Shabbat shalom alle sammen.

Vi starter med å takke vår utenriksminister Børge Brende for hans klare fordømmelse av det siste rakettangrepet araberne rettet mot Israel fra Gaza.  I følge IDF ble det avfyrt 60 raketter i tillegg til flere bombekastergranater.  Dette er det mest omfattende angrepet siden 2012.  I henhold til islamistene i NTB var det kun «fem raketter,» og hos NRK visste ikke Sissel Wold hvem som burde få skylden for «denne ufreden.»  Resten av verden hadde derimot ingen problemer med å legge skylden på terroristene og brukte til dels sterke ord om angrepet.  Den britiske statsminister David Cameron som var på besøk i Israel, støtter Israels rett til forsvar og kalte rakettangrepene «barbariske.»  Det amerikanske utenriksdepartementet har også fordømt angrepet og uttrykte klar støtte til Israels rett til å forsvare seg.  Det var jo først og fremst fredsprosessen som ble bombet i stykker.  Bare flaks at ikke den iranske skipslasten med bomber og raketter rakk frem før dette bidraget til arabisk fred ble iverksatt.

Mens vesten fordømmer terrorangrepet på Israel og oppfordrer til samarbeid om en løsning som kan sikre fred for begge parter, svarte de palestinske myndighetenes tjenestemann Abbas Zaki på et palestinsk TV intervju at: «Allah vil samle dem [jødene] slik at vi kan drepe dem.»

Tilsvarende fredsbudskap kom også fra Iran som opplevde nederlag da deres båt med raketter som de skulle gi i gave til Hamas ble tatt av IDF før ankomst.  Derfor trøstet den iranske brigadegeneral Hossein Salami dem med at iranske militære sjefer er klare til å angripe og ødelegge det sionistiske regimet i Israel så snart de mottar en slik ordre: «I dag kan vi ødelegge hver flekk som er under det sionistiske regimets kontroll, …» sa han til ayatollaenes fjernsyn.

Det er vårt håp at både utenriksminister Brende og andre vestlige ledere omsider begynner å innse at hverken Israel eller Vesten har en fredspartner i disse menneskene, men vi er ikke overoptimistiske på vestlige lands vegne.  Anstrengelsene for å skape ny konflikt og kald krig med Russland har en tendens til å overskygge nyhetene om det som virkelig truer Vestens verdier.

 
God helg! fra oss i SMA-redaksjonen.
 

*****

Mens de kristne utryddes

Nylig så vi et merkelig unntak fra utdrivelsen av kristne i Syria: I en landsby fikk de kristne innbyggerne muligheten til å undertegne en dhimmi-avtale med muslimer for å unngå tvangsislamisering eller henrettelse som er de eneste tillatte alternativene.  Etter at forskeren og forfatteren Bat Ye’or for mange år siden avslørte denne siden ved jihad-ideologien, har både lærde og lekfolk i Norge og Vesten forsøkt å benekte at dette er en sentral side ved jihad og den voldelige utbredelsen av islam.

En avtale om dhimmi-trelldom innebærer i tillegg til tunge ekstraskatter, at du viser respekt og lydighet mot muslimer og deres shari’a-lover og aksepterer forbud mot å vise frem kristne symboler i det offentlige rom, så som det å ha på seg et lite kors i et fjernsynsprogram.  Til gjengjeld får du lov til å leve under stavnsbånd som et slags nyttig husdyr for muslimene.  Det er denne tilstanden man ofte henviser til som ”livet i det lykkelige Andalusia,” – en historieforfalskning mange tror på.

Mye av det muslimske åket ble etter press fra vestlige land avskaffet i det ottomanske imperiet på 1800-tallet, men igjen opplever de kristne i Midtøsten de samme truslene og den samme brutaliteten som de ble utsatte for da araberne erobret hele Midtøsten og Nord-Afrika på 600-tallet.  Likevel finnes det i dag mange politiske og kirkelige organisasjoner som jobber aktivt for å få Jerusalem og hele Midtøsten tilbake under islams åk.  Under den såkalte «arabiske våren» er titusener av kristne drept og lemlestet over hele regionen, og mange av dem er tvunget til å flykte fra sine hjem.  Både Egypt, Irak, Libya og Syria har igjen mistet store deler av sin kristne urbefolkning.

I 2011 arrangerte Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, en interreligiøs jødisk-kristen-muslimsk konferanse i Ungarn.  På denne konferansen slo den italienske religionssosiologen og juristen Massimo Introvigne fast at det til da var minst 105.000 kristne som var blitt myrdet i Midtøsten, og dette tallet inkluderte ikke de som ble drept under selve opptøyene og borgerkrigene.  I følge Introvigne blir én kristen drept hvert femte minutt kun på grunn av sin tro.  Hans advarsel er at dersom ingenting gjøres, vil de kristne urbefolkningene snart være utryddet.

To år har gått siden denne konferansen og det vi kan konstatere er at Vestens offisielle statskirker fremdeles forholder seg like tause og at jihadistene uforstyrret fortsetter med sin utrenskning, oppmuntret av vestlig likegyldighet, samt støtte i form av penger og våpen.

Mens deres kristne trosfeller utryddes i den islamske verden, valgte imidlertid om lag 600 kristne ledere fra 20 land å samles i Betlehem for å gjennomføre en sterkt anti-israelsk konferanse, ”Christ at the Checkpoint,” som ble arrangert av Betlehem Bible College, en organisasjon som har betydelig støtte blant norske kirkelige teologer og organisasjoner.  Dette antisemittiske stuntet skal blant annet «vise» hvordan Jesus ville ha hatt det om han i dag skulle reise til Israel gjennom sikkerhetskontrollene, som Palestina-arabere av sikkerhetsgrunner må igjennom på veien til arbeid i Israel.  Tiltaket omfatter blant annet å kjøre deltagerne til kontrollposter for angivelig å la dem «smake» hva Jesus ville ha opplevd dersom han hadde levd blant oss i dag.  Hadde han gjort det, ville han sannsynligvis ikke ha fått lov til å holde et eneste innlegg på denne ”konferansen.”

De kristne arabere som arrangerer dette tiltaket påstår at de er undertrykket av Israel, men de sier ingenting om den daglige terroren og korrupsjonen fra palestinske myndigheter, PLO, Fatah, Hamas og andre grupper som de selv lever under.  Siden PLO tok over de palestinske områdene, har Betlehem mistet flertallet av sine kristne arabere, og i dag er det hovedsakelig muslimer som innvandrer til byen.  Hvor er det blitt av de tusener av kristne som levde der i fred etter at Israel befridde byen fra jordansk okkupasjon i 1967?  Er ikke dette noe denne konferansen burde sette fokus på?

Slik Betlehem nesten ble tømt for kristne under palestinsk kontroll, er også Egypt, Irak og Syria nå på vei til å bli renset for kristne, for første gang siden Jesu disipler forkynte evangeliet i dette området.  Mens de kristne utryddes i Midtøsten, er det et faktum at de fleste høykirkelige bevegelsene forholder seg tause, og noen av dem velger å bruke sin tid til politisk agitasjon mot Israel, det eneste sted i hele Midtøsten hvor kristne lever i fred og utøver sin tro uten hindringer.

Det inntrykket som denne konferansen prøver å skape om at flertallet av kristne arabere støtter Hamas og PLO, er falskt.  Vi kjenner modige røster som tar avstand fra demoniseringspropagandaen mot Israel med livet som innsats.  Den kristne arabiske pastoren fra Beit Eliahu i Haifa, Shmuel Aweida, skrev i sin Facebook om denne konferansen følgende:

» … kan ikke forestille meg apostelen Paulus som deltaker i en slik konferanse (med mindre han kom for å evangelisere) eller som en lærer på en slik skole. … Men ikke alle er naive og velmenende – det lukter av antisemittisme og «anti-israelisme»… Stakkars folk som utsettes for en slik forgiftning… For et misbruk av Jesu navn!».

Det kan være vanskelig for mange av oss å begripe hvordan det er mulig for kristne arabere som daglig blir forfulgt, trakassert og drept av muslimer, å støtte sine overgripere istedenfor å bringe sannheten om situasjonen frem.  Men enda vanskeligere er det å forstå at denne forfalskede og underdanige dhimmi-trelldommen blir støttet av kristne ledere i frie land som Norge.

Slik som mange vestlige land har geopolitiske og økonomiske interesser i Midtøsten, finnes det også politiserte kirkelige organisasjoner med økonomiske interesser i en «fredsindustri» som er blitt viktig for deres offentlig finansierte levebrød.  Løgnen blir da deres verktøy og jødehatet blir en indre drivkraft som de, uten å forstå det, har til felles med de kristnes største fiender, jihadistene.

De kristne som på denne måten støtter islamsk jihad begår i dag de samme feil som de østlige kirkene gjorde i 633 da de støttet de arabiske okkupantene og hjalp dem til å ta Midtøsten, Nord-Afrika, Sudan og deler av Europa innenfor en forholdsvis kort tidsperiode.  Prisen for egoismen og jødehatet i de bysantinske kirkene, var at de ble ofre for egen uforstand.  Vi ser historien gjenta seg.