Shabbat shalom alle sammen
Terrorangrepet i Algerie har igangsatt mange prosesser i den norske debatten. Den viktigste nye er kanskje en åpenhet vi har fått i beskrivelsen og vurderingen av den terrorvirksomhet som har sitt utspring i verdensomspennende islamsk jihad. Fordømmelse av jihadister og avstandtaken fra deres terrorangrep kan imidlertid også virke tilslørende på erkjennelsen av at disse menneskenes handlinger er en påbudt del av deres religionsutøvelse. Jihadistene er ikke avvikere. Det er heller ikke de av dem som lar æresdrap være et uttrykk for sin kulturelle praksis. Disse fenomenene er en integrert del av fremmedkulturer som i dag søkes integrert i mange europeiske land. Å holde slike uttrykk utenfor ”det nye vi” kan for enkelte av dem virke ulogisk og diskriminerende. Dette er forhold vi ikke bare kan slippe unna med å drøfte dem kunstnerisk og prinsipielt: Vi må ta konkret stilling til om vi aksepterer eller forkaster fenomener som jihad og æresdrap. Dersom vi forkaster slike kulturelle uttrykk som del av vår egen hverdag, må vi gjøre det så eksplisitt og konsekvent at det til og med kommer til uttrykk i lovverket. Å fordømme islamsk jihad i Sahara, men se mellom fingrene på det i Gaza avslører hykleri og dobbeltmoral.
Det er først nå, når noen av våre egne er blitt ofre, at politikere og medier for alvor er villige til å snakke åpent om islamister og jihadister som farlige for samfunnet og freden. Nå bruker NRK og Aftenposten et språk som mange ble stemplet som ekstremister for å bruke for bare noen får år siden. Virkeligheten og sannheten har en tendens til å tvinge seg frem uansett hvor politisk korrekt det er å prøve å tilsløre den.
Det måtte en ekstrem pris til for å få denne sannheten inn i norsk debatt og politikk. De som er villige til å sende sine medborgere til Afghanistan, Mali og Libya for å bekjempe islamske jihadister med stor fare for livet, bør ikke lenger fortsette med den dobbeltmoralen de viser når det gjelder Israels daglige kamp mot nøyaktig de samme terroristene som utkjempes av samme grunn. Israel har i mange tiår stått nesten alene ved fronten for å demme opp mot de islamistiske jihadistene fra Hamas, Fatah, Hizbollah, al-Qaida og Islamsk Jihad. Til nå har vi opplevd at norske myndigheter har gått islamistenes ærend i forsøk på å hindre israelerne i å forsvare seg mot nettopp slike angrep vi så i Algerie. Israel har imidlertid utviklet forsvarsteknologi som kan komme til nytte også for norsk forsvar. Kan vi håpe på endrede holdninger i Norge ved at man som et første skritt i det minste slutter med å betale terroristene lønn?
Vi ønsker dere en fredelig helg.
Fra oss i SMA-redaksjonen
*****
De ultraortodokse i Israel – og i NRK
Valget av representanter til Knesset i Israel er over. Denne gangen var det 34 partier som stilte til valg, og om lag 5.7 millioner israelere kunne stemme i 11.000 valglokaler over hele landet. De mange nye partiene vitner om vitaliteten i det israelske demokratiet. Valget i Israel stod i skarp kontrast til valget i nabolandet Jordan som fant sted samme dag. I Jordan er bare 27 prosent av plassene i ”parlamentet” reservert for de politiske partiene, noe som har fått islamistene til å boikotte valget. De krever at 50 prosent av kandidatene skal velges fra partier. Valget i Israel skilte seg også ut fra valgene i andre arabiske land i senere tid, hvor islamister har overtatt styringen. Hva som på sikt vil vise seg best for disse landene gjenstår å se, men hovedforskjellen er at Midtøstens eneste demokrati styres av frie folkevalgte, mens de øvrige styres av henholdsvis eneveldige konger eller eneveldige islamister. Mens norske medier har vært nesten over seg av beundring for de arabiske valgene av eneveldige potentater, var det demokratiske valget i Israel tungt å svelge for enkelte, ikke minst av NRK som på valgdagen, 23. januar, viet et helt Urix-program til nedrakking av den jødiske staten, mens ”valget” i nabolandet Jordan ikke engang ble nevnt.
Programmet viste seg ikke å handle om valget i Israel, men ble gjort til en ensidig og løgnaktig svartmaling av det jødiske samfunnet med en grov, feilaktig og villedende elendighetsbeskrivelse fra medarbeidere som Annette Groth, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, ledet av Christian Borch og med en svensk-arabisk journalist, Samir Abu Eid, som lokalt sannhetsvitne. Sammen med NRKs ”favorittekspert,» Hanne Eggen Røislien, greide de både samlet og hver for seg å skape et bilde av Israel som jeg ikke har betenkeligheter med å betegne som demoniserende, rasistisk og antisemittisk. Det hadde ingenting med virkeligheten å gjøre.
Her er et par eksempler på påstander som ble servert det norske folk i beste sendetid og den tonen som preget hele programmet:
Borch innledet med å slå fast at: «Gapet mellom Israels sekulære innbyggere og de mer ytterliggående religiøse grupper blir bare dypere og dypere.»
«… Israel er jo et land med dypere motsetninger og nærmest konstant spent forhold til omverdenen…»
Annette Groth fulgte opp med å presentere jødenes første hovedstad, Hebron, slik: «Israelske nybyggere har slått seg ned i det som hovedsakelig er en palestinsk by på Vestbredden… og okkupantene er glade for den politiske retningen Israel nå tar. Og fordi de mener de hører til her sier nybyggerne at de har rett til å okkupere deler av byen.»
Christian Borch: «Israel er delt i to vanskelig forsonbare deler… Kan det tenkes at de økonomiske problemene blir så presserende at de kommer til å dominere det økonomiske bildet og at folk kan komme til å feste seg ved de politikerne som kan gjøre noe med det?”
Hanne Eggen Røislien: «Den måten som Israel er organisert på nå, fungerer ikke i lengden, og det har særlig å gjøre med at de ultraortodokse vokser så raskt og samtidig som de er mer eller mindre fritatt fra verdiskapning i samfunnet.. «
[pullquote]Israel ble fremstilt som et splittet land preget av dårlig økonomi, sosiale problemer og uforsonlige motsetninger[/pullquote]Man forventer av et program som dreier seg om valget i et land at det skal gi seerne informasjon som har med valget å gjøre. Men i stedet fikk vi oppleve et utvalg av ultraortodokse NRK-medarbeidere med selvopphøyet ekspertstatus skape et vrengebilde av det jødiske folks hjemland Israel. Israel ble fremstilt som et splittet land preget av dårlig økonomi, sosiale problemer og uforsonlige motsetninger, og et land som ikke vil ha noen fremtid.
Sentrumspolitikeren Yair Lapid, som med sitt nye parti fikk hele 19 mandater i sitt første valg, ble fullstendig ignorert. Lederen for et annet nytt parti, Naftali Bennett, ble derimot fremstilt som en ytterliggående høyreekstremist kun fordi han er tilhenger av økonomisk vekst og motstander av en tostatsløsning (det er også de fleste palestinere). Gjennom hele programmet gikk det som en rød tråd at det er partier på ”høyresiden” og de religiøse som er et problem for NRK.
De såkalte ultraortodokse jødene som NRK fremstiller som et voksende problem fordi de ikke arbeider, utgjør om lag 10.000 mennesker. Sammenligner man hva de koster staten Israel med de arabere som nekter å betale skatt, som lever på sosialen og ikke behøver å gjøre militærtjeneste, er hele problemstillingen til NRK en absurditet. Selv i Norge er antallet som lever på NAV mange ganger større, og vokser hurtigere enn antallet ultraortodokse jøder. Røisliens påstander er derfor ikke bare useriøse og usanne. De er klart fremsatt i den hensikt å undergrave Israels omdømme.
Påstanden om at økonomien i Israel går dårlig er også en alvorlig misforståelse. Budsjettunderskuddet var i fjor på 39 milliarder shekel, som er om lag 4.2 % av Israels nasjonalprodukt. For å få et helhetlig bilde av økonomien er det viktig å ta med at Israels oppsparte fonds (pensjonsfondet) tilsvarer om lag det halve av hva Norge har spart i oljefondet. Tatt i betraktning at Israel hittil hverken har hatt olje eller fisk, og står med en formidabel forsvarsutgift, kan man lett se at verdiskapningen i dette lille landet vitner om enorm innovasjon og produktivitet. Israel har i dag en av verdens aller beste og sunneste økonomier.
Vi er kanskje kommet til et punkt hvor vi ikke lenger lar oss forbause over hva NRK kan finne på av sludder og vås for å demonisere Israel. Men dette programmet var likevel et foreløpig lavmål når det gjelder å spre ondsinnet antisemittisk propaganda. Det ble fremsatt av mennesker som ikke synes å ha stort andre kvalifikasjoner enn å kunne tale nedsettende om jøder. Det hele er en skamplett på Norge.
