismens” utbredelse, som om landet skulle være truet av jødisk innvandring.  Norge pleier aldri å ligge særlig langt etter Sverige på lovgivningens område.

Denne selektive rasismen vokser ikke fra intet.  Den er et resultat av en langvarige demoniserende propaganda som kommer ovenfra i samfunnet, fra politikere, redaktører og journalister, fagforbund, statskirken og en voksende skare av karrieresøkende akademikere.  Denne uken kan vi nevne at fagforbundets landsmøte med ”overveldende flertall” har vedtatt at de ønsker en handelsboikott av Israel med blant annet følgende begrunnelse: «Bakgrunnen er at Fagforbundet mener israelske myndigheter må bære ansvaret for konflikten mellom Israel og Palestina, og at kjernen i konflikten er Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder, som påfører den palestinske befolkningen store lidelser.»

Begrunnelsen ligner ikke så rent lite på den vi husker fra nazitiden da man boikottet jødiske varer, og rollene mellom ofre og angripere blir byttet om ved hjelp av effektiv løgnpropaganda.  Det er igjen jødene som må bære ansvaret, og ikke araberne som har drevet med systematisk folkemord på jøder, terror og rasistisk agitasjon i århundrer, altså svært lenge før man oppfant ”den palestinske befolkningen.»

Fagforbundets vedtak er en klar beskjed til jødene i Norge: Kom dere ut før det igjen er for sent!  Dette har vi hørt før: Palestina kaller! het det en gang.  Nå vil de ikke engang ha jødene der.

Også i det marokkanske parlamentet tenker man som i Fagforbundet.  Der har et flertall krevd boikott av all kontakt med Israel og israelere og fengsel og økonomisk straff for dem som handler med eller har noen form for kontakt med jøder. Felles for det marokkanske parlamentet og Fagforbundet er at de begge bygger sitt jødehat på en forvrengt virkelighetsoppfatning.  Lenin og Muhammad er likeverdige forbilder og inspirasjonskilder til slik misantropisk politikk.

Vi ønsker dere en god helg.

Fra oss i SMA-redaksjonen

*******

Keiserens nye humanisme

Vi lever i en fornektelsestid og det jødiske er igjen blitt offer.  Man fornekter at jødene er et folk samtidig som man kjemper for at en tilfeldig sammensatt gruppe av arabere fra ulike kanter av den islamske verden skal være definert som et folk.  Den arabiske nasjonalismen ønskes velkommen mens det jødiske nasjonale fellesskap beskrives som rasistisk.  Løgner er forvandlet til allmennkunnskap og man aksepterer en politikk som med stor sikkerhet vil føre til at Israel slettes fra kartet.  Man fornekter at Holocaust fant sted og påstår at jødene misbruker det som skjedde for å tjene penger.  En norsk professor blir til og med trodd når han påstår det absurde at mediene som formidler jødehat er hemmelig kontrollert av jødene. Han går god for Sions vises protokoller.

Islamistene som åpenlyst erklærer at deres mål er å utrydde det jødiske folk, får støtte både fra politikere, medier, statskirken, EU og FN.  Jødene som forsvarer seg mot angrepene blir anklaget for rasisme, okkupasjon, undertrykkelse, apartheid og folkemord.  Til støtte for sin aktivitet får islamistene milliarder i bevilgninger fra Europa og Norge.  Både EU og Norge finansierer med hensikt frivillige organisasjoner som lever av å undergrave den jødiske statens legitimitet og omdømme.

Selv kampen mot antisemittismen, slik vi flere steder opplever den i organiseringen av minnemarkeringer for Krystallnatten, blir i økende grad overlatt til mennesker og organisasjoner som mottar penger fra europeiske myndigheter for å skade israelske interesser.  På samme måte som terroristene i PLO er forvandlet til fredspartnere er nettopp de som demoniserer jødene og gjemmer seg bak uttrykket «kritikk av Israel,» blant dem som gir næring til et voksende jødehat i Vesten.

I denne fornektelsens tid heter det ikke lenger ”antisemittisme” og ”jødehat,” men «legitim kritikk av staten Israel.»  Den jødiske staten har overtatt plassen til ”den evige jøden,” men budskapet og konsekvensene har ikke forandret seg, det er bare blitt litt mer borgerliggjort i form og utseende.

Skraper man litt i overflaten på den nye antisemittismen, finner man svært liten forskjell mellom antijudaisme, antisemittisme, antisionisme og «legitim kritikk mot Israel».  Alle har det til felles at de vil frata jødene retten til liv og land.  Hadde det vært annerledes, skulle vi kunne forvente at denne ”legitime kritikken” en gang i blant også rettet seg mot et av de brutalt undertrykkende regimene hvor det hverken hersker demokrati, ytringsfrihet, humanisme eller menneskerettigheter.

I tiden etter Holocaust har jøder kunnet oppholde seg rimelig fritt i de fleste landene i Vesten.  Men i dag opplever vi en situasjon hvor leveforholdene for jøder gradvis forverres, akkurat slik det var for 80 år siden.  I økende grad tvinges jøder til å flytte hjem til Israel, hvor de samme vestlige landene forlanger at arealet skal reduseres til en getto omgitt av naboer som har Israels ødeleggelse som erklært mål, og hvor hele landet blir liggende innenfor rekkevidden til de våpnene Vesten selger til Israels aggressive naboer.  Er det ikke noe her som virker kjent?  Har vi ikke opplevd dette før?

En tid etter Holocaust var det først og fremst kommunistene som bar jødehatet videre og gjorde det om til en del av Sovjetunionens politikk.  Vi husker at pogromene fortsatte både i Russland, Polen og Ungarn.  I disse landene pågår det fremdeles direkte fysisk forfølgelse av de få jødene som ennå ikke har reist.  Sovjetunionens støtte til den arabiske verden ga også en kraftig oppblomstring av islamsk antisemittisme.   Fra al-Husseinis samarbeid med Hitler om å utrydde europeiske jøder under krigen og Nassers sterke beundring for nazismen, til Iran, KGB og PLO i dag, har det hele tiden vært et tett operativt samarbeid mellom ekstremister både til venstre og høyre og de muslimske jødehaterne.  I dag opplever vi at de ideologiske frontlinjene tilsløres og blir utydelige ved at ekstremistene ikke lenger står frem og toner flagg slik de gjorde for bare noen år siden.

Dagens leninister kler seg i dress og slips og inntar posisjoner i samfunnet som før ble ansett for å være «borgerlige.»  De er derfor ikke så lette å identifisere som de var i gamle dager.  Folk oppfatter ikke den politiske forvandlingen som har skjedd i Aftenposten, Dagbladet, NRK og andre gamle «borgerlige» aviser og medier hvor jødehatet er pyntelig forvandlet til «legitim kritikk av Israel.»

Det propagandanivået jødene blir utsatt for i dag er langt mer alvorlig enn det som var mulig å formidle før i tiden Holocaust.  Både jøder i Israel og i diaspora lever under et enormt press, og frykt for livet er reelt over det meste av Europa.  Vi har sett mange jøder bli myrdet både i Israel og i Europa.  Nå er det ikke lenger trygt å gå til synagogen, slik vi så for to uker siden i Australia.  Jøder ble angrepet fysisk av muslimer som vil se jødisk blod.  Hvem de angrep var av liten interesse.  Tilsvarende angrep i Frankrike førte til verbale protester, men ikke mer.

Den frittstående EU-institusjonen The European Union Agency for Fundamental Rights, FRA, la 8. november frem resultatene fra enda en undersøkelse av antisemittismen i Europa.  Dette skjedde under markeringen av 75-årsminnet om Krystallnatten.

Undersøkelsen som er gjennomført i ni EU-land, Frankrike, Storbritannia, Belgia, Tyskland, Sverige, Italia, Ungarn, Romania og Latvia, hvor ca. 90 % av Europas gjenværende jøder bor, bekrefter på en tydelig måte at antisemittismen i Europa er i sterk fremgang.

Av frykt for trakassering lever om lag en fjerdedel av alle jødene i Europa uten å gi til kjenne sin jødiske tilhørighet.  Så mange som 60 – 90 % av jødene forteller at antisemittiske opplevelser har økt de siste årene, og tre av fire rapporterer at de ikke melder antisemittisk trakassering til politiet ”fordi det ikke er bryet verd.”

Som SMA flere ganger har påpekt, vil denne utviklingen bare kunne ha ett sluttresultat: Europa vil igjen bli jøderent, – også denne gangen fordi det ikke lenger finnes levelige forhold under den voksende forfølgelsen som skjer i humanismens navn.

Nå opplever vi at jøder søker asyl i eget land, Sverige, for å få oppmerksomhet om problemene.  I Norge er boikottbevegelsen i fremgang.  Dette skjer mens man fornekter truslene og volden som utøves mot nordmenn i alle aldre.  Hva skulle få jødene til å tro at de vil bli beskyttet i et land hvor man skjulte sine krigsforbrytere helt til de fleste av dem var døde?