Shabbat shalom alle sammen.
Det gamle året sluttet som forventet for jødene i Norge. Igjen måtte vi bivåne den årlige innspurten av nedsettende omtale fra de samme kilder som året før. Det synes ikke lenger å være grenser for hva folk som NTBs ansvarlige redaktør Pål Bjerketvedt er i stand til å finne på av historier for å sverte jødenes hjemland Israel. Gjennom utallige pressemeldinger har han i lang tid forsynt norske medier med de mest infame usannheter som uten tvil har vært med på å utforme nordmenns bilde av jødenes hjemland og de antisemittiske holdningene som Holocaust-senterets undersøkelse avslørte i fjor.
Den siste vrien var å publisere et intervju med en psykiatrisk pasient fra Israel som mener han taler på vegne av israelske soldater og som … ”ikke trodde sine egne ører da han begynte å intervjue soldatene som hadde deltatt i Gaza-operasjonene.” Den tidligere sersjanten Yehuda Shaul har i det åpne israelske samfunnet full anledning til både å uttrykke hva han mener og til å få betalt for det, men når NTB presenterer ham som representant for ”israelske soldater som nekter å tie stille,” går man over streken. Det Pål Bjerketvedt her distribuerer til norsk presse er ondskapsfull løgnpropaganda som ikke har annen funksjon enn å underbygge antisemittiske holdninger hos norske avislesere. Det er også nesten uhyggelig å se hvor villige norske avisredaktører i for eksempel Dagen, Vårt Land og Varden er til å videreformidle slike oppkonstruerte løgner fra NTB uten motforestillinger.
Vi ønsker dere en god helg og fortsatt godt nytt år!
Fra oss i SMA-redaksjonen.
**********
Den norske debatten om konflikter i Midtøsten
Den norske debatten om konfliktene i Midtøsten bærer først og fremst preg av debattantenes stillingtaken til partene i konflikten. Det dreier seg ikke så mye om å presentere og analysere fakta som det å markere hvem man er for og hvem man er imot. Det er med andre ord en debatt hvor en viktig ingrediens er å ta del i konflikten med ideologiske og retoriske våpen og helst søke å gi motparten banesår. Denne formen for krigføring med avfyring av politiske ”kassam-raketter” i norske aviser tar ikke slutt. Den spisser seg til når hendelser skjer i Midtøsten, og har sesongvariasjoner med tydelige høydepunkt omkring jul og påske. Formålet er å undergrave Israels allmenne omdømme.
Årets ferske eksempel på denne formen for ”debatt” velger vi å hente fra avisen Vårt Land, hvor debattredaktør Johannes Morken innledet med en hyllest til Anne Sender fra Det mosaiske trossamfund, som før jul ble belønnet med en pris fra pressefolkene i Stortinget for å ha vendt hjem fra et opphold hos Kirkenes Verdensråds ”ledsagerprogram” på Vestbredden med et nytt syn på konflikten og palestinernes lidelser.
Redaktør Morkens anliggende var, ifølge ham selv, å rydde opp i ensporetheten i den norske Midtøsten-debatten hvor ”… til dømes kyrkjelege ledsagarar i dei palestinske områda er blitt presenterte for tidvis einspora forteljingar om konflikten. Medan det palestinske samfunnet har vore framstilt som breitt og samansett, er Israel tidvis berre framstilt som ein okkupant.”
Morken fikk tilsvar fra generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit, som tar til seg kritikken fra Anne Sender, og som gjerne vil se på mulige forbedringspunkter i sitt anti-israelske ledsagerprogram. Men vil han slutte med å anklage Israel for å være apartheidstat og okkupant i sitt eget land? Det fikk vi ingen indikasjon på i hans debattinnlegg. Tvert imot, – Olav Fykse Tveit er svært tydelig i sin anti-israelisme når han benytter anledningen til å si, som om det var en opplest og vedtatt sannhet at: ”Når KV til liks med utallige vedtak i FN, og mange medlemsstatar, inkludert Noreg, har framheva at okkupasjonen av store område på Vestbreidda og i Jerusalem er mot internasjonal lov og aktivt forverrar situasjonen og forhindrar ei to-statsløysing, er det fordi ein trur og vonar på ei fredeleg framtid for både israelarar og palestinarar. I denne konflikten – som i mange andre – er ikkje partane like eller like stilt. Ein part er okkupert, den andre okkuperer og byggjer på okkupert område.” For Morken var det derimot ”… aldri poenget … å hevde at det er einøygd å seie at okkupasjon må ta slutt og at vi må få ei løysing med to statar.”
Det to debattantene er med andre ord enige om at Israel er okkupant som handler i strid med ”internasjonal lov.” Det er denne alvorlige og nedverdigende anklagen mot jødenes hjemland som er ”debattens” budskap til Vårt Lands lesere ved årets avslutning. Anklagen er påpasselig formulert på en slik måte at det ikke skal være mulig å forsvare seg mot den og avslører bl.a. hykleriet i påstanden om at ”KV har heilt sidan staten Israel vart etablert, anerkjent retten til å eksistere og til tryggleik for sine borgarar.” Det var derfor befriende å lese kommentarene fra Conrad Myrland i MIFF som ikke legger fingrene imellom, men som kort og greit slår fast at Den «rettferd og fred» som Olav Fykse Tveit ser for seg er en fred uten en jødisk stat. Det har vi konstatert ved flere anledninger, men vi er heller ikke i stand til å frikjenne Vårt Land som i sin streben etter å unngå å være enøyd viser seg å være kraftig skjeløyd.
