Israel og Egypt inngikk i motsetning til Israel og PA-araberne, en fredsavtale etter seksdagerskrigen, hvor Israel hadde tatt hele Sinai-ørkenen fra egypterne i en smart militærmanøver. «Verdenssamfunnet» kan som kjent ikke like at Israel vinner kriger, og liker åpenbart ikke at jøder forsvarer seg. Det er neppe mulig å komme til noen annen konklusjon etter å ha tatt innover seg så mye historiske fakta som finnes på vår web.
Når reaksjonene fra media, politikere, FN og menneskerettighetsorganisasjoner er negative uansett hva Israel foretar seg i militær sammenheng, samtidig som resten av verden, både den vestlige og muslimske delen, forsvarer seg med nebb og klør mot islamistenes råskap, fremstår det for oss som godt dokumentert forskjellsbehandling.
Så da Israel vant Sinai-ørkenen ble det rent for meget for «verdenssamfunnet», og Israel ble presset til å inkludere Sinai i fredsavtalen de inngikk med Egypt. Underforstått ligger det implisitt en invitasjon til å angripe igjen og igjen; du får uansett tilbake alt du blir fratatt. Dette er faktisk logikken verdenssamfunnet prøver å presse ned over Israel når det gjelder Samaria og Judea, Golan-høydene og Øst-Jerusalem. Man endrer ordlyden fra «omdiskuterte områder» til «okkuperte områder», og krever at Israel skal trekke seg tilbake fra «områdene» i stedet for «områder» som det står i FNs Sikkerhetsråds resolusjon 242, man bruker betegnelsen «palestinernes land» så mange ganger at mediefolk, politikere og godtfolk til slutt tror både at «palestinere» er et folk, og at det har vært en stat, og at denne staten har hatt noe landområder.
At området var jødisk i flere tusen år, at arkeologiske utgravninger i tusentall alle peker mot den jødiske befolkningen, men at området har vært okkupert av en rekke krigsherrer siden før år 0, og at siste okkupant var ottomanene, gir neppe Palestina-araberne noe folkerettslig grunnlag for å hevde at området har tilhørt dem.
Så lenge Mubarak holdt sin strenge hånd over islamistene, var det stort sett fredelig langs grensen mellom Israel og Egypt. Men etter den såkalte «arabiske våren» har situasjonen blitt noe mer uoversiktlig også her. Israel har en del ganger fått raketter inn over Eilat. Det er islamister som rømmer fra Kairo og Alexandria og reiser ut i ørkenen, hvor de har våpenlagre, som på denne måten prøver å ramme sivile israelere.
Israel har derfor utplassert sitt defensive rakettsystem «Iron Dome» for å avskjære eventuelle raketter herfra.
Natt til tirsdag kom det enda en rakett fra Sinai, med retning mot badebyen Eilat. Iron Dome oppdaget raketten og fikk skutt den ned i tide. Ingen fikk fysiske skader, men tre personer ble behandlet for sjokk. Selv om raketten som sådan blir skutt ned, er det langt fra ufarlig å være ubeskyttet i nærheten. For både raketten og forsvarsraketten eksploderer i luften, og det faller ned deler som kan drepe. Alarmen går, og man må komme seg i sikkerhet i en fart, selv om dette systemet altså virker og beskytter sivile på stedet.
I forrige uke ble Eilat lufthavn stengt i noen timer etter at egyptiske myndigheter skal ha tipset sine israelske kolleger om en mulig terrortrussel mot lufthavnen. Også denne skal ha hatt sitt utspring fra Sinai.
For flere uker siden ble det funnet rester av en Grad-rakett som har falt ned i ubebodde områder, men som hadde retning mot Eilat. En jihadistgruppe i Sinai tok «æren» for dette angrepet og hevdet de hadde skutt ut to raketter, og hadde «skremt Allahs jødiske fiender» og fått dem til å løpe for å søke tilflukt.
