Syrere som er flyktninger i sitt eget land som følge av den pågående, blodige borgerkrigen i landet, sies å være glade for Israels flyangrep mot Assads militære baser sist helg, skriver Israeltoday. Den jødiske staten har «baller» til å gjøre det som araberne og Vesten ikke vil gjøre, ifølge flyktningene.
Det var en av nyhetsbyrået CBS News’ reportere, Clarissa Ward, som søndag postet dette på sin Twitterkonto. Reporteren har oppholdt seg i lengre tid blant de nå 4,24 millioner syrere som er flyktninger i sitt eget land, ifølge FN. Hun kalte det et «usannsynlig syn: syriske flyktninger roser Israel, eller Israels bombing ved Damaskus. De har baller til å gjøre det som ingen av araberlandene ville gjøre.»
Senere siterte hun en av flyktningene som sa at «ingen syrere hater Israel lengre… Vi tror nå at Israel er bedre og vennligere enn vårt regime.»
Reporteren skal ha lagt til at selvfølgelig var ikke alle tilbakemeldingene udelt positive.
Også NBC News skal ha bekreftet at en del syrere ønsket velkommen den israelske bombingen av noen syriske fasiliteter.
Israelere som bor i de nordlige deler av landet skal ha tatt forholdsregler for å beskytte seg i tilfelle krig. Men det viste seg at Assad etter all sannsynlighet velger å godta Israels kirurgiske bombing.
Alternativet, å gå til krig, ville fort kunne ende som sist gang, i 1967, da Israel etter å ha slått ut Egypts luftforsvar, også angrep det syriske luftforsvaret med knusende ildkraft. Da kvelden kom den 5. juni, hadde de syriske styrkene mistet 32 MiG-21, 23 MiG-15 og MiG-7 jagerfly, to bombefly av typen Ilyushin II-28. Dette utgjorde to tredeler av den totale styrken de hadde. Resten av flyene landet hadde, trakk seg tilbake til fjerne flybaser, og holdt seg i ro der til krigen var over. Etter hvert ble en rekke av Syrias tanks bombet av israelske fly, og det eneste Syria var i stand til å gjøre, var å bombardere Hula-dalen i Israel, fra Golanhøydene.
Etter en intern diskusjon, hvor også faren for innblanding fra Sovjet var i bildet, valgte de israelske generalene å straffe Syria, og etter lange kamper med tap av liv på begge sider, klarte de israelske tankene å bane seg vei oppover de ca 500 meter høye åssidene til Golan-platået. De syriske styrkene led stort under dårlig ledelse og derav dårlig moral blant soldatene, og dette resulterte i tap av kampene, og større tap av liv enn på israelsk side, til tross for tallmessig og taktisk overtak.
Likevel gikk syrerne til angrep igjen da israelerne hadde kommet seg opp på platået, og i kampene som fulgte, ble ytterligere 16 israelere drept. Den israelske hæren slå imidlertid nok en gang hardt fra seg, og den 10. juni var slaget tapt for syrernes del, og Golan vil sannsynligvis bli i Israels eie i all fremtid.
En interessant hendelse fant sted mens disse avsluttende kampene fant sted. Ifølge Time presset Damaskus svært hardt på FN for å få organisasjonen til å presse Israel til våpenhvile, da de så at slaget var tapt. Damascus radio løy for sine egne soldater og kringkastet at landsbyen Quneitra var tapt, tre timer før dette skjedde. Denne altfor tidlige rapporten fra hovedkvarteret om overgivelse, tok de siste restene av kampmoral blant de syriske soldatene i Golan-området.
Okkupasjonen av Golan skulle vise seg å være nyttig, for da Egypt og Syria igjen angrep Israel i 1973, den såkalte Yom Kippur-krigen, spilte områdene en stor taktisk rolle for Israel. Enhver som har vært i området kan skjønne den taktiske fordel en angriper ville ha om han kunne beskyte Israel fra åsene over Hula-dalen og Genesaretsjøen. Krigen var et forsøk fra angripernes side å vinne tilbake de tapte territoriene, men de ble såpass kraftig ydmyket den gangen at det antagelig tvinger Assad til å sitte rolig og se på Israels helt nødvendig bombing av våpentransport til Hizbollah.
Israel har via mellommenn kommunisert til syrerne at de ikke har noen interesse av å blande seg i konflikten syrerne imellom. Angrepene har ingen ting med Syria å gjøre, men de ble gjort for å hindre at Hizbollah vokser seg enda sterkere.
Israel er delt i synet på hva som er best i Syria, oppsummerer Israeltoday. Ingen liker tanken på at Assad skal vinne, ettersom han er en av Irans støttespillere i regionen. På den annen side er det ikke noe ønskesituasjon for Israel at Syria faller i hendene på ekstreme sunnimuslimske jihad-grupper.